Nygårdsmyren (Bergen): Forskjell mellom sideversjoner
(avlenker) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gate}} |
{{Infoboks gate}} |
||
'''Nygårdsmyren''' (1–27, 4–12)<ref>[http://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=%E2%9C%93&q=Nyg%C3%A5rdsmyren Postens adressesøk]</ref> er en privat vei i [[Bergen]] kommune, [[Laksevåg]] bydel. Veien var opprinnelig en gammel gårdsvei, og har gitt navn til en idrettsbane ([[fotball]] og [[friidrett]]) samme sted. Baneområdet ble solgt av |
'''Nygårdsmyren''' (1–27, 4–12)<ref>[http://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=%E2%9C%93&q=Nyg%C3%A5rdsmyren Postens adressesøk]</ref> er en privat vei i [[Bergen]] kommune, [[Laksevåg]] bydel. Veien var opprinnelig en gammel gårdsvei, og har gitt navn til en idrettsbane ([[fotball]] og [[friidrett]]) samme sted. Baneområdet ble solgt av Henrik Nygård til Laksevåg kommune på [[1930-tallet]]. Banen har vært hovedarena for [[Laksevåg Turn- og Idrettslag]], Bergen Vest Sportsklubb og Tornado Bergen FK. |
||
Under [[ |
Under [[andre verdenskrig]] ble baneområdet brukt av tyske okkupasjonsmakter til fangeleir for russiske [[krigsfange]]r. |
||
Av over 4 000 [[Sovjetunionen|sovjetiske]] krigsfanger som kom til [[Hordaland]] under krigen, kom de første til leiren på Nygårdsmyren<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC6CTWB_kringsja-tde?guid=36185819-d971-48d7-9e30-234862fbc9ec «Kringsjå», ''geogaching.com]</ref> i [[mai]] [[1942]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/OygGq/fangeleirer-og-henrettelser-i-aasane Marianne Herfindal Johannessen: «Fangeleirer og henrettelser i Åsane»,] ''[[Bergens Tidende]]'', 1. september 2007</ref> Sommeren 1942 etablerte norsk [[motstandsbevegelse]] kontakt med de russiske krigsfangene og hjalp dem med mat, klær og nyheter. De fortalte at tyskerne truet med å skyte dem, om de ikke ville kjempe på tysk side i tilfelle av en alliert invasjon. Det ble avtalt med motstandsgruppene på Laksevåg at russerne skulle organisere seg i grupper på femti som skulle kjempe mot tyskerne under norsk ledelse. Rundt 500 russere meldte seg og begynte straks å organisere seg. De var utålmodige. [[Våpen]] hadde de ikke, men stolte på at de kunne overmanne de tyske vokterne. Dessverre var det [[angiver]]e blant russerne, og [[Gestapo]]s opprulling i 1943 kostet 27 av dem livet, derav 7 av lederne. Fire angivere ble drept av sine landsmenn da freden kom.<ref>[[Alf Pettersen]] m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 43-44), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946</ref> |
|||
Fangebrakkene stod der idrettsplassen ligger i dag. Noen deltok i arbeidet med å bygge [[ubåt]]bunker [[Bruno]] i Nordre Vågen. Andre gikk daglig frem og tilbake til Bjørgeveien («Burmaveien») for å bygge vei mellom [[Nordåsvannet]] og Bjørndalstræ i [[Loddefjord]]. Familien Knudsen drev [[gårdsbruk]], butikk og postkontor der [[marinebase]]n [[Haakonsvern]] ligger i dag. De forsøkte å stikke til fangene matpakker; noen voktere lot dem gjøre det, andre ble rasende.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/1joaJ/ga-mat-til-krigsfangene Arne Colliander: «Ga mat til krigsfangene», ''Bergens Tidende'' 15. april 2015]</ref> |
|||
Etter krigen stod en del av russerbrakkene, men måtte rives fordi kloakkrørene var bombet flere steder og måtte repareres. Da ble det oppdaget at tyskerne flere steder hadde støpt igjen rørene med [[sement]], så ikke russerne skulle rømme gjennom kloakken.<ref>Alf Pettersen m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 40)</ref> |
