Finland og NATO: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
402 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 25. feb. 2026 kl. 09:09

Finland og NATO
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Finlands flagg heves ved NATOs hovedkvarter i Brüssel den 4. april 2023 kl 14:34
Foto: Rory Arnold/Storbritannias regjering
Flagg

Finland og NATO omhandler Finlands medlemskap i den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO). Artikkelen dekker også den prosessen som førte til at Finland ble NATO-land.

Finland holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken fra landet ble uavhengig av Russland etter den finske borgerkrigen i 1918 og frem til inntredelsen i NATO i 2023. President Uhro Kekkonen definerte Finland formelt som nøytralt i 1956.

Finland ble 9. mai 1994 medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for fred. Landet har bidratt med fredsbevarende styrker under NATO-oppdrag i Afghanistan, Bosnia-Hercegovina og Kosovo. NATO-medlemskap har vært debattert i landet siden slutten på den kalde krigen. I 2022 var landet ett av seks land i Den europeiske union (de fem andre var Sverige, Irland, Østerrike, Malta og Kypros) som ikke var medlemmer av NATO.

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Den 17. mai 2022 stemte den finske Riksdagen for å søke medlemskap i NATO. Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader nøyaktig samtidig den 18. mai 2022. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur. Finland ble det 31. medlemmet av NATO den 4. april 2023. Det skjedde på NATOs 74-årsdag, etter den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie. Medlemskapet medførte at NATOs grense mot Russland økte med 1 340 km.

Sverige ble det 32. medlemmet av NATO den 7. mars 2024.

Finland og Sverige er også med i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Norge, Danmark, Sverige og Finland har dessuten bilaterale avtaler med USA. Disse avtalene skaper et forsvars-samarbeid som er mer enn det som ligger i NATO-medlemskapet alene.

Bakgrunn

Nøytralitet

Utdypende artikler: Den finske fortsettelseskrigen, Paasikivi-Kekkonen doktrinen og Finlandisering

Mot slutten av andre verdenskrig, måtte Finland bryte sine forbindelser med Tyskland. Etter andre verdenskrig sørget Paasikivi-Kekkonen doktrinen for å sikre Finlands eksistens som et uavhengig, suverent, demokratisk og kapitalistisk land ved siden av det kommunistiske Sovjetunionen. Dette ble oppnådd ved å opprettholde gode forhold til naboen i øst. Den finske regjeringen nektet å ta i mot hjelp fra USA under Marshallplanen på grunn av press fra Sovjetunionen. Finland og Sovjetunionen undertegnet 6. april 1948 VSB-avtalen.

Fil:130924-F-DT859-006 (9949415955).jpg
Det amerikanske jagerflyet F-18 Hornet (bildet) vil i 2026 bli erstattet av F-35 Lightning II i det finske luftvåpenet
Foto: U.S. Department of Defense (24. september 2013)

Den kalde krigen var preget av «finlandisering»: Landet opprettholdt sin nominelle uavhengighet i innenrikspolitikken, mens utenrikspolitikken var begrenset for å unngå konflikter med Sovjetunionen. Som resultat inntok landet en nøytral holdning overfor stormaktenes politikk, og unnlot å tilslutte seg NATO, de europeiske fellesskap eller andre institusjoner som ble etablert etter krigen av vestlige demokratier, så vel som Warszawapakten.

Fra 1957 og fremover ble Østersjøen kalt for «fredens hav» i sovjetiske utspill.[1] Hensikten var å knytte sammen Østersjøstater i en ikke-angrepsavtale som utestengte orlogsfartøy fra fremmede stater. Verken NATO-landene omkring Østersjøen eller Sverige og Finland stilte seg bakom tanken på å forandre Østersjøens folkerettslige stilling. I 1959 stilte Sovjetunionen seg bakom et forslag om å gjøre Norden til en atomvåpenfri sone.

Under toppen av den kalde krigen gjorde regjeringen bevisste forsøk på å forsterke forsvaret, i tilfelle en russisk invasjon. Fra 1968 og fremover etablerte den finske regjeringen doktrinen om territorialt forsvar, som krever bruken av store landområder for å forsinke en potensiell aggressor. Dette ble komplementert av konseptet om totalförsvaret, som innebærer bruk av alle samfunnets ressurser til nasjonalt forsvar i tilfelle en krise.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen mellom 1988 og 1991 ble trusselen mot Finlands uavhengighet redusert. NATO inntok den åpne dørs politikk for å tillate nye medlemmer, og mange tidligere østblokkland, såvel som tidligere Sovjetrepublikker, ble NATO-medlemmer fra 1999 til 2017. Likevel forholdt Finland seg nøytralt, selv om landet fikk muligheten til å tilslutte seg NATO.[2]

Ifølge historikeren Juha Tarkka avvek Finland fra Paasikivi-Kekkonen-linjen i samband med landets kjøp av Boeing F/A-18 Hornet i 1992. Finland etablerte derigjennom en direkte militær forbindelse med USA, uavhengig av Nato. Journalisten Unto Hämäläinen har hevdet at Finland oppga Paasikivi-Kekkonen-linjen permanent i samband med Krimkrisen i 2014. Den etterfølgende krisen tvang Finland til å velge side mellom øst og vest.

EUs rolle

Landet fjernet mange hindringer for et eventuelt NATO-medlemskap etter 1991,[3] og beveget seg bort fra sin nøytralitet ved at EU ble en sikkerhetspolitisk aktør.

Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Finlands statsminister Sanna Marin (f. 1985) på besøk i Tallin i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Til høyre ser vi Estlands statsminister Kaja Kallas (f. 1977).
Foto: Den finske regjeringen (7. mars 2022)
Fil:Presidentti Niinistön ja pääministeri Marinin tiedotustilaisuus Ukrainan konfliktista 24.2.2022 (51901653160).jpg
Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022
Foto: Den finske regjeringen (24. februar 2022)

Finland fjernet et hinder for NATO-medlemskap i 1995, da landet ble medlem av EU, og adopterte EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Siden Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009, har EUs klausul om kollektivt forsvar gjeldt for Finland såvel som de andre av EUs medlemsstater:

«I samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt har de andre medlemslandene en forpliktelse til å hjelpe og gi assistanse med alle midler som står i deres makt hvis et medlemsland blir offer for væpnet invasjon. Dette skal ikke skade den spesifikke karakteren til sikkerhets- og forsvarspolitikken til visse medlemsland. [...]»

Artikkel 42.2 spesifiserer at NATO er hovedforumet i implementeringen av kollektivt forsvar for de EU-medlemmer som også er NATO-medlemmer.

Spørsmålet om NATO-medlemskap

Mulighetene for finsk NATO-medlemskap var et sentralt tema i forkant av presidentvalget i Finland i 2006.[4] Kandidaten fra opposisjonen, og den senere presidenten, Sauli Niinistö fra Samlingspartiet, støttet ideen om et «mer europeisk» NATO.[4] Henrik Lax fra Svenska folkpartiet støttet også konseptet.[5]

Tarja Halonen fra Finlands sosialdemokratiske parti var motstander av å endre status quo, og det samme gjaldt de fleste andre kandidater under valget. Hennes seier under presidentvalget i 2000 og gjenvalg i 2006 satte NATO-medlemskapet på vent under hennes presidentperiode.[6]

Under forsvarsminister Jyri Häkämies gjorde Finland ulike tekniske forberedelser av det finske forsvaret med tanke på NATO-medlemskap i 2007. Regjeringen ventet til etter forhandlingene av Lisboa-traktaten før den revurderte sin NATO-politikk.[7]

Den finske tankesmien Eva merket seg i 2015 en nedadgående trend i motstanden mot NATO-medlemskap i 1998, deriblant etter presidentvalget i Finland i 2012.[8]

I mars 2014, under Russlands anneksjon av Krim, var 22 % tilhengere av NATO-medlemskap, enda den økte til 53 % like etterpå.[9] Støtten for en militær allianse med Sverige var 54 %,[10] og Finland vurderte også en større rolle for det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.[11]

Finlands forsvarsminister Carl Haglund foreslo å holde en folkeavstemning om NATO-medlemskap etter Riksdagsvalget i Finland 2015.[12]

Diverse samarbeid

Finland ble 9. mai 1994 medlem av «Partnerskap for fred». Landet deltok i NATO-ledede operasjoner i Afganistan (International Security Assistance Force, senere Resolute Support Mission) og i Bosnia-Hercegovina og Kosovo (KFOR).[4][13]

Landet kjøpte også militært utstyr fra medlemmer av alliansen, deriblant flyet F-35 Lightning II som følger NATO-standarder.[14]

Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen den 22. april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.[15] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».[16] Finland deltok fra 2014 i NATO-programmet Enhanced Opportunities Partners programme (EOP).[17][18] Det gjorde Finland informert om blant annet NATOs strategiske mål, forskningssamarbeid, ytelsesrelaterte prosjekter og kommende øvelser.

Dette skjedde omtrent parallelt med en svensk avtale. Under Fredrik Reinfeldts regjering[19] undertegnet Sverige «vertlandsavtalen» med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.[20] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.[21]

Finland og Sverige deltok i den NATO-ledede øvelsen Arctic Challenge Exercise i 2015.[22]

NATO har hele tiden opprettholdt sin «åpne dørs politikk» overfor Finland.[23] NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg (f. 1959), uttalte 8. april 2022 til finske Yleisradio at han forventet at medlemsstatene ville ønske «Finland varmt velkommen som et medlem av NATO».[24] Den 5. mai 2022 uttalte han til Yleisradio at «finsk medlemskap ville gjøre NATO sterkere», både på grunn av landets militære kapasitet og landets sterke demokratiske institusjoner.[25]

Veien mot NATO-medlemskap

Fil:Presidentti Sauli Niinistö ja pääministeri Sanna Marinin tiedotustilaisuus 15.5.2022 (52073724707).jpg
Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse den 15. mai 2022, hvor de kunngjorde at den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.
Foto: Laura Kotila / valtioneuvoston kanslia (15. mai 2022)
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022.
Foto: Den finske regjeringen (3. mai 2022)
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Finlands statsminister Sanna Marin møter Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal i Praha i oktober 2022.
Foto: Anne Sjöholm, Statsministerens kontor, den finske regjeringen (6. oktober 2022)

