Nils Christie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| ektefelle = 1. Vigdis Margit Moe (skilt) <br /> 2. [[Hedda Giertsen]]
| ektefelle = 1. Vigdis Margit Moe (skilt) <br /> 2. [[Hedda Giertsen]]
}}
}}
'''Nils Christie''' (1928–2015)<ref>[http://www.jus.uio.no/ikrs/om/aktuelt/aktuelle-saker/2015/nils-christie-har-gatt-bort.html Nils Christie har gått bort] {{Wayback|url=http://www.jus.uio.no/ikrs/om/aktuelt/aktuelle-saker/2015/nils-christie-har-gatt-bort.html|date=20150528135935}}, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015</ref> var en norsk [[sosiolog]] og [[kriminolog]]. Han var [[professor]] i kriminologi ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]].
'''Nils Christie''' (1928–2015)<ref name=":4">[http://www.jus.uio.no/ikrs/om/aktuelt/aktuelle-saker/2015/nils-christie-har-gatt-bort.html Nils Christie har gått bort] {{Wayback|url=http://www.jus.uio.no/ikrs/om/aktuelt/aktuelle-saker/2015/nils-christie-har-gatt-bort.html|date=20150528135935}}, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015</ref> var en norsk [[sosiolog]] og [[kriminolog]]. Han var [[professor]] i kriminologi ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]].


Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en [[nestor]] i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.<ref name=":0">{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med [[konfliktråd|konfliktrådprinsippets]] «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.<ref>konfliktraadet.no [http://www.konfliktraadet.no/gjenopprettende-prosesser-i-mekling.311342.no.html Gjenopprettende prosesser i mekling] 10.02.2014</ref> Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.<ref name="Minneord i 2015">[[Bernt Hagtvet]]: «Ein klok drøymar.» Minneord i ''Dag og Tid'', 29. mai 2015.</ref>
Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en [[nestor]] i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.<ref name=":0">{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med [[konfliktråd|konfliktrådprinsippets]] «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.<ref>konfliktraadet.no [http://www.konfliktraadet.no/gjenopprettende-prosesser-i-mekling.311342.no.html Gjenopprettende prosesser i mekling] 10.02.2014</ref> Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og bøker av ham er oversatt til en rekke språk.<ref name="Minneord i 2015">[[Bernt Hagtvet]]: «Ein klok drøymar.» Minneord i ''Dag og Tid'', 29. mai 2015.</ref>


Ved siden av sosiolog [[Thomas Mathiesen]], omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken ''50 Key Thinkers in Criminology'' (Routledge, 2009).<ref>{{Kilde www|url=https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/02/mellom-verdas-viktigaste-kriminologar.html|tittel=Mellom verdas viktigaste kriminologar|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
Ved siden av sosiolog [[Thomas Mathiesen]], omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken ''50 Key Thinkers in Criminology'' (Routledge, 2009).<ref>{{Kilde www|url=https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/02/mellom-verdas-viktigaste-kriminologar.html|tittel=Mellom verdas viktigaste kriminologar|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
Linje 15: Linje 15:
== Virke ==
== Virke ==
=== Tidlig karriere ===
=== Tidlig karriere ===
Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i ''[[VG|Verdens Gang]]'' allerede i 1947-1948, samt virket i sin studietid som [[Frilanser|frilansjournalist]].<ref name=":3">[https://www.nb.no/items/b330fa8cc2ff6d3a59913b0eb34eae55?page=17&searchText=%22nils%20christie%22 Sundbø, Svein: Nils Christie : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999.]</ref> Han tok [[magister]]graden i [[sosiologi]] i 1953 med avhandlingen ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'', og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer.<ref name=":0" /> Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i [[Norsk sosiologisk kanon|norsk sosiologisk kanon]] i 2010.<ref>sv.uio.no [http://www.sv.uio.no/iss/om/aktuelt/2010/kanon-bilder-video.html Nils Christie i norsk sosiologisk kanon] 03.06.2010</ref> Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under [[andre verdenskrig]], og bygget på Christies egne intervjuer med et stort antall av fangevokterne.<ref name=":0" /><ref name=":3" /> I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de greide ikke å se fangene som mennesker.<ref name="Johansen">Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). ''Morgenbladet'', 5. juni 2015, s.28.</ref> Christie konkluderte med at fangevokterne i grunnen var vanlige personer, men at vanlige personer kan bli ledet til å handle grusomt under særlig uheldige kombinasjoner av omstendigheter.<ref name=":3" />
Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i ''[[VG|Verdens Gang]]'' allerede i 1947-1948, samt virket i sin studietid som [[Frilanser|frilansjournalist]].<ref name=":3">[https://www.nb.no/items/b330fa8cc2ff6d3a59913b0eb34eae55?page=17&searchText=%22nils%20christie%22 Sundbø, Svein: Nils Christie : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999.]</ref>

Christie tok [[magister]]graden i [[sosiologi]] i 1952 med avhandlingen ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'', og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer.<ref name=":0" /> Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i [[norsk sosiologisk kanon]] i 2010.<ref>sv.uio.no [http://www.sv.uio.no/iss/om/aktuelt/2010/kanon-bilder-video.html Nils Christie i norsk sosiologisk kanon] 03.06.2010</ref> Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under [[andre verdenskrig]], og bygget på Christies egne intervjuer med et stort antall av fangevokterne.<ref name=":0" /><ref name=":3" /> I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de greide ikke å se fangene som mennesker.<ref name="Johansen">Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). ''Morgenbladet'', 5. juni 2015, s.28.</ref> Christie konkluderte med at fangevokterne i grunnen var vanlige personer, men at vanlige personer kan bli ledet til å handle grusomt under særlig uheldige kombinasjoner av omstendigheter.<ref name=":3" />
=== Forskning og yrkesliv ===
=== Forskning og yrkesliv ===
Christie ble [[dr.philos]]. i [[1959]] på avhandlingen ''Unge norske lovovertredere''.<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Samme år, i 1959, ble han [[dosent]] i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han Norges første professor i kriminologi.<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> I en rekke år var han bestyrer ved [[Institutt for kriminologi og strafferett]] ved Universitetet i Oslo.
Christie ble [[dr.philos]]. i [[1959]] på avhandlingen ''Unge norske lovovertredere''.<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Samme år, i 1959, ble han [[dosent]] i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han Norges første professor i kriminologi.<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> I en rekke år var han bestyrer ved [[Institutt for kriminologi og strafferett]] ved Universitetet i Oslo.


Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av [[cannabis]], i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Han ble regnet som en av de viktigste representantene bak retningen innen kriminalpolitikken som ønsker å avskaffe straff som reaksjonsform. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet [[løsgjengerloven]], paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=99-102|kapittel=|sitat=}}</ref> Christies sosiologiske hovedverk, ''Hvor tett et samfunn?'' (1975) og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Han demonstrerte mot [[Altautbyggingen]] under ulike aksjoner i 1979-1981.<ref name="Johansen" />
Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av [[cannabis]], i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Han ble regnet som en av de viktigste representantene bak retningen innen kriminalpolitikken som ønsker å avskaffe [[straff]] som reaksjonsform. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet [[løsgjengerloven]], paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=99-102|kapittel=|sitat=}}</ref> Christies sosiologiske hovedverk, ''Hvor tett et samfunn?'' (1975) og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for [[Inger Louise Valle|kriminalmeldingen i 1978]].<ref>{{NBL|Nils_Christie}}</ref> Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti [[grunnprinsipp]]ene for norsk politi som fremdeles (2024) er relevante for politivirksomhet i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://pf.no/temaomrader/grunnprinsipper-for-norsk-politi|tittel=Grunnprinsipper for norsk politi|besøksdato=2025-02-02|språk=en-US|verk=Politiets Fellesforbund}}</ref>


I tillegg til sin akademiske virksomhet, utmerket Christie seg for sin politiske [[aktivisme]] og demonstrerte bl.a. mot [[Altautbyggingen]] under ulike aksjoner i 1979-1981.<ref name="Johansen" />
⚫
Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/02/til_minne_om_nils_christie_|tittel=Til minne om Nils Christie|besøksdato=2019-06-20|forfattere=|dato=2015-07-01|forlag=Nordisk politiforskning|sitat=}}</ref> og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i [[Oxford]], [[Berkeley]] og [[Jerusalem]].<ref name=":0" /> Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 14 bøker, deriblant ''Tvangsarbeid og alkoholbruk'' (1960), læreboken ''Kriminalsosiologi'' (1965), ''Hvis skolen ikke fantes'' (1971) og artikkelsamlingen ''Som folk flest'' (1978).<ref name=":0" /> Hans bøker er blitt oversatt til over 20 språk.<ref>h[ttps://www.uniforum.uio.no/nyheter/2015/05/nils-christie-er-dod-87-ar-gammel.html «Nils Christie er død, 87 år gammel.» Uniforum]</ref>

⚫
Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/02/til_minne_om_nils_christie_|tittel=Til minne om Nils Christie|besøksdato=2019-06-20|forfattere=|dato=2015-07-01|forlag=Nordisk politiforskning|sitat=}}</ref> og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i [[Oxford]], [[Berkeley]] og [[Jerusalem]].<ref name=":0" /> Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 14 bøker, deriblant ''Tvangsarbeid og alkoholbruk'' (1960), læreboken ''Kriminalsosiologi'' (1965), ''Hvis skolen ikke fantes'' (1971) og artikkelsamlingen ''Som folk flest'' (1978).<ref name=":0" /> Internasjonalt er boken ''Pinens begrensing'' (1981) blant Christies mest kjente verk, som i Norge kom ut i sitt 6. opplag i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/sider_fra_pinensbegrensning-001-128?fr=sODQyZDQ4NTQ1MjM|tittel=Pinens begrensning|besøksdato=2025-02-26|språk=en|verk=issuu}}</ref> Blant hans senere bøker tilhører ''En passende mengde kriminalitet'' (2004) og ''Små ord for store spørsmål'' (2009). Hans bøker er blitt oversatt til over 20 språk og flere av dem er blitt gjenutgitt i reviderte utgaver.<ref>h[ttps://www.uniforum.uio.no/nyheter/2015/05/nils-christie-er-dod-87-ar-gammel.html «Nils Christie er død, 87 år gammel.» Uniforum]</ref>

Christie deltok fremdeles i offfentlige debatter og diskusjoner om samfunnsrelaterte spørsmål kun få uker før sin bortgang i 2015.<ref name=":4" />


== Tenkning og engasjement ==
== Tenkning og engasjement ==
Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den ''sosiale avstanden'' i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».<ref name=":1" /> Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i ''strafferettens domene'', så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).<ref name=":1" /> I stedet for ''sekundærkontroll'' talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. [[Rettsvitenskap|Jussen]] ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nils Christie|tittel=Konflikt som eiendom|publikasjon=Tidsskrift for rettsvitenskap|url=|dato=1977}}</ref>
Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den ''sosiale avstanden'' i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».<ref name=":1" /> Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i ''strafferettens domene'', så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).<ref name=":1" /> I stedet for ''sekundærkontroll'' talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. [[Rettsvitenskap|Jussen]] ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nils Christie|tittel=Konflikt som eiendom|publikasjon=Tidsskrift for rettsvitenskap|url=|dato=1977}}</ref> I flere av sine verk kritiserte han også begrepet «kriminalitet».<ref>{{Kilde avis|tittel=Nils Christie: Empty the Prisons|url=https://www.wired.com/2009/09/ff-smartlist-christie/|avis=Wired|besøksdato=2025-02-23|issn=1059-1028|språk=en-US|fornavn=WIRED|etternavn=Staff}}</ref>


I ''Hvor tett et samfunn?'' utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på.<ref name=":0" /> I samme bok fremla han en teori om at nedgang i kriminalitet i et moderne samfunn ikke skyldes at mennesker er blitt «snillere» og viser mer hensyn til hverandres «ære» enn før,<ref name=":3" /> men heller det motsatte, altså at æresbegreper er blitt mindre viktige og at mennesker derfor har mindre grunn til å klage på ærekrenkelse. Christie drøfter videre hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for et samfunn å utvikles i en retning «der andres mening ikke betyr noe.»<ref name=":3" />
I ''Hvor tett et samfunn?'' utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på.<ref name=":0" /> I samme bok fremla han en teori om at nedgang i kriminalitet i et moderne samfunn ikke skyldes at mennesker er blitt «snillere» og viser mer hensyn til hverandres «ære» enn før,<ref name=":3" /> men heller det motsatte, altså at æresbegreper er blitt mindre viktige og at mennesker derfor har mindre grunn til å klage på ærekrenkelse. Christie drøfter videre hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for et samfunn å utvikles i en retning «der andres mening ikke betyr noe.»<ref name=":3" />

