Solstein

Kalsitt

For å lese om den aztekiske kalendersteinen, se Solsteinen.

Eksempel på dobbeltbrytning sett gjennom kalsittkrystall.

En solstein, på islandsk og norrønt sólarsteinn var i henhold til de norrøne sagaene et krystall brukt til å finne solas posisjon på himmelen i overskyet vær eller i tåke.

Bakgrunn

Solsteinen er sagnomsust og arkeologer tvilte lenge på at den fantes. Teorien om solsteinens eksistens ble først fremsatt av Thorkild Ramskou i boka Solstenen fra 1967., men hans teori ble skarpt tilbakevist av andre forskere fordi de mente det ville vært både upraktisk og umulig å bruke krystallstein til navigasjon. Nyere forskning viser imidlertid at teorien hans kan stemme.

Solsteinen ble trolig laget av kalsitt eller cordieritt skåret til en terning, mineraler som oppfører seg som et polariseringsfilter. Ved å se gjennom dette, kunne navigatøren i praksis få filtrert bort nok av de høyfrekvente delene av lyset. Siden lavfrekvent lys (rød/gul) brytes vesentlig mindre, kunne solen ses gjennom skydekket. Ved å fange opp solstrålene selv i overskyet vær, kunne de norrøne sjøfarende måle solhøyden og dermed holde stø vestlig eller østlig kurs langs den samme nordlige breddegraden. Dette kan ha bidratt til å muliggjøre de åpenbart rette toktene som ble foretatt mellom Norge og Island i middelalderen.

En stein funnet i 2013 i elven Themsen i vraket av et krigsskip fra 1600-tallet kan være et bevis på at kalsittkrystaller kan ha vært brukt som hjelpemiddel til navigasjon senere i middelalderen.

Eksterne lenker

• https://www.nrk.no/viten/viser-at-solstein-fungerer-1.13062952
• youtube: (engelsk) Video med forklaring på hvordan kalsitt og polarisering virker
• NYtimes: (engelsk) We May Have Found a Fabled Sunstone
• Economist: (engelsk) Viking navigation, Sunstruck - How Norsemen found their way round in cloudy weather

Autoritetsdata