Bjørn Myhre: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Som arkeologistudent oppdaget Myhre i 1958/1959 [[helleristningene på Aubeberget]] i Stavanger.<ref name=SM59>{{Kilde bok |utgivelsesår=1959 | tittel=Stavanger museum årbok 1959|forlag=Stavanger museum |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081194_001 |side = 3ff}}</ref> |
Som arkeologistudent oppdaget Myhre i 1958/1959 [[helleristningene på Aubeberget]] i Stavanger.<ref name=SM59>{{Kilde bok |utgivelsesår=1959 | tittel=Stavanger museum årbok 1959|forlag=Stavanger museum |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081194_001 |side = 3ff}}</ref> |
||
Bjørn Myhre var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Bjørn Myhre er død",10. oktober 2015 s.55.</ref>Han tok [[magister]]graden i 1964 ved [[Universitetet i Bergen]], med avhandlingen ''Jernalderens bosetningsutvikling i Høyland fjellbygd''. Han var deretter [[konservator]] ved [[Stavanger museum]] 1965–68. I 1968 ble han ansatt som førstekonservator ved [[Universitetsmuseet i Bergen|Historisk museum i Bergen]]. Han var [[professor]] i [[arkeologi]] ved [[Universitetet i Oslo]] 1985–93, direktør ved [[Arkeologisk museum i Stavanger]] 1993–98, og |
Bjørn Myhre var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Bjørn Myhre er død",10. oktober 2015 s.55.</ref>Han tok [[magister]]graden i 1964 ved [[Universitetet i Bergen]], med avhandlingen ''Jernalderens bosetningsutvikling i Høyland fjellbygd''. Han var deretter [[konservator]] ved [[Stavanger museum]] 1965–68. I 1968 ble han ansatt som førstekonservator ved [[Universitetsmuseet i Bergen|Historisk museum i Bergen]]. Han var [[professor]] i [[arkeologi]] ved [[Universitetet i Oslo]] 1985–93, direktør ved [[Arkeologisk museum i Stavanger]] 1993–98, og var deretter tilknyttet museet i Stavanger som seniorforsker til 2011. Myhre var sentral i opprettelsen av tidsskriftet [[Norwegian Archaeological Review]] i 1968, og var i en årrekke redaktør i tidsskriftet. |
||
Gjennom flere sentrale verker var Myhre en av de viktigste pådriverne for utformingen av nyere norsk arkeologi.{{tr}} |
Gjennom flere sentrale verker var Myhre en av de viktigste pådriverne for utformingen av nyere norsk arkeologi.{{tr}} Hans magistergradsavhandling var en radikal fornyer av bosetningsforskningen. I 1976 utkom bind 1 av [[Cappelens Norgeshistorie]] som han skrevet sammen med [[Bente Magnus]]. Hans nytolkninger av [[Borrehaugene]] var begynnelsen på en rekke arbeider om [[kulturminne]]ne som uttrykk for maktstrukturer i landskapet. |
||
Myhre var gift med arkeologen [[Lise Nordenborg]]. Han var bror til [[Eldar Myhre]] og onkel til [[Aslak Sira Myhre]]. |
Myhre var gift med arkeologen [[Lise Nordenborg]]. Han var bror til [[Eldar Myhre]] og onkel til [[Aslak Sira Myhre]]. |
||
Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]] |
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]] |
||
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]] |
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]] |
||
⚫ | |||
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]] |
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]] |
||
[[Kategori:Personer fra Time kommune]] |
[[Kategori:Personer fra Time kommune]] |
||
⚫ |
Siste sideversjon per 8. mai 2025 kl. 19:01
Bjørn Myhre | |||
---|---|---|---|
Ektefelle | Lise Nordenborg |
Bjørn Myhre (født 18. juli 1938 i Time, død 28. september 2015 i Levanger) var en norsk arkeolog.
Som arkeologistudent oppdaget Myhre i 1958/1959 helleristningene på Aubeberget i Stavanger.[1]
Bjørn Myhre var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[2]Han tok magistergraden i 1964 ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen Jernalderens bosetningsutvikling i Høyland fjellbygd. Han var deretter konservator ved Stavanger museum 1965–68. I 1968 ble han ansatt som førstekonservator ved Historisk museum i Bergen. Han var professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo 1985–93, direktør ved Arkeologisk museum i Stavanger 1993–98, og var deretter tilknyttet museet i Stavanger som seniorforsker til 2011. Myhre var sentral i opprettelsen av tidsskriftet Norwegian Archaeological Review i 1968, og var i en årrekke redaktør i tidsskriftet.
Gjennom flere sentrale verker var Myhre en av de viktigste pådriverne for utformingen av nyere norsk arkeologi.[trenger referanse] Hans magistergradsavhandling var en radikal fornyer av bosetningsforskningen. I 1976 utkom bind 1 av Cappelens Norgeshistorie som han skrevet sammen med Bente Magnus. Hans nytolkninger av Borrehaugene var begynnelsen på en rekke arbeider om kulturminnene som uttrykk for maktstrukturer i landskapet.
Myhre var gift med arkeologen Lise Nordenborg. Han var bror til Eldar Myhre og onkel til Aslak Sira Myhre.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Jernalderens bosetningshistorie i Høyland fjellbygd (1972)
- Bente Magnus, Bjørn Myhre (1976). Knut Mykland, red. Norges historie. I. Forhistorien. Fra jegergrupper til høvdingsamfunn. Cappelen. ISBN 82-02034-51-5.
- Gårdsanlegget på Ullandhaug. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge (1980)
- Bjørn Myhre (1981). Sola og Madla i førhistorisk tid. Arkeologisk museum i Stavanger. ISBN 82-90215-36-3.
- Arne Emil Christensen, Anne Stine Ingstad, Bjørn Myhre (1992). Osebergdronningens grav. Schibsted. ISBN 82-51614-23-6.
- Norges landbrukshistorie (bd. 1, med Ingvild Øye, 2002)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Stavanger museum årbok 1959. Stavanger museum. 1959. s. 3ff.
- ↑ Stavanger Aftenblad: "Bjørn Myhre er død",10. oktober 2015 s.55.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske arkeologiprofessorer
- Norske museumsfolk
- Professorer ved Universitetet i Oslo
- Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi
- Museumsdirektører
- Personer fra Stavanger kommune
- Personer fra Time kommune