Blant Christies andre sentrale teoretiske bidrag er hans analyse om «det ideelle offer» (1986), som omhandlet samfunnets typiske forventning om [[Fornærmet (straffesak)|fornærmede]] i straffesaker.<ref>{{Kilde www|url=https://laeringsplatform.offerraadgivning.dk/library/the-ideal-victim/|tittel=The Ideal Victim – OID's LÆRINGSPLATFORM|besøksdato=2025-02-23|språk=da-DK}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Ideal Victim by Nils Christie|url=https://www.cambridge.org/core/books/abs/revisiting-the-ideal-victim/ideal-victim-by-nils-christie/5BFBD34CA460E7AC3370F8168FB1498B|utgiver=Bristol University Press|oppslagsverk=Revisiting the 'Ideal Victim': Developments in Critical Victimology|dato=2018|besøksdato=2025-02-23|isbn=978-1-4473-3915-1|side=11–24|redaktørfornavn=Marian|redaktøretternavn=Duggan}}</ref>


== Utmerkelser og ettermæle ==
== Utmerkelser og ettermæle ==
Linje 38: Linje 46:
== Bibliografi (utvalg) ==
== Bibliografi (utvalg) ==


=== Bøker av Nils Christie (førsteutgaver) ===
=== Bøker av Nils Christie ===
'''Norskspråklige førsteutgaver'''
* 1952: ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire''
* 1952: ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'' ([[Master of Arts|M.A.]]; i bokform 1972)
* 1960: ''Tvangsarbeid og alkoholbruk''
* 1960: ''Tvangsarbeid og alkoholbruk''
* 1960: ''Unge norske lovovertredere''
* 1960: ''Unge norske lovovertredere''
* 1962: ''Alkoholvaner blant storbyungdom''
* 1962: ''Alkoholvaner blant storbyungdom''
* 1965: ''Kriminalsosiologi''
* 1965: ''Kriminalsosiologi''
* 1966: ''Kriminalitet og samfunn: Artikler og foredrag''
* 1966: ''Kriminalitet og samfunn: Artikler og foredrag'' (med [[Johs. Andenæs]] og [[Anders Bratholm]])
* 1971: ''Hvis skolen ikke fantes''
* 1971: ''Hvis skolen ikke fantes''
* 1975: ''Hvor tett et samfunn?''
* 1975: ''Hvor tett et samfunn?''
* 1978: ''Som folk flest. Artikler''
* 1978: ''Som folk flest. Artikler''
* 1981: ''Pinens begrensning''
* 1981: ''Pinens begrensning''
* 1985: ''Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden'' (sammen med Kettil Bruun)
* 1985: ''Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden'' (med [[Kettil Bruun]])
* 1989: ''Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker''
* 1989: ''Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker''
* 1993: ''Kriminalitetskontroll som industri''
* 1993: ''Kriminalitetskontroll som industri''

Siste sideversjon per 8. apr. 2025 kl. 13:46

Nils Christie
Ektefelle1. Vigdis Margit Moe (skilt)
2. Hedda Giertsen

Nils Christie (1928–2015)[1] var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[2] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktrådprinsippets «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[3] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og bøker av ham er oversatt til en rekke språk.[4]

Ved siden av sosiolog Thomas Mathiesen, omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[6] Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1.[7] Christies foreldre hadde giftet seg i 1925.[7] Han hadde en yngre bror og søster.[7]

Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[8] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[9]

Virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i Verdens Gang allerede i 1947-1948, samt virket i sin studietid som frilansjournalist.[10]

Christie tok magistergraden i sosiologi i 1952 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire, og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer.[2] Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[11] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig, og bygget på Christies egne intervjuer med et stort antall av fangevokterne.[2][10] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de greide ikke å se fangene som mennesker.[12] Christie konkluderte med at fangevokterne i grunnen var vanlige personer, men at vanlige personer kan bli ledet til å handle grusomt under særlig uheldige kombinasjoner av omstendigheter.[10]

Forskning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[13] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han Norges første professor i kriminologi.[14] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[15] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Han ble regnet som en av de viktigste representantene bak retningen innen kriminalpolitikken som ønsker å avskaffe straff som reaksjonsform. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[16] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975) og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[17] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti grunnprinsippene for norsk politi som fremdeles (2024) er relevante for politivirksomhet i Norge.[18]

I tillegg til sin akademiske virksomhet, utmerket Christie seg for sin politiske aktivisme og demonstrerte bl.a. mot Altautbyggingen under ulike aksjoner i 1979-1981.[12]

Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[19] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[2] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 14 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[2] Internasjonalt er boken Pinens begrensing (1981) blant Christies mest kjente verk, som i Norge kom ut i sitt 6. opplag i 2022.[20] Blant hans senere bøker tilhører En passende mengde kriminalitet (2004) og Små ord for store spørsmål (2009). Hans bøker er blitt oversatt til over 20 språk og flere av dem er blitt gjenutgitt i reviderte utgaver.[21]

Christie deltok fremdeles i offfentlige debatter og diskusjoner om samfunnsrelaterte spørsmål kun få uker før sin bortgang i 2015.[1]

Tenkning og engasjement[rediger | rediger kilde]

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[19] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[19] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[22] I flere av sine verk kritiserte han også begrepet «kriminalitet».[23]

I Hvor tett et samfunn? utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på.[2] I samme bok fremla han en teori om at nedgang i kriminalitet i et moderne samfunn ikke skyldes at mennesker er blitt «snillere» og viser mer hensyn til hverandres «ære» enn før,[10] men heller det motsatte, altså at æresbegreper er blitt mindre viktige og at mennesker derfor har mindre grunn til å klage på ærekrenkelse. Christie drøfter videre hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for et samfunn å utvikles i en retning «der andres mening ikke betyr noe.»[10]

Blant Christies andre sentrale teoretiske bidrag er hans analyse om «det ideelle offer» (1986), som omhandlet samfunnets typiske forventning om fornærmede i straffesaker.[24][25]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Christie ble i 1996 utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som «en av verdens førende og best kjente kriminologer.»[2] Han mottok Fritt Ord-prisen i 2001, og Norsk sosiologforenings hederspris i 2005. I 2010 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

«Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.»

Bernt Hagtvet[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bøker av Nils Christie[rediger | rediger kilde]

Norskspråklige førsteutgaver

  • 1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire (M.A.; i bokform 1972)
  • 1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk
  • 1960: Unge norske lovovertredere
  • 1962: Alkoholvaner blant storbyungdom
  • 1965: Kriminalsosiologi
  • 1966: Kriminalitet og samfunn: Artikler og foredrag (med Johs. Andenæs og Anders Bratholm)
  • 1971: Hvis skolen ikke fantes
  • 1975: Hvor tett et samfunn?
  • 1978: Som folk flest. Artikler
  • 1981: Pinens begrensning
  • 1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (med Kettil Bruun)
  • 1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker
  • 1993: Kriminalitetskontroll som industri
  • 2004: En passende mengde kriminalitet
  • 2009: Små ord for store spørsmål

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 Nils Christie har gått bort Arkivert 28. mai 2015 hos Wayback Machine., Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  3. ↑ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
  4. ↑ 4,0 4,1 Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
  5. ↑ «Mellom verdas viktigaste kriminologar». 
  6. ↑ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Norsk slektskalender - Bind 2. Norsk Slektshistorisk Forening. 1951. s. 49. 
  8. ↑ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  9. ↑ Adagio og sirener over Christies båre
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 Sundbø, Svein: Nils Christie : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999.
  11. ↑ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
  12. ↑ 12,0 12,1 Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
  13. ↑ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  14. ↑ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  15. ↑ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  16. ↑ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102. 
  17. ↑ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  18. ↑ «Grunnprinsipper for norsk politi». Politiets Fellesforbund (på English). Besøkt 2. februar 2025. 
  19. ↑ 19,0 19,1 19,2 «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019. 
  20. ↑ «Pinens begrensning». issuu (på English). Besøkt 26. februar 2025. 
  21. ↑ h[ttps://www.uniforum.uio.no/nyheter/2015/05/nils-christie-er-dod-87-ar-gammel.html «Nils Christie er død, 87 år gammel.» Uniforum]
  22. ↑ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap. 
  23. ↑ Staff, WIRED. «Nils Christie: Empty the Prisons». Wired (på English). ISSN 1059-1028. Besøkt 23. februar 2025. 
  24. ↑ «The Ideal Victim – OID's LÆRINGSPLATFORM» (på dansk). Besøkt 23. februar 2025. 
  25. ↑ Duggan, Marian, red. (2018). «The Ideal Victim by Nils Christie». Revisiting the 'Ideal Victim': Developments in Critical Victimology. Bristol University Press. s. 11–24. ISBN 978-1-4473-3915-1. Besøkt 23. februar 2025. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
  • Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Nils_Christie&oldid=528120»