Ragnvald A. Tamber: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
| senere =
| senere =
}}
}}
'''Ragnvald Andreassen Tamber''' (født [[10. april]] [[1913]] i [[Øvre Eiker]], død [[14. september]] [[1973]] i [[Bærum]]<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'', morgenutgaven 19. september 1973, s. 20.</ref>) var en norsk offiser i [[Sjøforsvaret]]. Han er kjent for sin innsats under [[andre verdenskrig]], da han ble dekorert med [[Krigskorset]], Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han i ledelsen i [[Sjøforsvaret]] og endte som [[kontreadmiral]].
'''Ragnvald Andreassen Tamber''' (1913–1973)<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'', morgenutgaven 19. september 1973, s. 20.</ref> var en norsk [[offiser]] i [[Sjøforsvaret]]. Han er kjent for sin innsats under [[andre verdenskrig]], da han ble dekorert med [[Krigskorset]], Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han i ledelsen i [[Sjøforsvaret]] og endte som [[kontreadmiral]].


== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==
⚫
Ragnvald A. Tamber ble sjøoffiser i 1937 og fikk i 1939 [[løytnant]]s grad.<ref name="HvemerHvem64">Bjørn Steenstrup: ''Hvem er hvem? 1964'', Oslo: Aschehoug, 1964, s. 602.</ref>. Under felttoget i Norge i 1940 var han sjef på torpedobåten «Laks»<ref name="NS3" />. Senere kom Tamber seg til [[Storbritannia]] der han gikk inn i de norske styrkene. Tamber kom i tjeneste i det norske motortorpedobåtvåpenet, som ble bygd opp i Storbritannia, og som opererte i Den engelske kanal og senere fra Shetland til norskekysten. Han ble først sjef for MTB og senere for MTB-flotiljen. Han deltok i 1941 han i Lofotraidet.<ref name="HvemerHvem64" /> Samme år kom han til [[Svalbard]], der han av den britiske admiral [[Philip Vian]] ble utnevnt til militærguvernør. I januar 1943 var han sjef for MTB-flotiljen som deltok i aksjonen mot [[Stordø Kisgruber]].<ref>Kjell Pedersen: «Avduker minnestein for dramatisk krigsdag», ''Bergens Tidende'', 15. januar 1993, s. 2.</ref><ref>Kjell Pedersen: «Aksjonen mot Stordø Kisgruber», ''Bergens Tidende'', 15. september 2003, s. 24.</ref> Han ble forfremmet til orlogskaptein i 1944.
Han var gift med Nini Marie Aas. Blant deres barn var lege og major [[Einar Tamber]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Øivind (red.)|artikkel=Tamber, Einar Rolf|tittel=Norges leger|år=1986|utgave=12|forlag=Den norske lægeforening|side=1194–1195|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405030}}</ref>

⚫
Ragnvald A. Tamber ble sjøoffiser i 1937 og fikk i 1939 [[løytnant]]s grad.<ref name="HvemerHvem64">Bjørn Steenstrup: ''Hvem er hvem? 1964'', Oslo: Aschehoug, 1964, s. 602.</ref>. Under felttoget i Norge i 1940 var han sjef på torpedobåten «Laks»<ref name="NS3" />. Senere kom Tamber seg til [[Storbritannia]] der han gikk inn i de norske styrkene. Tamber kom i tjeneste i det norske motortorpedobåtvåpenet, som ble bygd opp i Storbritannia, og som opererte i Den engelske kanal og senere fra Shetland til norskekysten. Han ble først sjef for MTB og senere for MTB-flotiljen. Han deltok i 1941 han i Lofotraidet.<ref name="HvemerHvem64" /> Samme år kom han til [[Svalbard]], der han av den britiske admiral [[Philip Vian]] ble utnevnt til militærguvernør. I januar 1943 var han sjef for MTB-flotiljen som deltok i aksjonen mot [[Stordø Kisgruver]].<ref>Kjell Pedersen: «Avduker minnestein for dramatisk krigsdag», ''Bergens Tidende'', 15. januar 1993, s. 2.</ref><ref>Kjell Pedersen: «Aksjonen mot Stordø Kisgruber», ''Bergens Tidende'', 15. september 2003, s. 24.</ref> Han ble forfremmet til orlogskaptein i 1944.


== Etter krigen ==
== Etter krigen ==
Etter krigen fortsatte Tamber i [[Sjøforsvaret]]. I 1945 gjennomgikk han britisk stabskurs i Greenwich. Han var assisterende [[attaché|marineattaché]] i [[USA]] og [[Canada]] fra 1952 til 1955. I 1954 ble han [[kommandørkaptein]] og i 1956 ble han utnevnt til kommandør og sjef for [[Kysteskadren]].<ref name="HvemerHvem64" /> Tamber tok 1955 til 1956 [[Forsvarets høgskole]].<ref name="HvemerHvem64" /> Han ble i 1959 utnevnt til kontreadmiral. I årene 1959 til 1962 var Tamber nestkommanderende for Sjøforsvaret og fra 1962 til 1966 var han marineattaché i USA. Han satt fra 1962 av også som representant i [[NATO]]s faste militære råd.<ref name="HvemerHvem64" /> I 1966 ble han utnevnt til sjef for [[Sjøforsvarskommando Nord-Norge]] i [[Bodø]], en stilling han hadde til 1970.
Etter krigen fortsatte Tamber i [[Sjøforsvaret]]. I 1945 gjennomgikk han britisk stabskurs i Greenwich. Han var assisterende [[attaché|marineattaché]] i [[USA]] og [[Canada]] fra 1952 til 1955. I 1954 ble han [[kommandørkaptein]] og i 1956 ble han utnevnt til kommandør og sjef for [[Kysteskadren]].<ref name="HvemerHvem64" /> Tamber tok 1955 til 1956 [[Forsvarets høgskole]].<ref name="HvemerHvem64" /> Han ble i 1959 utnevnt til kontreadmiral. I årene 1959 til 1962 var Tamber nestkommanderende for Sjøforsvaret og fra 1962 til 1966 var han marineattaché i USA. Han satt fra 1962 av også som representant i [[NATO]]s faste militære råd.<ref name="HvemerHvem64" /> I 1966 ble han utnevnt til sjef for [[Sjøforsvarskommando Nord-Norge]] i [[Bodø]], en stilling han hadde til 1971.<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Admiral Tamber er død|utgivelsessted=Bodø|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19730918_64_215_1|side=|avis=Nordlands Framtid|dato=1973-09-18}}</ref>


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Løytnant Tamber ble i statsråd 19. juni 1942 tildelt [[Krigskorset]] «For dyktig ledelse av sitt fartøy - M.T.B. 6 - under operasjoner i den Engelske Kanal sommeren og høsten 1940 og for ypperlig utnyttelse av sitt fartøy og mannskap under angrep på Calais havn mellom 8. og 9. september 1940.»<ref>Erik Gjems-Onstad: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV54 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: s. 52.</ref> Han ble også hedret med [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'', Oslo: Dreyer 1995, s. 199.</ref>, [[Krigsmedaljen]], [[Deltagermedaljen]] med rosett og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Av britene ble Tamber dekorert med [[Distinguished Service Cross]], [[Defence Medal]], [[1939–1945 Star]] og [[Atlantic Star]] med rosett.
Løytnant Tamber ble i statsråd 19. juni 1942 tildelt [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]] «For dyktig ledelse av sitt fartøy – M.T.B. 6 – under operasjoner i den Engelske Kanal sommeren og høsten 1940 og for ypperlig utnyttelse av sitt fartøy og mannskap under angrep på Calais havn mellom 8. og 9. september 1940.»<ref>Erik Gjems-Onstad: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV54 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: s. 52.</ref> Han ble også hedret med [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'', Oslo: Dreyer 1995, s. 199.</ref>, [[Krigsmedaljen]], [[Deltagermedaljen]] med rosett og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Av britene ble Tamber dekorert med [[Distinguished Service Cross]], [[Defence Medal]], [[1939–1945 Star]] og [[Atlantic Star]] med rosett. Av USA hadde han blitt hedret med [[Legion of Merit]].<ref name=":0" />


{{Krigsutmerkelser
{{Krigsutmerkelser
Linje 35: Linje 33:
|{{Stripe| Atlantic Star|lenke=Atlantic Star|bilde=Atlantic Star w clasp BAR.svg}}
|{{Stripe| Atlantic Star|lenke=Atlantic Star|bilde=Atlantic Star w clasp BAR.svg}}
}}
}}

== Familie ==
Ragnvald A. Tamber var gift med Nini Marie Aas som tjenestegjorde som sykepleier i [[sjøforsvaret]] i Storbritannia under andre verdenskrig . Blant deres barn var lege og major [[Einar Tamber]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405030|tittel=Norges leger|forfatter=Larsen, Øivind (red.)|forlag=Den norske lægeforening|år=1986|utgave=12|side=1194–1195|artikkel=Tamber, Einar Rolf}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 55: Linje 56:
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:1939-1945 Star]]
[[Kategori:1939–1945 Star]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]

Siste sideversjon per 9. apr. 2025 kl. 05:57

Ragnvald A. Tamber
BeskjeftigelseOffiser
UtmerkelserKrigskorset med sverd
St. Olavsmedaljen med ekegren,
Krigsmedaljen,
Deltagermedaljen med rosett,
Haakon VIIs 70-årsmedalje,
Distinguished Service Cross,
Defence Medal,
1939–1945 Star
Atlantic Star
TroskapNorges flagg Norge
Tjenestetid1939–1973
EnhetSjøforsvaret

Ragnvald Andreassen Tamber (1913–1973)[1] var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han i ledelsen i Sjøforsvaret og endte som kontreadmiral.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ragnvald A. Tamber ble sjøoffiser i 1937 og fikk i 1939 løytnants grad.[2]. Under felttoget i Norge i 1940 var han sjef på torpedobåten «Laks»[3]. Senere kom Tamber seg til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Tamber kom i tjeneste i det norske motortorpedobåtvåpenet, som ble bygd opp i Storbritannia, og som opererte i Den engelske kanal og senere fra Shetland til norskekysten. Han ble først sjef for MTB og senere for MTB-flotiljen. Han deltok i 1941 han i Lofotraidet.[2] Samme år kom han til Svalbard, der han av den britiske admiral Philip Vian ble utnevnt til militærguvernør. I januar 1943 var han sjef for MTB-flotiljen som deltok i aksjonen mot Stordø Kisgruber.[4][5] Han ble forfremmet til orlogskaptein i 1944.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte Tamber i Sjøforsvaret. I 1945 gjennomgikk han britisk stabskurs i Greenwich. Han var assisterende marineattaché i USA og Canada fra 1952 til 1955. I 1954 ble han kommandørkaptein og i 1956 ble han utnevnt til kommandør og sjef for Kysteskadren.[2] Tamber tok 1955 til 1956 Forsvarets høgskole.[2] Han ble i 1959 utnevnt til kontreadmiral. I årene 1959 til 1962 var Tamber nestkommanderende for Sjøforsvaret og fra 1962 til 1966 var han marineattaché i USA. Han satt fra 1962 av også som representant i NATOs faste militære råd.[2] I 1966 ble han utnevnt til sjef for Sjøforsvarskommando Nord-Norge i Bodø, en stilling han hadde til 1971.[6]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Løytnant Tamber ble i statsråd 19. juni 1942 tildelt Krigskorset med sverd «For dyktig ledelse av sitt fartøy – M.T.B. 6 – under operasjoner i den Engelske Kanal sommeren og høsten 1940 og for ypperlig utnyttelse av sitt fartøy og mannskap under angrep på Calais havn mellom 8. og 9. september 1940.»[7] Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren[8], Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble Tamber dekorert med Distinguished Service Cross, Defence Medal, 1939–1945 Star og Atlantic Star med rosett. Av USA hadde han blitt hedret med Legion of Merit.[6]

Utmerkelser

Krigskorset

St. Olavsmedaljen med ekegren
Krigsmedaljen
Deltagermedaljen med rosett
Haakon VIIs 70-årsmedalje

Distinguished Service Cross
Defence Medal
1939–1945 Star
Atlantic Star

Familie[rediger | rediger kilde]

Ragnvald A. Tamber var gift med Nini Marie Aas som tjenestegjorde som sykepleier i sjøforsvaret i Storbritannia under andre verdenskrig . Blant deres barn var lege og major Einar Tamber.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Dødsannonse i Aftenposten, morgenutgaven 19. september 1973, s. 20.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1964, Oslo: Aschehoug, 1964, s. 602.
  3. ↑ Erik Anker Steen (1956). Norges sjøkrig 1940-1945. 3 : Sjøforsvarets kamper og virke på Vestlandet og i Trøndelag i 1940. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 26. 
  4. ↑ Kjell Pedersen: «Avduker minnestein for dramatisk krigsdag», Bergens Tidende, 15. januar 1993, s. 2.
  5. ↑ Kjell Pedersen: «Aksjonen mot Stordø Kisgruber», Bergens Tidende, 15. september 2003, s. 24.
  6. ↑ 6,0 6,1 «Admiral Tamber er død». Nordlands Framtid. Bodø. 18. september 1973. 
  7. ↑ Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: s. 52.
  8. ↑ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 199.
  9. ↑ Larsen, Øivind (red.) (1986). «Tamber, Einar Rolf». Norges leger (12 utg.). Den norske lægeforening. s. 1194–1195. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ragnvald_A._Tamber&oldid=531608»