En endret sikkerhetspolitisk situasjon

Utdypende artikkel: Russlands invasjon av Ukraina 2022

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-medlemmer som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

Russland hadde lenge vært bekymret for et finsk NATO-medlemskap. Grensen mellom Finland og Russland er 1 340 kilometer lang, og går hovedsakelig gjennom ubebodde skoger, ødemarker og grisgrendte områder. Et finsk NATO-medlemskap ville presse grensen for NATO østover, og gjøre NATOs grense mot Russland dobbelt så lang. I juni 2014 mottok Finland en negativ tilbakemelding fra Russland på å melde seg inn i NATO.[26] En studie fra 2009 antydet at dette ville ha konsekvenser for Russlands forhold til EU og NATO som helhet.[27]

Etter krigen i Sør-Ossetia i august 2008 gjentok statsminister Matti Vanhanen at Finland ikke hadde planer om å tilslutte seg NATO. Han sa at krigen hadde vist at det var behov for nærmere tilknytninger til Russland.[28]

I et intervju i juni 2014 i den finske avisen Hufvudstadsbladet, anklaget Vladimir Putins personlige utsending Sergej Alexandrovitsj Markov Finland for å ha en ekstrem «russofobi» og antydet at et finsk NATO-medlemskap kunne utløse tredje verdenskrig.[29]

I juli 2016 uttalte Putin på et besøk i Finland at Russland ville øke antallet tropper langs den finske grensen hvis Finland meldte seg inn i NATO. Han advarte også om at NATO ville «kjempe mot Russland til den siste finne».[30][31]

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland. Invasjonen førte til et radikalt skifte i Finlands holdninger overfor NATO-medlemskap. Russland reagerte med trusler overfor Finland. Marija Zakharova, talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet i Moskva, og tidligere president Dmitrij Medvedev advarte mot at et NATO-medlemskap ville få konsekvenser for Finland, deriblant utplassering av russiske kjernefysiske våpen rettet mot Finland.[32] Den russiske avisen Izvestija meldte at den finske leieavtalen for Saima kanal kunne bli opphevet.[33]

Russland sluttet å levere naturgass til Finland etter at de nordiske landene nektet å betale i russisk rubel til den russiske naturgassleverandøren Gazprom. Russlands ledende eksportør av elektrisitet til det nordiske markedet, RAO Nordic, kunngjorde at den ville kutte strømforsyningen til Finland på grunn av restanse.[trenger referanse]

Meningsmålinger i Finland og Sverige

Utdypende artikkel: Finlands vei til NATO-medlemskap (tidslinje)

En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.[34] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.[35] Meningsmålinger som ble foretatt 5. mars 2022 viste for første gang et flertall for et medlemskap i både Sverige og Finland.[36]

De politiske partiers posisjoner

Før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, støttet Samlingspartiet og Svenska folkpartiet et NATO-medlemskap. De andre partiene var nøytrale til spørsmålet eller motstandere i varierende grad. Under landsmøtet til Samlingspartiet i 2016 vedtok partiet å søke om medlemskap «i løpet av de neste få år».[37]

I 2016 satte det Svenska folkpartiet som mål å gjøre Finland til et NATO-medlem i 2025.[38] Mange enkeltpolitikere har også forsvart et NATO-medlemskap, deriblant president Sauli Niinistö og tidligere statsminister Alexander Stubb.[39]

President Martti Ahtisaari (1937–2023)[4][40] argumenterte for at Finland burde tilslutte seg alle organisasjoner som ble støttet av andre vestlige demokratier for «én gang for alle å kaste av seg byrden av finlandisering».[41] Etter invasjonen av Ukraina og store endringer i opinionen, endret også lederskapet av Centern og Sannfinnene oppfatning og støttet NATO-medlemskap.[42][43]

To presidenter fra sosialdemokratene (SPD), Tarja Halonen og Mauno Koivisto, motsatte seg NATO-medlemskap, fordi det ville undergrave forholdet til Russland.[44]

Vänsterförbundet var den sterkeste NATO-motstander; partiet gikk inn i en regjeringskoalisjon med SDP i 2019, under forutsetning om at det ikke ble sendt noen NATO-søknad. Partiets holdninger endret seg etter invasjonen. Lederen Li Andersson etterlyste en gjennomtenkt, samfunnsomfattende diskusjon og evaluering av å søke om NATO-medlemskap.[45]

Den 8. mai 2022 bekreftet hun at partiet ikke ville trekke seg fra regjeringen hvis en NATO-søknad ble sendt.[46]

Vedtak om lovendringer

Den 28. februar 2022 var det meningen å avholde en enstemmig avstemning i Finlands riksdag om endringer i lovverket som følge av et medlemskap. Forslaget krevde en ny avstemming, fordi tre representanter stemte mot: Markus Mustajärvi og Johannes Yrttiaho fra det venstreradikale Vänsterförbundet og Ano Turtlainen fra Makten tillhör folket.[47]

Dermed ble det en ny avstemning i Riksdagen 1. mars 2022, etter at tre forslag fra Markus Mustajärvi ble stemt ned. Mustajärvi foreslo (1) at Finland ikke skal plassere atomvåpen på finsk jord, (2) at Finland skal forby andre lands væpnede styrker å bli permanent stasjonert i Finland og (3) at Finland ikke skal brukes som base av Nato-land for å utføre fiendtlige formål mot andre. Etter at disse forslagene var nedstemt, ble det nye lovverket vedtatt med 187 mot 7 stemmer.[48]

Vedtak om NATO-medlemskap

Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin, gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.[49][50] Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022 meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.[51][52][53][54]

Den 16. mai 2022 behandlet Riksdagen spørsmålet i en 16 timer lang debatt;[55] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. Åtte representanter stemte mot, mens tre stemte blankt.[56][57][58] Utenriksminister Pekka Haavisto senere samme dag den finske NATO-søknaden.[59]

Den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende sin NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.[60] Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.[61]

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde den svenske søknaden.[62]

Sverige og Finland leverer NATO-søknader

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.[63]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.[64][65][66]

Sikkerhetsgarantier

Fil:Pääministeri Sanna Marin tapasi Naton pääsihteeri Jens Stoltenbergin 25.10.2021. (51629247209).jpg
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Finlands statsminister Sanna Marin den 25. oktober 2021. Dette var 1 ½ år før Finland ble NATO-medlem.
Foto: Laura Kotila (25. oktober 2021)

Den 16. mai 2022 fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.[67]

Den 16. mai 2022 bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Danmarks statsminister Mette Frederiksen at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.[68]

Sentralt i sikkerhetsgarantiene stod Joint Expeditionary Force, en britiskledet multinasjonal ekspedisjonsstyrke med elementer fra Royal Navy, Royal Marines, British Army og Royal Air Force, samt bidrag fra Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige.[69]

NATO-toppmøtet 28.–30. juni 2022

I en erklæring fra NATO- møtet i Madrid, ble Finland og Sverige den 29. juni 2022 formelt invitert til å bli NATO-medlemmer.[70] Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette hadde skapt.[71] Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.[71]

Ewald von Kleist-prisen til Finland og Sverige

Den 18. februar 2023 mottok Sverige og Finland Ewald von Kleist-prisen, en fredspris som hvert år blir utdelt av Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München.[72][73]

Riksdagen vedtar medlemskapet

Den 1. mars 2023 vedtok Riksdagen de lovendringer som var nødvendige for at Finland skulle bli NATO-medlem. Endringene ble vedtatt med 187 mot 7 stemmer. Seks medlemmer av Riksdagen stemte blankt.[74][75][76]

Venstrealliansens representant Markus Mustajärvi foreslo å (a) å forby plassering av atomvåpen på finsk jord, (b) at andre lands væpnede styrker ikke skal være permanent stasjonert i Finland og (c) at Finland ikke skal brukes som base av Nato-land for å utføre fiendtlige formål mot andre. Alle tre forslagene ble forkastet.[74]

President Sauli Niinistö signerte lovendringene 23. mars 2023.[77]

Ratifiseringen

Utdypende artikkel: Finlands vei til NATO-medlemskap (tidslinje)

Etter tiltredelsesprotokollens signering begynte ratifiseringen i hvert enkelt NATO-land. Her var prosedyrene forskjellig fra land til land. Noen har et parlament (likesom Norge), andre har et tokammersystem. Statsoverhodet (presidenten eller kongen) godkjente også vedtaket i ett- og/eller tokammersystemet.[78]

Endelig måtte hvert enkelt NATO-land deponere sin godkjennelse i Washington (artikkel II i NATO). Tiltredelsesprotokollen trådte i kraft 4. april 2023, da det siste landet hadde deponert sin godkjennelse.[79][78]

Den 4. april 2023 ble Finland invitert av NATOs generalsekretær til å undertegne Atlanterhavspakten. Samme dag ble dokumentet gitt til USAs utenriksminister i Brüssel, og Finland var dermed medlem.[80]

NATO-medlemskap

Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Finlands flagg og NATOs flagg utenfor det finske utenriksdepartementet i Helsingfors den 4. april 2023
Foto: Finlands regjering (4. april 2023 kl 8:30:27)
Fil:230404-F-RT830-0034 - Finland joins NATO.jpg
Det finske flagget heises utenfor NATOs hovedkvarter i Brüssel den 4. april 2023.
Foto: Airman 1st Class Kaitlyn Oiler

Under en seremoni den 5. juli 2022 signerte NATOs råd i Brüssel tiltredelsesprotokollen for Finland og Sverige. Den ble deretter signert av alle 30 NATO-land. Ambassadør Øyvind Bø undertegnet protokollen på vegne av Norge.[81][82][83][84][85]

Den 6. juli ble dokumentet sendt til deponering i USAs utenriksdepartement i Washington, der NATO-pakten ble inngått i 1949.[86]

Ettersom Ungarn og Tyrkia fortsatte å blokkere den svenske søknaden, ble protokollene ratifisert med forskjellig hastighet. Den 4. april 2023 trådte den finske tiltredelsesprotokollen i kraft, etter at Tyrkia som det 30. NATO-land deponerte sin godkjennelse.[79]

