Bruker:~2025-46158/sandkasse2

Cesare Rossi (21. september 1887 i Pescia - 9. august 1967 i Roma) var en italiensk fascistleder som senere kom på kant med regimet.

Rossi begynte sin politiske karriere på venstresiden i det italienske sosialistpartiet (PSI) og som skribent for ulike syndikalistiske tidsskrifter. Han forlot imidlertid PSI i 1907 for å tjenestegjøre i den italienske hæren, og meldte seg ikke inn igjen etter demobiliseringen. I stedet omfavnet han syndikalismen, blant annet ved å bli et ledende medlem av Unione Sindacale Italiana. Han meldte seg inn i Fasci di Azione Rivoluzionaria i 1914, og i 1919 hadde dette ført til at han ble medlem av Fasci italiani di combattimento.

Rossi var en ledende skribent i Il Popolo d'Italia, og ble anerkjent som en av Benito Mussolinis nærmeste rådgivere i fascistbevegelsens første tid. Rossi fikk snart rykte på seg for å være moderat, og han spilte en viktig rolle i pasifiseringspakten, en avtale fra 1921 som midlertidig bremset svartskjortenes voldsbruk. I samarbeid med Mussolini utviklet han også en strategi for å forsøke å vinne over venstresiden til en allianse på tvers av klassene. Han ble assisterende sekretær i bevegelsen i 1921 og var en effektiv leder i Toscana, samtidig som han ble medlem av fascistpartiets nasjonale råd og fascismens storråd.

Han var leder for en fascio og en viktig figur i marsjen mot Roma. Etter denne maktovertakelsen ble Rossi utnevnt til direktør for Mussolinis presse- og propagandakontor. Han var også sentral i organiseringen av ikke bare valget i 1924, men også represaliene mot de områdene som hadde forkastet fascismen som fulgte. En potensiell interessekonflikt hadde oppstått i februar 1923 da Mussolini forbød medlemmer av fascistpartiet å involvere seg i frimureri, men forbudet ble til slutt ikke håndhevet ettersom Rossi bare var én av en rekke frimurere som var fremtredende i partiet.

Rossis vei oppover i den fascistiske staten fikk en brå slutt i 1924, da Giacomo Matteotti ble myrdet, da han ble anklaget for å stå bak drapet. Det ble hevdet at Rossi, som hadde fått et raserianfall etter en av de to talene som beseglet Matteottis skjebne, hadde beordret sin stedfortreder Amerigo Dumini til å drepe den sosialistiske stedfortrederen på grunn av hans antifascisme. Hendelsen, som gjorde selv enkelte fascister rasende, førte til splittelse mellom Rossi og Mussolini.

Rossi flyktet til Frankrike og deretter Sveits for å unnslippe rettsforfølgelse, og ble en kritiker av fascismen i sitt eksil. Han ble lurt til å vende tilbake til Italia i 1928, hvor han ble arrestert av fascistisk politi. I 1929 ble han dømt til 30 års fengsel for antifascistisk virksomhet. I 1940 ble Rossi sendt i eksil på øya Ponza frem til desember 1942. I november 1943 ble han arrestert av de allierte. Han ble løslatt i mars 1944. En domstol i Roma dømte senere Rossi til fire år og to måneders fengsel for andre forbrytelser, men han ble raskt benådet. I 1947 ble han arrestert for sin innblanding i drapet på Matteotti. Rossi ble imidlertid frikjent på grunn av utilstrekkelige bevis. Han vendte deretter tilbake til journalistikken og forlot politikken. Han døde i 1967.