The Self and Its Brain: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 22:51

The Self and its Brain: An Argument for Interactionism («Selvet og dets hjerne. Et argument for interaksjonisme») er en bok skrevet av filosofen Karl R. Popper og nevrofysiologen John C. Eccles, utgitt i 1977. Forfatterne forsvarer interaksjonismen, dvs. oppfatninga om at kropp og sinn (eller hjernen og jeg-et) gjensidig påvirker hverandre.

Boka er delt i tre deler:

Del I (side 1–224) er skrevet av Popper og er en filosofisk avhandling om selvet og dets rolle. Han skisserer inndelingen i verden 1–3 (kroppen, sinnet, bevissthetsinnholdet) og hvordan denne leder frem til en teori om interaksjonisme. Etter en kritikk av alternative teorier (materialisme, determinisme, epifenomenalisme m.m.) skisserer han kropp–sinn-problemets idéhistorie fra forhistorisk tid til det 20. århundret.
Del II (side 225–421) er skrevet av Eccles og er en nevrologisk avhandling om hjernen og dens funksjoner. De ulike kapitlene handler om hjernebarkens anatomi, bevisste sanseinntrykk, villet bevegelse, innsikter i hjernens funksjon basert på hjerneskader, betydningen av Brocas og Wernickes område for menneskelig språk, selvbevissthet og hukommelse.
Del III (side 423–568) består av tolv dialoger mellom forfatterne. Her drøfter de enigheter og uenigheter seg imellom og implikasjonene av sine og hverandres teorier. Til tross for store forskjeller i faglig bakgrunn og verdensanskuelse (Popper var agnostiker, Eccles teist) ender begge opp med et nokså sammenfallende syn på kropp–sinn-problemet.

Autoritetsdata