Den 4. april 2023 kl 14:45 ble Finland det 31. medlemmet av NATO.[87] Medlemskapet trådte formelt i kraft da USAs utenriksminister Antony Blinken erklærte at Finland var blitt NATO-medlem. Det skjedde etter at Finlands utenriksminister Pekka Haavisto overrakte Finlands tilslutningsdokumenter til Blinken i Brüssel.[79][88][80]

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg holdt etterpå pressekonferanse sammen med president Niinistö. Niinistö sa at veien mot NATO har vært en god prosess, og understreket at Finland vil bidra til å få Sverige inn i alliansen.[89]

Finlands statsminister Sanna Marin skrev på Twitter at Finland går inn i en ny æra og at hun er stolt over Finland og finlenderne. «Vår nasjon har handlet i forent front under hele denne historiske prosessen», skrev hun, og takket for tilliten fra de allierte.[80]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskij gratulerte Finland på Twitter. «Hjertelige gratulasjoner til Finland og president Niinistö som har sluttet seg til NATO på 74-årsdagen for at organisasjonen ble grunnlagt. Nato ble den eneste effektive sikkerhetsgarantien i regionen på grunn av russisk angrepskrig», skrev han.[80]

Kl 16:50 ble Finlands flagg heist utenfor NATOs hovedkvarter i Brüssel, mens Finlands nasjonalsang Vårt land («Maamme») ble spilt i bakgrunnen.[90] NATOs flagg ble også heist utenfor Finlands utenriksdepartement i Helsingfors, få timer før landet formelt ble medlem av forsvarsalliansen.[91]

Sverige satt på dette tidspunktet ennå i medlemskapsforhandlinger med NATO, og den 4. april 2023 deponerte Finland sin godkjennelse av Sveriges søknad.

Finland ble medlem på NATOs 74-årsdag, etter den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie.[80]

Russiske reaksjoner

Dmitrij Peskov, president Putins pressetalsmann, betegnet det finske medlemskapet som en direkte trussel mot Russlands sikkerhet. Han betegnet Finlands innmelding som «en ytterligere forverring av situasjonen», samt «et angrep på vår nasjonale sikkerhet og våre nasjonale interesser». Han varslet ikke nærmere bestemte «mottiltak» i nordområdene.[92] Ifølge forsvarsminister Sergej Sjojgu skapte Finlands inntreden i NATO en trussel om eskalering av konflikten.[93]

På tiltredelsesdagen ble tjenestenektangrep rettet mot nettsidene til det finske parlamentet, den finske statsministeren, VTT Technical Research Centre of Finland og HSL (Helsingforsregionens trafik), men situasjonen kom tilbake til det normale om kvelden.[94][95] Den russiske hackergruppen NoName057(16) meddelte på Telegram at den stod bak angrepet.[96]

NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, svarte med at «Russland har over mange år rustet opp og modernisert sine styrker mot grensene til Finland og mot Norge, og sitt nærvær i Arktis». Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt sa at Norge over år er blitt vant til slike trusler fra Russland. NATO startet 4. april en luftovervåkning av Finlands territorium, som vil bli integrert i Natos felles forsvarsplaner.[97]

President Niinistö viste til at Russland en rekke ganger har truet Finland. «Putins melding i desember 2021 om at Nato måtte stenge for nye medlemmer, var avgjørende for at Nato-diskusjonen startet i Finland. Vi vil ikke at andre skal bestemme hva vi kan gjøre», sa han. «Russland forsøkte å få oss til å frykte dem. Men vi er ikke skremt», la han til.[97]

Statsviteren Karsten Friis, som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI),[98] sa 4. april 2023 at det vil det ta 5–10 år før Russland kan sette makt bak en trussel i nordområdene.[97]

Den 13. mars 2024, i forkant av øvelsen Nordic Response, advarte Putin om at Russland ville utplassere soldater og nye ødeleggelsesvåpen nær grensen til Finland.[99] Den 22. juni 2024 var 80 % av soldatene nær grensen til Finland forsvunnet; de var blitt sendt til krigen i Ukraina.[100] Den 22. juli 2024 fløy to amerikanske B-52 bombefly for første gang over Finland. De fløy sørover gjennom Norge og innover finsk Lappland i et koordinert treningstokt med allierte land. De to flyene fløy nært grensen til Russland over Barentshavet. Slike fly kan bære luftavfyrte kryssermissiler, og også atomvåpen.[101]

Ålands stilling

Utdypende artikkel: Ålands historie

Åland er en selvstyrt del av republikken Finland. Øygruppens svenskspråklige status og innbyggernes svenske kultur og språk beskyttes av internasjonale garantier etter beslutning av Folkeforbundet i 1920. Åland er demilitarisert, og det finnes ingen militær aktivitet på Åland i fredstid.[102] Åland og Svalbard[lower-alpha 1] er demilitariserte områder i NATO.[103]

Fotnoter

Type nummerering
  1. ↑ Se Svalbardtraktaten artikkel 9

Referanser

  1. ↑ «”Fredens hav” – Uppslagsverk – NE.se». www.ne.se. Besøkt 10. april 2023. 
  2. ↑ Unto Hämäläinen: Optio, jonka arvo vain nousee Nato-optio täyttää huhtikuussa 27 vuotta, ja se on yhä voimassa, kirjoittaa Unto Hämäläinen, Helsingin Sanomat, 5. februar 2022
  3. ↑ Det finske utenriksdepartementet: Government report on changes in the security environment (Report) Arkivert 27. mai 2022 hos Wayback Machine., 13. april 2022, side 14, ISBN 978-952-383-811-6. ISSN 2490-0966
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Bult, Jeroen (3. mars 2006). «Finland Debates Its Ties With NATO». Worldpress. 
  5. ↑ Swedish People's Candidate Calls for NATO Membership, Yle, 6. januar 2006 kl 15:48, oppdatert 29. oktober 2008 kl 18:41
  6. ↑ President Halonen: Finland not Being Taken Gradually into NATO, Yle, 13. november 2006 kl 18:19, oppdatert 30. oktober 2008 kl 3:00
  7. ↑ Rettman, Andrew (26. april 2007). «Finland waits for new EU treaty before NATO membership review». EUobserver. 
  8. ↑ «MEVAn Arvo- ja asennetutkimuksen ennakkotieto: Nato-kannat muuttuneet myönteisemmiksi». Elinkeinoelämän valtuuskunta (på suomi). 3. februar 2015. 
  9. ↑ Schauman, Satu (25. mars 2014). «Verkkouutiset selvitti: Kansa valmis Natoon, jos valtiojohto niin haluaa». Verkkouutiset. 
  10. ↑ O'Dwyer, Gerard (26. mars 2014). «Majority of Finns Support Swedish Military Alliance». Defense News. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 22. juni 2022. 
  11. ↑ Steffen, Sarah (26. mars 2014). «NATO next for Sweden and Finland?». DeutscheWelle. 
  12. ↑ Suoninen, Sakari; Rosendahl, Jussi (18. juni 2014). «Finnish reasons for joining NATO 'stronger than ever': defense minister». Reuters. 
  13. ↑ «Finland i Natos krishanteringsoperationer». Finland utomlands: Nato (på svenska). Besøkt 16. november 2025. 
  14. ↑ «Finland seals deal for U.S. F-35 stealth jets, reflecting tight ties to NATO». Reuters. 11. februar 2022. 
  15. ↑ «Finland To Sign Memorandum of Understanding With NATO». Finnbay. 22. april 2014. Arkivert fra originalen 24. april 2014. Besøkt 22. juni 2022. 
  16. ↑ The Christian Science Monitor (15. oktober 2014). «Could Putin's Russia push neutral Finland into NATO's arms?». The Christian Science Monitor. 
  17. ↑ «Finland’s membership in NATO». Finlands forsvarsdepartement. 2025. Besøkt 12. november 2025. 
  18. ↑ «Finland continues as NATO’s Enhanced Opportunities Partner». Suomi ulkomailla: Suomen erityisedustusto Natossa (på suomi). Besøkt 10. april 2023. 
  19. ↑ Riksdagsförvaltningen. «Återkallande av värdlandsavtalet med Nato Motion 2015/16:2801 av Jabar Amin och Annika Lillemets (båda MP) – Riksdagen». www.riksdagen.se. 
  20. ↑ Riksdagsförvaltningen. «Yes to memorandum of understanding with NATO on host nation support». www.riksdagen.se (på English). Besøkt 17. mai 2022. 
  21. ↑ Charles Duxbury (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 12. juni 2022. Besøkt 22. juni 2022. 
  22. ↑ «NATO fighter jets join nordic countries in Arctic military exercise; 2-week Arctic Challenge Exercise started Monday in Norway, Finland and Sweden». CBC.ca. 25. mai 2015 – via The Associated Press. 
  23. ↑ Ministry for Foreign Affairs (Finland) (13. april 2022). «Government report on changes in the security environment». s. 25. ISBN 978-952-383-811-6. ISSN 2490-0966. 
  24. ↑ «Nato chief: Decision on Finland's membership can be quick». Yle News. 8. april 2022. 
  25. ↑ «Stoltenberg: "Finnish membership will make Nato stronger"». Yle News. 5. mai 2022. 
  26. ↑ «Russian Foreign Minister Lavrov: Finland Wouldn't Dare for NATO Membership». Finnbay. 15. juni 2014. 
  27. ↑ «Waking the Neighbour: Finland, NATO and Russia: Keir Giles and Susanna Eskola, UK Defence Academy, November 2009» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen . Besøkt 24. april 2022. 
  28. ↑ Deeper Russia Ties Is Georgia War Lesson, Finnish Premier Says Arkivert 2015-09-24 hos Wayback Machine Bloomberg, besøkt 9. oktober 2009
  29. ↑ Nilsen, Thomas (9. juni 2014). «Putin envoy warns Finland against joining NATO». Barents Observer. Arkivert fra originalen 12. juni 2014. Besøkt 1. april 2023. 
  30. ↑ «Putin moitti Natoa tiukasti Suomen-vierailullaan». Helsingin Sanomat. 2. juli 2016. 
  31. ↑ "Putin has toughened up his rhetoric, views expert" Arkivert 2020-08-05 hos Wayback Machine. Helsinki Times, 5. juli 2016.
