Abrasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Reformat 1 URL (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Kannesteinen 01.jpg|right|thumb|250px|''Kannesteinen'' i Vågsøy er et resultat av marin abrasjon, havets slitasje på steinen i strandsonen.<br />{{byline|C. Hill}}]] |
[[Fil:Kannesteinen 01.jpg|right|thumb|250px|''Kannesteinen'' i Vågsøy er et resultat av marin abrasjon, havets slitasje på steinen i strandsonen.<br />{{byline|C. Hill}}]] |
||
| ⚫ | |||
'''Abrasjon''' er [[slitasje]] forårsaket av harde partikler som gjentatte ganger glir på en overflate, og som gir nedknusing eller oppmaling. |
'''Abrasjon''' er [[slitasje]] forårsaket av harde partikler som gjentatte ganger glir på en overflate, og som gir nedknusing eller oppmaling. |
||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
* Abrasjon brukes også når harde partikler glir på en metalloverflate. For rene metaller er abrasjonsmotstanden direkte proporsjonal med hardheten, men ikke for legeringer. Mengde og type partikler har en stor innvirkning på abrasjonsbestandigheten. Erfaringsmessig bør overflaten være minst dobbelt så hard, som det slitende materialet. Abrasjon kan for eksempel skje i et [[galvanisert]] [[ståltau]] der [[sink]] blir slitt av og blir værende inne i tauet, og forsterker slitasjen av galvaniseringen eller om en får sand i et [[Maskin|maskineri]]. |
* Abrasjon brukes også når harde partikler glir på en metalloverflate. For rene metaller er abrasjonsmotstanden direkte proporsjonal med hardheten, men ikke for legeringer. Mengde og type partikler har en stor innvirkning på abrasjonsbestandigheten. Erfaringsmessig bør overflaten være minst dobbelt så hard, som det slitende materialet. Abrasjon kan for eksempel skje i et [[galvanisert]] [[ståltau]] der [[sink]] blir slitt av og blir værende inne i tauet, og forsterker slitasjen av galvaniseringen eller om en får sand i et [[Maskin|maskineri]]. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
==Se også== |
==Se også== |
||
| Linje 20: | Linje 17: | ||
* [[Ventifakt]] |
* [[Ventifakt]] |
||
* [[Slitasje]] |
* [[Slitasje]] |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
Siste sideversjon per 2. mai 2025 kl. 18:59
Foto: C. Hill
Abrasjon er slitasje forårsaket av harde partikler som gjentatte ganger glir på en overflate, og som gir nedknusing eller oppmaling.
Ordet brukes i flere sammenhenger:
- Innen geologi brukes det om nedknusing og oppmaling av fjell, svaberg og bergarter. Det kan skje under transport av vann, is og vind (oftest omtalt som kavitasjon) eller ved forflytning av stein, grus, sand eller leire, med gjentatt gnissing og skraping. Det kan føre til at steiner får runde former i elver og strender.
- Marin abrasjon er et begrep som brukes på havets slitasjon på strand og kystlinje. Steinformasjonen Kannesteinen (bildet) i fjæra på Vågsøy er et eksempel på dette.
- Dental abrasjon er et begrep innen odontologi som brukes for slitasje av tannvev på grunn av gnissing eller sliping.
- Abrasjon brukes også når harde partikler glir på en metalloverflate. For rene metaller er abrasjonsmotstanden direkte proporsjonal med hardheten, men ikke for legeringer. Mengde og type partikler har en stor innvirkning på abrasjonsbestandigheten. Erfaringsmessig bør overflaten være minst dobbelt så hard, som det slitende materialet. Abrasjon kan for eksempel skje i et galvanisert ståltau der sink blir slitt av og blir værende inne i tauet, og forsterker slitasjen av galvaniseringen eller om en får sand i et maskineri.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gjessing, Just (1926–2005) (1978). Norges landformer. Oslo: Universitetsforl. s. 188–193. ISBN 8200017729.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata