Mathias Sommerhielm: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Mathias Otto Leth Sommerhielm''' (født [[22. august]] [[1764]] i [[Kolding]] i [[Danmark]], død [[15. november]] [[1827]] i [[Stockholm]]) var en [[Danmark|dansk]]-[[Norge|norsk]] [[advokat]] som ble |
'''Mathias Otto Leth Sommerhielm''' (født [[22. august]] [[1764]] i [[Kolding]] i [[Danmark]], død [[15. november]] [[1827]] i [[Stockholm]]) var en [[Danmark|dansk]]-[[Norge|norsk]] [[advokat]] som ble embetsmann og minister i Norge og til sist [[Norges statsminister i Stockholm]]. |
||
==Liv og virke== |
==Liv og virke== |
||
===Bakgrunn=== |
===Bakgrunn=== |
||
Mathias Sommerhielm tok juridisk |
Mathias Sommerhielm tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i København 1782. Han ble [[prokurator]] i samme by 1786. |
||
=== |
===Embetsmann i Norge=== |
||
1789–1797 var han [[assessor]] i den norske [[Overhoffretten]]. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han [[generalauditør]] i Norge. I denne egenskap var han med på å få [[Torkild Gåsdelen]] dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i [[kommissariatskollegiet]]. I 1809–10 var han medlem av [[regjeringskommisjonen]] i Norge. |
1789–1797 var han [[assessor]] i den norske [[Overhoffretten]]. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han [[generalauditør]] i Norge. I denne egenskap var han med på å få [[Torkild Gåsdelen]] dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i [[kommissariatskollegiet]]. I 1809–10 var han medlem av [[regjeringskommisjonen]] i Norge. |
||
Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 12:22
Mathias Sommerhielm |
---|
Mathias Otto Leth Sommerhielm (født 22. august 1764 i Kolding i Danmark, død 15. november 1827 i Stockholm) var en dansk-norsk advokat som ble embetsmann og minister i Norge og til sist Norges statsminister i Stockholm.
Liv og virke
Bakgrunn
Mathias Sommerhielm tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i København 1782. Han ble prokurator i samme by 1786.
Embetsmann i Norge
1789–1797 var han assessor i den norske Overhoffretten. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør i Norge. I denne egenskap var han med på å få Torkild Gåsdelen dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i kommissariatskollegiet. I 1809–10 var han medlem av regjeringskommisjonen i Norge.
Fra 1810–1814 av var han amtmann i Smaalenene. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Fra 1814 var Sommerhielm medlem av Regjeringsrådet/statsrådet og sjef for 3. departement (justissaker). Ved Riksforsamlingen var han sammen med Trondhjems stifts biskop Peder Olivarius Bugge og Akershus stifts biskop Bech med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter.[1]
Minister
Fra 11. november 1814 i det første Wedel-ministeriet var han i perioder justisminister og førstestatsråd, og representerte et svenskvennlig og kongevennlig element i denne.[trenger referanse]. I tiden fra 1815 til 1822 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm.
Fra 9. juli 1822 frem til sin død var han norsk statsminister i Stockholm.
Personlig

Foto: Livrustkammaren / Göran Schmidt
Han giftet seg første gang i 1791 med Frederikke Dorothea Sehested. I 1800 giftet han seg for annen gang, nå med Henriette Hermine Fugleberg. I 1819 ble han enkemann for annen gang. Og i 1823 giftet han seg for tredje gang, nå med den svenske grevinne Christine Marie Lewenhaupt.
Sommerhielm fikk den svenske Serafimerordenen i 1823. Hans våpenplate som ridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt skjoldet fra det våpenet som faren Otto M. von Sommer var blitt adlet med i 1764 da han fikk slektsnavnet Sommerhielm. Skjoldet er delt av blått og rødt med i 1. felt tre sølv liljer og i 2. felt en gull krone med tre blad og to perler. Hans valgspråk er på et bånd over skjoldet: «Semper idem» (alltid den samme).
Se også
Referanser
- Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 234-235, København 1965-1969
- Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 230-231
- Norsk biografisk leksikon: Mathias Otto Sommerhielm
- ↑ Utgave ved Arnet Olafsen og Kr. Birch-Reichenwald (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmakter. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 1.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske statsministre i Stockholm
- Medlemmer av Statsrådsavdelingen i Stockholm
- Norske justisministre
- Norske forsvarsministre
- Norske amtmenn
- Fylkesmenn i Østfold
- Stormannsmøtet på Eidsvoll
- Norske statsråder 1814–1884
- Serafimerordenen
- Norske jurister
- Alumni fra Københavns Universitet
- Nordmenn født i Danmark
- Personer fra Kolding