  32. ↑ «Russia issues new warning about Finland, Sweden joining Nato». Yle News. 20. april 2022. 
  33. ↑ «Russian media: Kremlin may terminate Saimaa canal contract if Finland joins Nato». Yle News. 27. april 2022. 
  34. ↑ Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%, yle.fi, 9. mai 2022 kl 14:56, oppdatert kl 17:30
  35. ↑ Guri Norstrøm: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap, nrk.no, 15. mai 2022 kl 10:54, oppdatert kl 12:30
  36. ↑ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. 
  37. ↑ «Kokoomus päätti Nato-linjastaan: Puolustusliittoon lähivuosina». Verkkouutiset. 12. juni 2016. 
  38. ↑ «RKP on nyt virallisesti Nato-puolue». Yle. 12. juni 2016. 
  39. ↑ Rosendahl, Jussi; Suoninen, Sakari (14. juni 2014). «Stubb to be Finland's next PM, backs NATO membership». Reuters. 
  40. ↑ «Ex-President Ahtisaari calls on Finland to join NATO with Sweden». Alaska Dispatch. YLE News. 12. april 2014. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 4. april 2023. 
  41. ↑ «Former President Ahtisaari: NATO membership would put an end to Finlandisation murmurs». Helsingin Sanomat. 15. desember 2003. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 4. april 2023. 
  42. ↑ «Centre Party says it will support potential Finnish Nato bid». Yle News. 9. april 2022. 
  43. ↑ «Finns Party parliamentary group backs Nato membership, MPs to be allowed free vote». Yle News. 31. mars 2022. 
  44. ↑ Jakobson, Max (20. januar 2004). «Finland, NATO, and Russia». Helsingin Sanomat. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 4. april 2023. 
  45. ↑ «Andersson: Left Alliance would not quit cabinet over possible Nato application». Yle. 19. mars 2022. 
  46. ↑ «Left Alliance says it will not leave government over Nato». Yle News. 8. mai 2022. 
  47. ↑ Finske folkevalgte må ha ny Nato-avstemning, nrk.no, 28. februar 2022 kl 13:58
  48. ↑ Joakim Reigstad: Vedtok historisk lovendring: Derfor kunne ikke Finland vente lenger, nrk.no, 1. mars 2022 kl 13:10
  49. ↑ Strømme, Simen Hunding (12. mai 2022). «Finland vil inn i Nato». NRK. Besøkt 12. mai 2022. «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av Nato vil Finland styrke hele forsvarsalliansen. Finland må søke Nato-medlemskap uten forsinkelser.» 
  50. ↑ «Startsida». Presidentti (på svenska). Besøkt 12. mai 2022. 
  51. ↑ Thommessen, Louise Scharff (15. mai 2022). «Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhe». NRK. 
  52. ↑ Statsrådet har godkänt redogörelsen om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  53. ↑ Redogörelsen om Finlands anslutning till Nordatlantiska fördragsorganisationen, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  54. ↑ Finland ansöker om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, 15. mai 2022
  55. ↑ Ekern, Simen (16. mai 2022). «Slik blir Sverige og Finland bli Nato-medlemmer». NRK. Besøkt 16. mai 2022. 
  56. ↑ Elina Kervinen HS, Anni Keski-Heikkilä HS: 175 kansan­edustajaa kannattaa nyt Nato-jäsenyyttä, 10 vastustaa – Tässä ovat kaikkien kansan­edustajien kannat tällä hetkellä, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 16. mai kl 16:22
  57. ↑ Eduskunta antoi tukensa Nato-jäsenyyden hakemiselle äänin 188–8 – Näin edustajat äänestivät, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022, kl 16:21
  58. ↑ Jentoft, Morten (20. februar 2023). «Finland går trolig inn i Nato – uten Sverige». NRK. Besøkt 21. februar 2023. 
  59. ↑ Suora lähetys: Ulkoministeri Pekka Haavisto allekirjoittaa Suomen Nato-hakemuksen kello 17.50, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022
  60. ↑ Iselin Elise Fjeld, Lilla Sølhusvik, Kristian Skårdalsmo: Lover Norge skal være blant de første til å få naboer inn i Nato, nrk.no, 16. mai 2022
  61. ↑ Tobias Kvalvik Henriksen, Amalie Bernhus Årtun: Nå er det klart: Sverige søker om Nato-medlemskap, nrk.no, 16. mai 2022
  62. ↑ Just nu: Sveriges Natoansökan påskriven, hbl.fi, 17. mai 2022 kl 10:21, oppdatert kl 10:32
  63. ↑ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  64. ↑ Amanda Hällsten: Natoansökningarna lämnas in, Aftonbladet, 18. mai 2022
  65. ↑ Stoltenberg: Historiskt ögonblick, helagotland.se, 18. mai 2022
  66. ↑ Louise Scharff Thommessen, David Skovly: Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader, nrk.no, 18. mai 2022
  67. ↑ «Regeringen har fattat beslut om att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato». Regeringen. 16. mai 2022. 
