Konglomerat (geologi): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} {{Bergart| navn= Konglomerat | bilde=Conglomerate Death Valley NP.jpg | hoved= | gruppe= sedimentær| tetthet= | bruk= | }} '''Konglomerat''' er en sedimentær bergart. Konglomerat består av blokk, stein eller grus, og et matriks sand, silt og/eller leire som er forsteinet. Navnet kommer av latin og betyr ''blanding''. Klastene eller bollene i konglome…)
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 22. apr. 2025 kl. 05:38

Konglomerat
Gruppesedimentær
Liste over bergarter

Konglomerat er en sedimentær bergart. Konglomerat består av blokk, stein eller grus, og et matriks sand, silt og/eller leire som er forsteinet. Navnet kommer av latin og betyr blanding. Klastene eller bollene i konglomeratet er normalt rundede, i motsetning til de angulære som finnes i breksjer. Finnes blant annet i ett smalt belte på noen holmer utenfor ÅkrehamnKarmøy, Rogaland. Ryvingen er største holmen, med grei adkomst med båt fra øst.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det som beskrives under, klassifiseres konglomerater i forhold til kornstørrelsen på bollene, rundingsgrad, og sortering

Tekstur[rediger | rediger kilde]

Parakonglomerater er matriks- (finmateriale) bårne bergarter som inneholder minst 15% sand eller mindre partikler.

Orthokonglomerater er klast-bårne bergarter med mindre enn 15% matriks bestående av sand og finere partikler.

Metamorfose endrer konglomerater til metakonglomerater som kan ha svært avlange og deformerte boller (klaster).

Klastenes sammensetning[rediger | rediger kilde]

Konglomerater klassifiseres på grunnlag av klastenes litologi

  • Monomikt – klaster fra en enkelt bergart
  • Oligomikt – klaster bestående av kun to ulike bergarter
  • Polymikt – Klaster fra tre eller flere bergarter

Sedimentære miljø[rediger | rediger kilde]

Konglomerater avsettes i en rekke ulike sedimentære miljø som kan observeres på jorden i dag.

Dyp marint[rediger | rediger kilde]

Konglomerater kan avsettes dypmarint i forbindelse med massestrømmer.

Grunn marint[rediger | rediger kilde]

Transgressive konglomerater er typisk tynne, og representerer en betydelig endring i miljøet.

Fluviale[rediger | rediger kilde]

Konglomerater avsatt i elver og delta. Forgreinede elveløp vil ha en variasjon i strømingshastighet som vil kunne gi denne typen avsetninger.

Alluviale[rediger | rediger kilde]

Konglomerater avsatt i som viftedelta og alluviale sletter.

Glasiale[rediger | rediger kilde]

Morener kan, dersom de bevares, bli omdannet til konglomerater, kalt tillitt (forsteinet morene).

Smøla finnes en bolle-konglomerat. Her er den saget og med polert overflate.

Se også[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata