Balkanisering: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e). #IABot (v2.0beta)) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Balkans_Animation_1800-2008.gif| |
[[Fil:Balkans_Animation_1800-2008.gif|miniatyr|350px|Politisk fragmentering av Balkan.]] |
||
[[Fil:Breakup of Yugoslavia.gif|350px| |
[[Fil:Breakup of Yugoslavia.gif|350px|miniatyr|Oppdeling av Jugoslavia.]] |
||
'''Balkanisering''' vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring [[første verdenskrig]], da tyske sosialister brukte det om det russiske press mot statene på [[Balkan]].<ref>[http://www.utdanning.ws/templates/udf20____16050.aspx William Gunnesdal: ''Balkanisering – hva er det?'' Omtale av Øyvind Østerud: ''Statsvitenskapelig leksikon'' i Utdanning 11. januar 2008.]{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> |
'''Balkanisering''' vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring [[første verdenskrig]], da tyske sosialister brukte det om det russiske press mot statene på [[Balkan]].<ref>[http://www.utdanning.ws/templates/udf20____16050.aspx William Gunnesdal: ''Balkanisering – hva er det?'' Omtale av Øyvind Østerud: ''Statsvitenskapelig leksikon'' i Utdanning 11. januar 2008.]{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I 1990-årene, da [[Jugoslavia]] ble delt opp etter etniske, språklige, kulturelle og religiøse linjer, ble uttrykket brukt om situasjonen der. Denne fragmenteringen blir av mange oppfattet som en ulykke for området. |
||
Uttrykket har fått en videre betydning og anvendes på ulike fagområder. Blant annet er det brukt om fragmenteringen i skolen hvor de ulike fagprofesjoner kjemper for sine revirer i stedet for institusjonen som helhet. Balkaniserte kulturer kjennetegnes ved lav gjennomtrengeliget fordi gruppene er skarpt isolerte fra hverandre og har lite kunnskap om andre. Undergruppene er også stabile over tid og medlemmene identifiserer seg med undergruppene mer enn med hovedgruppen. |
Uttrykket har fått en videre betydning og anvendes på ulike fagområder. Blant annet er det brukt om fragmenteringen i skolen hvor de ulike fagprofesjoner kjemper for sine revirer i stedet for institusjonen som helhet. Balkaniserte kulturer kjennetegnes ved lav gjennomtrengeliget fordi gruppene er skarpt isolerte fra hverandre og har lite kunnskap om andre. Undergruppene er også stabile over tid og medlemmene identifiserer seg med undergruppene mer enn med hovedgruppen. |
||
==Litteratur== |
== Litteratur == |
||
*Alexander Vodopivec: ''Die Balkanisierung Østerreich – Folgen einer grossen |
* Alexander Vodopivec: ''Die Balkanisierung Østerreich – Folgen einer grossen Koalition'' 1966 |
||
*Michael Swerin: ''A case for the Balkanization of practically everyone – the new nationalism'' 1976 ISBN |
* Michael Swerin: ''A case for the Balkanization of practically everyone – the new nationalism'' 1976 {{ISBN|0-7045-0173-2}} |
||
*Stjepan G. Meštrović: ''The Balkanization of the West – the confluence of postmodernism and postcommunism'' 1994 ISBN |
* Stjepan G. Meštrović: ''The Balkanization of the West – the confluence of postmodernism and postcommunism'' 1994 {{ISBN|0-415-08755-4}} |
||
==Referanser== |
== Referanser == |
||
<references/> |
<references /> |
||
==Eksterne lenker== |
== Eksterne lenker == |
||
* [http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/laererarbeid.htm Om balkanisering i skolen] |
* [http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/laererarbeid.htm Om balkanisering i skolen] |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 24. mar. 2025 kl. 21:15
Balkanisering vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring første verdenskrig, da tyske sosialister brukte det om det russiske press mot statene på Balkan.[1] I 1990-årene, da Jugoslavia ble delt opp etter etniske, språklige, kulturelle og religiøse linjer, ble uttrykket brukt om situasjonen der. Denne fragmenteringen blir av mange oppfattet som en ulykke for området.
Uttrykket har fått en videre betydning og anvendes på ulike fagområder. Blant annet er det brukt om fragmenteringen i skolen hvor de ulike fagprofesjoner kjemper for sine revirer i stedet for institusjonen som helhet. Balkaniserte kulturer kjennetegnes ved lav gjennomtrengeliget fordi gruppene er skarpt isolerte fra hverandre og har lite kunnskap om andre. Undergruppene er også stabile over tid og medlemmene identifiserer seg med undergruppene mer enn med hovedgruppen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alexander Vodopivec: Die Balkanisierung Østerreich – Folgen einer grossen Koalition 1966
- Michael Swerin: A case for the Balkanization of practically everyone – the new nationalism 1976 ISBN 0-7045-0173-2
- Stjepan G. Meštrović: The Balkanization of the West – the confluence of postmodernism and postcommunism 1994 ISBN 0-415-08755-4
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata