Anders Ekanger: Forskjell mellom sideversjoner
m (bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
|||
'''Anders Kornelius Ekanger ''' (1902–1993) var en norsk motstandsmann. Han var sentral i utgivelsen av [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]s [[illegale aviser|illegale avis]] ''[[Radio-nytt]]''.<ref>Side 192. [[Hans Luihn]]: ''Den frie hemmelige pressen'', Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5</ref> |
|||
| ⚫ | Ekanger ble tatt av [[Gestapo]] i 1944 ved [[Bryn stasjon]] i Oslo, der han skulle treffe to kurerer. Han hadde med den illegale avisa fra en hytte på [[Høybråten]], der den ble produsert. Ekanger ble tatt med ryggsekken full av aviser og en avispakke i hver hånd. Ved pågripelsen klarte han imidlertid å smugle revolveren han bar innunder setet i bilen han ble stuet inn i. Han ble utsatt for omfattende tortur på [[Victoria Terrasse]]. Etter mishandlingen ble han båret ned i den samme bilen, da tyskerne ville kjøre ham ut for å finne hytta. Da de to [[Statspolitiet|stapo]]-folkene som voktet han et øyeblikk gikk ut av bilen klarte han å lirke fram våpenet. Han skjøt begge, kapret en sykkel fra en forbipasserende og unnslapp.<ref>Side 62-63, side 109. Hans Luihn: ''Det fjerde våpen''. Universitetsforlaget (1981).</ref> |
||
Ekanger ble født på [[Dale]] [[5. oktober]] [[1902]], men flyttet med familien til [[Rjukan]] da faren begynte som industriarbeider. Som ung mann var Anders Ekanger i [[Frelsesarmeen]], også noen år som offiser. Vanskelig økonomi gjorde at Ekanger etterhvert måtte gi opp karrieren i Frelsesarmeen.<ref name="nitti" /> |
|||
| ⚫ | Da krigen kom til Norge gikk Ekanger ikke inn i væpnet motstandskamp, på grunn av bakgrunnen sin som tidligere [[pasifisme|pasifist]]. Han bidro derimot i det illegale arbeidet med å produsere og distribuere aviser.<ref name="nitti" /> Ekanger ble tatt av [[Gestapo]] i 1944 ved [[Bryn stasjon]] i Oslo, der han skulle treffe to kurerer. Han hadde med den illegale avisa fra en hytte på [[Høybråten]], der den ble produsert. Ekanger ble tatt med ryggsekken full av aviser og en avispakke i hver hånd. Ved pågripelsen klarte han imidlertid å smugle revolveren han bar innunder setet i bilen han ble stuet inn i. Han ble utsatt for omfattende tortur på [[Victoria Terrasse]]. Etter mishandlingen ble han båret ned i den samme bilen, da tyskerne ville kjøre ham ut for å finne hytta. Da de to [[Statspolitiet|stapo]]-folkene som voktet han et øyeblikk gikk ut av bilen klarte han å lirke fram våpenet. Han skjøt begge, kapret en sykkel fra en forbipasserende og unnslapp.<ref>Side 62-63, side 109. Hans Luihn: ''Det fjerde våpen''. Universitetsforlaget (1981).</ref> |
||
Han var så svekket av mishandlingen at han knapt kom rundt første svingen i veien. Der slepte han med sykkelen bak noe buskas. Det reddet ham sannsynligvis, da tyskerne trodde han var kommet lenger unna. Ekanger klarte å ta seg fram til folk som sørget for legehjelp, og kom seg etter en tid såpass at han kunne fraktes til Sverige. |
Han var så svekket av mishandlingen at han knapt kom rundt første svingen i veien. Der slepte han med sykkelen bak noe buskas. Det reddet ham sannsynligvis, da tyskerne trodde han var kommet lenger unna. Ekanger klarte å ta seg fram til folk som sørget for legehjelp, og kom seg etter en tid såpass at han kunne fraktes til Sverige. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
Anders Ekanger var far til [[Kai Ekanger]]. |
|||
{{stubb}} |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
<ref name="nitti">Omtale i ''Arbeiderbladet'' 5. oktober 1992, i forbindelse med nittiårsdagen.</ref> |
|||
</references> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
| Linje 13: | Linje 19: | ||
{{Portal|andre verdenskrig}} |
{{Portal|andre verdenskrig}} |
||
{{STANDARDSORTERING:Ekanger, Anders}} |
{{STANDARDSORTERING:Ekanger, Anders Kornelius }} |
||
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]] |
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]] |
||
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]] |
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]] |
||
[[Kategori:Frelsesarméoffiserer]] |
|||
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]] |
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]] |
||
Siste sideversjon per 8. apr. 2025 kl. 07:12
| Anders Ekanger |
|---|
Anders Kornelius Ekanger (1902–1993) var en norsk motstandsmann. Han var sentral i utgivelsen av NKPs illegale avis Radio-nytt.[1]
Ekanger ble født på Dale 5. oktober 1902, men flyttet med familien til Rjukan da faren begynte som industriarbeider. Som ung mann var Anders Ekanger i Frelsesarmeen, også noen år som offiser. Vanskelig økonomi gjorde at Ekanger etterhvert måtte gi opp karrieren i Frelsesarmeen.[2]
Da krigen kom til Norge gikk Ekanger ikke inn i væpnet motstandskamp, på grunn av bakgrunnen sin som tidligere pasifist. Han bidro derimot i det illegale arbeidet med å produsere og distribuere aviser.[2] Ekanger ble tatt av Gestapo i 1944 ved Bryn stasjon i Oslo, der han skulle treffe to kurerer. Han hadde med den illegale avisa fra en hytte på Høybråten, der den ble produsert. Ekanger ble tatt med ryggsekken full av aviser og en avispakke i hver hånd. Ved pågripelsen klarte han imidlertid å smugle revolveren han bar innunder setet i bilen han ble stuet inn i. Han ble utsatt for omfattende tortur på Victoria Terrasse. Etter mishandlingen ble han båret ned i den samme bilen, da tyskerne ville kjøre ham ut for å finne hytta. Da de to stapo-folkene som voktet han et øyeblikk gikk ut av bilen klarte han å lirke fram våpenet. Han skjøt begge, kapret en sykkel fra en forbipasserende og unnslapp.[3]
Han var så svekket av mishandlingen at han knapt kom rundt første svingen i veien. Der slepte han med sykkelen bak noe buskas. Det reddet ham sannsynligvis, da tyskerne trodde han var kommet lenger unna. Ekanger klarte å ta seg fram til folk som sørget for legehjelp, og kom seg etter en tid såpass at han kunne fraktes til Sverige.
Anders Ekanger var far til Kai Ekanger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Side 192. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
- ↑ 2,0 2,1 Omtale i Arbeiderbladet 5. oktober 1992, i forbindelse med nittiårsdagen.
- ↑ Side 62-63, side 109. Hans Luihn: Det fjerde våpen. Universitetsforlaget (1981).