|||
Etter nederlaget i 1945 måtte tyske fanger selv grave opp igjen 3 norske motstandsmenn og 95 sovjetiske krigsfanger de hadde drept og gjemt ved Tennebekk i [[Kanadaskogen]] på Laksevåg. [[Minnesmerke]]t som måtte etterlyses i 2011 da det om i konflikt med anleggsarbeid, er satt opp på et nytt sted.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/nvm4o/krigsminnesmerke-paa-ny-plass «Krigsminnesmerke på ny plass», ''Bergens Tidende]</ref> |
|||
==Referanser== |
==Referanser== |
Siste sideversjon per 13. mar. 2025 kl. 10:52
Nygårdsmyren | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
|
Nygårdsmyren (1–27, 4–12)[1] er en privat vei i Bergen kommune, Laksevåg bydel. Veien var opprinnelig en gammel gårdsvei, og har gitt navn til en idrettsbane (fotball og friidrett) samme sted. Baneområdet ble solgt av Henrik Nygård til Laksevåg kommune på 1930-tallet. Banen har vært hovedarena for Laksevåg Turn- og Idrettslag, Bergen Vest Sportsklubb og Tornado Bergen FK.
Under andre verdenskrig ble baneområdet brukt av tyske okkupasjonsmakter til fangeleir for russiske krigsfanger. Av over 4 000 sovjetiske krigsfanger som kom til Hordaland under krigen, kom de første til leiren på Nygårdsmyren[2] i mai 1942.[3] Sommeren 1942 etablerte norsk motstandsbevegelse kontakt med de russiske krigsfangene og hjalp dem med mat, klær og nyheter. De fortalte at tyskerne truet med å skyte dem, om de ikke ville kjempe på tysk side i tilfelle av en alliert invasjon. Det ble avtalt med motstandsgruppene på Laksevåg at russerne skulle organisere seg i grupper på femti som skulle kjempe mot tyskerne under norsk ledelse. Rundt 500 russere meldte seg og begynte straks å organisere seg. De var utålmodige. Våpen hadde de ikke, men stolte på at de kunne overmanne de tyske vokterne. Dessverre var det angivere blant russerne, og Gestapos opprulling i 1943 kostet 27 av dem livet, derav 7 av lederne. Fire angivere ble drept av sine landsmenn da freden kom.[4]
Fangebrakkene stod der idrettsplassen ligger i dag. Noen deltok i arbeidet med å bygge ubåtbunker Bruno i Nordre Vågen. Andre gikk daglig frem og tilbake til Bjørgeveien («Burmaveien») for å bygge vei mellom Nordåsvannet og Bjørndalstræ i Loddefjord. Familien Knudsen drev gårdsbruk, butikk og postkontor der marinebasen Haakonsvern ligger i dag. De forsøkte å stikke til fangene matpakker; noen voktere lot dem gjøre det, andre ble rasende.[5]
Etter krigen stod en del av russerbrakkene, men måtte rives fordi kloakkrørene var bombet flere steder og måtte repareres. Da ble det oppdaget at tyskerne flere steder hadde støpt igjen rørene med sement, så ikke russerne skulle rømme gjennom kloakken.[6]
Etter nederlaget i 1945 måtte tyske fanger selv grave opp igjen 3 norske motstandsmenn og 95 sovjetiske krigsfanger de hadde drept og gjemt ved Tennebekk i Kanadaskogen på Laksevåg. Minnesmerket som måtte etterlyses i 2011 da det om i konflikt med anleggsarbeid, er satt opp på et nytt sted.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Postens adressesøk
- ↑ «Kringsjå», geogaching.com
- ↑ Marianne Herfindal Johannessen: «Fangeleirer og henrettelser i Åsane», Bergens Tidende, 1. september 2007
- ↑ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 43-44), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946
- ↑ Arne Colliander: «Ga mat til krigsfangene», Bergens Tidende 15. april 2015
- ↑ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 40)
- ↑ «Krigsminnesmerke på ny plass», Bergens Tidende