  68. ↑ «Nordengrannar lovar att stödja Sverige och Finland fram till Natomedlemskapen gått igenom». Hufvudstadsbladet. 16. mai 2022. ISSN 0356-0724. 
  69. ↑ NTB (5. november 2025). «Ukraina blir med i forsvarsallianse». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 7. november 2025. 
  70. ↑ Madrid Summit Declaration, nato.int, pressemelding 095, 29. juni 2022
  71. ↑ 71,0 71,1 Et historisk toppmøte, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, 29. juni 2022
  72. ↑ «Kleist-Preis 2023». 26. februar 2023. 
  73. ↑ Kleist Award 2023, München, securityconference.org, 18. februar 2023
  74. ↑ 74,0 74,1 Reigstad, Joakim (1. mars 2023). «Går Finland alene inn i Nato?». NRK. Besøkt 12. november 2025. 
  75. ↑ NTB (1. mars 2023). «Finland: Riksdagen sier ja til Nato-medlemskap». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 12. november 2025. 
  76. ↑ «Finland gives early greenlight to NATO entry» (på English). Besøkt 12. november 2025. 
  77. ↑ Finlands president signerte Nato-pakta, NRK, 23. mars 2023 kl. 16:48
  78. ↑ 78,0 78,1 «Protocol to the North Atlantic Treaty on the Accession of the Kingdom of Sweden» (PDF). United States Department of State. 11. oktober 2022. 
  79. ↑ 79,0 79,1 79,2 Finland joins NATO as 31st Ally, nato.int, 4, april 2023, kl 16:29
  80. ↑ 80,0 80,1 80,2 80,3 80,4 NTB: Finland er formelt innlemmet i forsvarsalliansen Nato, Dagsavisen, 4. april 2023 kl 14:51
  81. ↑ NTB: Dette gjenstår for at Sverige og Finland kan bli Nato-medlemmer, 1. juli 2022
  82. ↑ Johan Falnes og Marie De Rosa / NTB: Nato inviterer Sverige og Finland inn – men 30 parlamenter må si ja, dagsavisen.no, 29. juni 2022, kl 14:53
  83. ↑ NTB-DPA: Sverige og Finland tar nytt skritt i retning Nato-medlemskap, dagsavisen.no, 5. juli 2022
  84. ↑ Finland, Sweden to sign NATO accession protocol on July 5: Stoltenberg, Global News, Corus Entertainment,30. juni 2022
  85. ↑ NATO Secretary General with the Ministers of Foreign Affairs of Finland🇫🇮 and Sweden🇸🇪, 05 JUL 2022, Youtube, 5. juli 2022
  86. ↑ [5. juli 2022 kl. 12:51 Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap], nrk.no, 5. juli 2022 kl. 12:51
  87. ↑ NATO. «Finland to join NATO as Allied Foreign Ministers meet». NATO (på English). Besøkt 4. april 2023. 
  88. ↑ Finland er nå formelt medlem av Nato, nrk.no, 4. april 2023 kl. 14:47
  89. ↑ Niinistö: Finland har mye å bidra med i Nato, nrk.no, 4. april 2023 kl. 15:09
  90. ↑ Nato jobber for å få Ukraina inn i Nato, nrk.no, 4. april 2023, kl. 12:49
  91. ↑ NTB-AP: Nato-flagg heist i Helsingfors, Dagsavisen, 4. april 2023 kl 13:19
  92. ↑ «Le Kremlin promet des « contre-mesures » après l’adhésion de la Finlande à l’OTAN» (på français). Le Monde. 4. april 2023. Besøkt 4. april 2023. 
  93. ↑ Šoigu: Suomen liittyminen Natoon luo uhan konfliktin merkittävästä laajenemisesta, Helsingin Sanomat, 4. april 2023
  94. ↑ Jevgeni Bogdanov: Venäläinen hakkeriryhmä voi olla eduskuntaan kohdistuneen palvelunestohyökkäyksen takana, Yle Uutiset, 4. april 2023, språk: finsk
  95. ↑ Ylen verkkopalveluihin kohdistui palvelunestohyökkäys tiistaina, mtvuutiset.fi, 5. april 2023, språk:finsk
  96. ↑ Riksdagens webbplats utsattes för rysk hackerattack – en av de mest kända hackergrupperna under kriget i Ukraina, säger expert, svenska.yle.fi, 2. april 2023
  97. ↑ 97,0 97,1 97,2 Alf Bjarne Johnsen: Avviser russiske trusler mot Finland: − Vi er ikke skremt, VG, 4. april 2023
  98. ↑ Karsten Friis. Seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt, besøkt 6. aptil 2023
  99. ↑ NTB: Putin vil sende soldater til grensa mot Finland etter landets Nato-inntreden, abcnyheter.no, 13. mars 2024 kl 05:22, oppdatert kl 13:37
  100. ↑ Housnia Shams: Finland issued warning over Putin retaliation after Russian troops vanish from border. msn.com, 22. juni 2024
  101. ↑ Hans Ivar Moss Kolseth, Silje Haugen Myrseth, Hedda Kurseth: Amerikanske bombefly flaug over Finland for første gong, nrk.no, 22. juli 2024 kl 13:09, oppdatert kl 15:54
  102. ↑ Finlands Natomedlemskap, Finlands ständiga representation vid Nato, Bryssel
  103. ↑ «Åland kan föregå med exempel inom Nato». Dagens Arena (på svenska). Besøkt 16. november 2025. 

Eksterne lenker

Wikinews Wikinews: Finland becomes member of NATO – relatert engelskspråklig nyhetssak


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Finland_og_NATO&oldid=50457»