Råbeløv slott: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal|Danmark|Sverige}}
{{Portal|Sverige}}
{{Infoboks bygning}}
{{Infoboks bygning}}
'''Råbeløv slott''' (Rabelöf, Råbelev, Råbelöv) var et dansk slott nær landsbyen av samme navn i [[Villand herred]], [[Skåne]]. Slottet ligger litt nord for [[Kristianstad]]. Det er offentlig adgang til parken vest for hovedbygningen og arealene omkring kirken. Rundt om slottet finnes [[Gravhaug|gravhauger]] fra [[bronsealderen]].
'''Råbeløv slott''' (Rabelöf, Råbelev, Råbelöv) var et dansk slott nær landsbyen av samme navn i [[Villand herred]], [[Skåne]]. Slottet ligger litt nord for [[Kristianstad]]. Det er offentlig adgang til parken vest for hovedbygningen og arealene omkring kirken. Rundt om slottet finnes [[Gravhaug|gravhauger]] fra [[bronsealderen]].

Siste sideversjon per 26. mar. 2025 kl. 21:39

Råbeløv slott

Råbeløv slott (Rabelöf, Råbelev, Råbelöv) var et dansk slott nær landsbyen av samme navn i Villand herred, Skåne. Slottet ligger litt nord for Kristianstad. Det er offentlig adgang til parken vest for hovedbygningen og arealene omkring kirken. Rundt om slottet finnes gravhauger fra bronsealderen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den tidligste kjente eieren var riksråd Claus Bille. Slottet ble plyndret og brent under Søren Norbys skånske opprør i 1525. Claus Billes sønn Steen Clausen Bille, som også eide Herrevad kloster, ga slottet videre til sin sønn Anders Bille. Da denne bygget sin gård Rosendal utenfor Helsingborg solgte han i 1616 Råbelev til Christoffer Knudsen Ulfeldt, som ifølge murankre på hovedbygningens nordgavl, oppførte denne i 1637.

Sønnen Bjørn arvet Råbeløv ved farens død i 1653. Han hadde vært kommandant på Landscrone og Helsingborg, og hadde Lyse kloster som forlening. Da han døde i 1656 var det i ekteskapet med Margrethe Brahe bare en overlevende sønn, som da var ti år gammel. Denne døde ugift syv år senere, og Råbeløv overgikk til farbroren hans Ebbe Christoffersen Ulfeldt.

I hans tid lå Karl XIs tropper i vinterkvarter i det nordøstlige Skåne, og Råbeløv ble på kongens befaling sterkt befestet. Han var gift med grevinne Hedevig av Slesvig-Holsten, som var en datter av Christian IV og hans andre hustru Kirsten Munk.

Snapphaner[rediger | rediger kilde]

De danske snapphanene utgjorde en trussel mot den svenske krigsmakten, og i kampen mot dem gjorde Ebbe Ulfeldt seg kjent for sine umenneskelige metoder. Hans spesialitet var å spidde levende snapphaner på påler, som fra halebenet ble tredd opp under rygghuden og ut i nakken. Offeret fikk siden henge på pålen til han døde, hvilket kunne ta flere døgn.[1] Ulfeldt var den siste danske eieren av slottet som siden gikk over til hans svigersønn Carl Gustaf Skytte som var gift med Ulfeldta datter Anna Catharine.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Sylve Åkesson: Om Råbelöv slot». Arkivert fra originalen 14. april 2009. Besøkt 24. juli 2010. 
  2. Johnsson, Pehr: Boken om Ovesholm, Ungdomsstjärnans Förlag, 1924

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata