Beriev Be-200: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3)
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 07:25

Be-200 sine motorer er plassert høyt og bakover for å holde dem klar av spray under brannslokking.
Beriev Be-200 fyller vanntanker i Middelhavet mens flyet opererer i brannslokking i Mount Carmel-skogen i Israel

Beriev Be-200 Altair (russisk: Бериев Бе-200) er et flerbruks amfibisk fly konstruert av Beriev Aircraft Company og produsert av Irkut. Det blir markedsført som spesialfly for brannslukking, søk og redning, maritime patrulje-, gods og passasjertransport. Flyet har en kapasitet på 12 000 liter med vann, eller opp til 72 passasjerer.[1]

Navnet Altair ble valgt etter en konkurranse blant Beriev- og Irkutansatte i 2002/2003, og flyet er oppkalt efter stjernen Altair i stjernebildet Ørnen samt at fordi «Al» er første del av navnet på Beriev A-Albatross amfibiefly, hvis layout dannet grunnlaget for av Be-200; «ta» står for Taganrog og «ir» for Irkutsk.[2]

Motorene er plassert høyt og langt bak for å holde dem klar av sput under brannslokking.

Varianter

Bli-200ChS, den 10. utgaven av MAKS air show
Bli-200
Grunnleggende multirollemodell
Bli-200ChS/Bli-200ES
Multirollemodell utstyrt i henhold til kravene i det russiske Departementet for Nødsituasjoner (MChS)
Bli-200E
Engelsk cockpit versjon av Bli-200ES[3]
Bli-210
Passasjerfly-modell[4]
Bli-220
maritime patrulje-variant[5]

Referanser

  1. «Irkut—Be 200». Arkivert fra originalen 25. september 2008. Besøkt 4. august 2008. 
  2. «PRESS RELEASE No.58 dt. 12th February 2003. Results of the competition for the best personal names for the Be-103 and the Be-200 amphibious aircraft.». Arkivert fra originalen 5. november 2021. Besøkt 22. desember 2019. 
  3. «EADS-Irkut Seaplane—Be-200E». Arkivert fra originalen 26. juni 2010. Besøkt 5. august 2008. 
  4. «EADS-Irkut Seaplane—Be-210». Arkivert fra originalen 17. mars 2007. Besøkt 5. august 2008. 
  5. Gordon, Sal'nikov and Zablotskiy 2006, s. 92.