Drabantby: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(Drabantbyen er avhengig av moderbyen. Ellers var den ingen "drabant". Selv om Landås vokste frem på slutten av 50-tallet, mangler det fortsatt i 2025 vesentlige funksjoner.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Lambertseter Blocks of flats.jpg|miniatyr| |
[[Fil:Lambertseter Blocks of flats.jpg|miniatyr|Marmorberget og Nylænde borettslag på [[Lambertseter]] sett fra luften rundt 1960-årene. {{byline|''Arbeiderbladet}}]] |
||
'''Drabantby''' er et bysamfunn utenfor selve bykjernen. Den skiller seg gjerne fra [[forstad|forstedene]] ved at den bygges mer planmessig, i større målestokk, mer konsentrert, med |
'''Drabantby''' er et bysamfunn utenfor selve bykjernen. Den skiller seg gjerne fra [[forstad|forstedene]] ved at den bygges mer planmessig, i større målestokk, mer konsentrert, men med offentlig kommunikasjon (ofte [[tunnelbane]]) tilknyttet moderbyen som den er avhengig av når det gjelder en rekke funksjoner.<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=drabantby «drabantby», ''Danske ordbog]</ref> |
||
I moderne byplanlegging anlegges ofte et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk |
I moderne byplanlegging anlegges ofte et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk i periferien av en større by. Drabantbyen skal ha god forbindelse med moderbyens sentrum, dit en stor del av arbeidstakerne [[pendling|pendler]]. Drabantbyer har lokale arbeidsmuligheter i dagligvarebutikker, [[skole]]r, [[barnehage]]r og andre fellesinstitusjoner. Iblant er der også også [[kirke]], [[bibliotek]], [[kino]] og så videre. Fellesinstitusjonene kan ligge ved en jernbanestasjon eller et T-bane- eller [[buss]]stopp. |
||
Ordet «drabantby» ble først brukt i dansk (ca. 1920, sammen med «datterby» og «planetby»), i norsk fra 1930-årene,<ref>''Aftenposten'' 11. juni 1931, s. 3 og s. 11, og 1. mars 1935, s. 11, m.fl.</ref> idet «soveby» mest ble brukt i 1950-årene. |
|||
== Norge == |
== Norge == |
||
[[Lambertseter]] syd for [[Oslo]] sentrum er blitt kalt Norges første drabantby, men |
[[Lambertseter]] syd for [[Oslo]] sentrum er blitt kalt Norges første drabantby, men flere er eldre. Lambertseter ble regulert og tegnet for [[OBOS]] av [[Frode Rinnan]] og stod ferdig i [[1953]], mens [[Etterstad]] ble påbegynt allerede i 1946.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/ALwn/sorry-lambertseter-dette-var-oslos-foerste-drabantby Leif Gjerland: «Sorry, Lambertseter. Dette var Oslos første drabantby»,] ''[[Aftenposten]]'' 27. januar 2016</ref> I 1947 ble blokkene for [[Det Norske Luftfartselskap|DNLs]] ansatte påbegynt langs Otto Ruges vei på [[Eiksmarka]] i [[Bærum]], innflytningsklare i 1949.<ref>[https://prep.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/kulturminne-mai-juni-2016---eiksmarka---norges-forste-drabantby.pdf «Eiksmarka, Norges første drabantby», ''baerum.kommune.no]</ref> Også [[Keyserløkka]] med sine tre borettslag, der bygging startet i 1948, kan regnes som en drabantby.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/ALwn/sorry-lambertseter-dette-var-oslos-foerste-drabantby Leif Gjerland: «Sorry, Lambertseter. Dette var Oslos første drabantby», ''Aftenposten'' 27. januar 2016]</ref> |
||
I [[Bergen]] begynte man å planlegge drabantbyen [[Landås]] da [[Årstad|Aarstad]] boligselskap A/S ble stiftet i november 1947 med [[Bergen kommune]] som hovedaksjonær.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2003/10/27/kommunale-boligselskaper/. «Kommunale boligselskaper»,] [[Bergen byarkiv]]</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Drømmen om Landås|etternavn=Synnestvedt|fornavn=Truls|dato=2021|utgiver=Bodoni forlag|isbn=978-82-8403-132-3|utgivelsessted=Bergen}}</ref> I februar 1949 anbefalte rådmannen at dette boligselskapet fikk «feste enkefru Rakel Brynhildsens eiendom Ny-Landås» som byggegrunn.<ref>Mappe 3621/1949 «Årstad boligselskap fester eiendommen Ny-Landås», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> |
|||
| ⚫ | I 1960- og 1970-årene kom de store drabantbyene i [[Groruddalen]], nordøst for sentrum. Men drabantbyer dannes også rundt mindre moderbyer. [[Gulset]] og [[Klyve]] i [[Skien]] er ganske store. De er bygd rundt 1970-årene. Gulset er størst, med 18 948 innbyggere. I Trondheim ble drabantbyene [[Saupstad]], [[Kolstad (Trondheim)|Kolstad]] og [[Flatåsen]] oppført på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. |
||
| ⚫ | I 1960- og 1970-årene kom de store drabantbyene i [[Groruddalen]], nordøst for sentrum. Men drabantbyer dannes også rundt mindre moderbyer. [[Gulset]] og [[Klyve]] i [[Skien]] er ganske store. De er bygd rundt 1970-årene. Gulset er størst, med 18 948 innbyggere. I [[Trondheim]] ble drabantbyene [[Saupstad]], [[Kolstad (Trondheim)|Kolstad]] og [[Flatåsen]] oppført på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. |
||
Et annet eksempel er blokkbebyggelsen fra slutten av 1960-årene og tidlig 1970-årene da Vallefjellet og Gullskåret på Rolvsøy, utenfor Fredrikstad ble bygget. |
Et annet eksempel er blokkbebyggelsen fra slutten av 1960-årene og tidlig 1970-årene da Vallefjellet og Gullskåret på Rolvsøy, utenfor Fredrikstad ble bygget. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
== Se også == |
== Se også == |
||
* [[Bydel]] |
* [[Bydel]] |
||
* [[Strøk]] |
* [[Strøk]] |
||
*[[Byplanlegging]] |
* [[Byplanlegging]] |
||
*[[Hageby]] |
* [[Hageby]] |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 17:49
Foto: Arbeiderbladet
Drabantby er et bysamfunn utenfor selve bykjernen. Den skiller seg gjerne fra forstedene ved at den bygges mer planmessig, i større målestokk, mer konsentrert, men med offentlig kommunikasjon (ofte tunnelbane) tilknyttet moderbyen som den er avhengig av når det gjelder en rekke funksjoner.[1]
I moderne byplanlegging anlegges ofte et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk i periferien av en større by. Drabantbyen skal ha god forbindelse med moderbyens sentrum, dit en stor del av arbeidstakerne pendler. Drabantbyer har lokale arbeidsmuligheter i dagligvarebutikker, skoler, barnehager og andre fellesinstitusjoner. Iblant er der også også kirke, bibliotek, kino og så videre. Fellesinstitusjonene kan ligge ved en jernbanestasjon eller et T-bane- eller bussstopp.
Ordet «drabantby» ble først brukt i dansk (ca. 1920, sammen med «datterby» og «planetby»), i norsk fra 1930-årene,[2] idet «soveby» mest ble brukt i 1950-årene.
Norge
Lambertseter syd for Oslo sentrum er blitt kalt Norges første drabantby, men flere er eldre. Lambertseter ble regulert og tegnet for OBOS av Frode Rinnan og stod ferdig i 1953, mens Etterstad ble påbegynt allerede i 1946.[3] I 1947 ble blokkene for DNLs ansatte påbegynt langs Otto Ruges vei på Eiksmarka i Bærum, innflytningsklare i 1949.[4] Også Keyserløkka med sine tre borettslag, der bygging startet i 1948, kan regnes som en drabantby.[5]
I Bergen begynte man å planlegge drabantbyen Landås da Aarstad boligselskap A/S ble stiftet i november 1947 med Bergen kommune som hovedaksjonær.[6][7] I februar 1949 anbefalte rådmannen at dette boligselskapet fikk «feste enkefru Rakel Brynhildsens eiendom Ny-Landås» som byggegrunn.[8]
I 1960- og 1970-årene kom de store drabantbyene i Groruddalen, nordøst for sentrum. Men drabantbyer dannes også rundt mindre moderbyer. Gulset og Klyve i Skien er ganske store. De er bygd rundt 1970-årene. Gulset er størst, med 18 948 innbyggere. I Trondheim ble drabantbyene Saupstad, Kolstad og Flatåsen oppført på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene.
Et annet eksempel er blokkbebyggelsen fra slutten av 1960-årene og tidlig 1970-årene da Vallefjellet og Gullskåret på Rolvsøy, utenfor Fredrikstad ble bygget.
Referanser
- ↑ «drabantby», Danske ordbog
- ↑ Aftenposten 11. juni 1931, s. 3 og s. 11, og 1. mars 1935, s. 11, m.fl.
- ↑ Leif Gjerland: «Sorry, Lambertseter. Dette var Oslos første drabantby», Aftenposten 27. januar 2016
- ↑ «Eiksmarka, Norges første drabantby», baerum.kommune.no
- ↑ Leif Gjerland: «Sorry, Lambertseter. Dette var Oslos første drabantby», Aftenposten 27. januar 2016
- ↑ «Kommunale boligselskaper», Bergen byarkiv
- ↑ Synnestvedt, Truls (2021). Drømmen om Landås. Bergen: Bodoni forlag. ISBN 978-82-8403-132-3.
- ↑ Mappe 3621/1949 «Årstad boligselskap fester eiendommen Ny-Landås», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv