Engsoleie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
| habitat=terrestrisk
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Eurasia]]}}
| utbredelse=[[Eurasia]]}}
'''Engsoleie''', (''Ranunculus acris,'' sørsamisk'': lamsehke'' ) også kalt '''smørblomst''', er en av de mer vanlige [[soleiefamilien|soleie]]ne i [[Europa]], den vokser helt opp til 2400 meters høyde. Den noe hårete [[plante]]n med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra [[mai]] til [[oktober]] og har fem overlappende gule blad i blomsten. [[Fruktemne]]t hos engsoleie er [[apokarp]], dvs. at det består av mange deler med hvert sitt [[arr (botanikk)|arr]]. Antallet [[pollenbærer]]e er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.
'''Engsoleie''', (''Ranunculus acris,'' [[sørsamisk]]: ''lamsehke'' ) også kalt '''smørblomst''', er en av de mer vanlige [[soleiefamilien|soleie]]ne i [[Europa]], den vokser helt opp til 2 400 meters høyde. Den noe hårete [[plante]]n med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra [[mai]] til [[oktober]] og har fem overlappende gule blad i blomsten. [[Fruktemne]]t hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt [[arr (botanikk)|arr]]. Antallet [[pollenbærer]]e er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.


Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i [[kvartær]]tiden. I dag finnes det over 2&nbsp;000 medlemmer av soleie-familien om man teller med [[urt]]er og [[busk]]er. Den blanke overflaten på [[kronblad]]ene irriterer [[fordøyelse]]n hos dyr som spiser dem.<ref>[https://www.bokkilden.no/skjoennlitteratur-for-barn-og-ungdom-og-sanne-historier/dinosaurer-og-forhistorisk-liv-david-lambert/produkt.do?produktId=134301 ''Dinosaurer og forhistorisk liv '' (s. 309)]</ref>
Engsoleie er nasjonalblomsten på [[Færøyene]], hvor den heter ''sólja'' ({{IPA2|ˈsœlja}}).

Engsoleie er nasjonalblomsten på [[Færøyene]], hvor den heter ''sólja'' ({{IPA2|ˈsœlja}}).<ref>[https://visitfaroeislands.com/en/about-vfi/history-governance-economy/national-symbols Nasjonale symboler, ''visitfaroeislands.com]</ref>


== Giftig ==
== Giftig ==
Når vi tar en frisk engsoleie, vil [[ranunculin]] fra snittet bli brutt ned til [[protoanetonin]]. Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved tørking, så engsoleie i høy er ikke farlig. Dyr på beite unngår engsoleie, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.
Når vi tar en frisk engsoleie, vil [[ranunculin]] fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.<ref>[https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-642-46051-7_55 «Protoanemonin», ''link.springer.com]</ref> Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved [[slåttonn]] og tørking,<ref>[https://ndla.no/nn/r/produksjon-og-tjenesteyting-na-lga-vg2/forgiftninger/860bb41686 «Forgiftninger: Engsoleie», ''ndla.no]</ref> så engsoleie i høy og [[silo]] er ikke farlig. Dyr på [[beite]] unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.


== Reproduksjon ==
== Reproduksjon ==
Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste [[Ørjan Totland]] i sin doktoravhandling<ref>Totland, Ø. 1995. Community pollination and reproductive ecology of ''Ranunculus acris'' in an alpine area of south-west Norway, Dr.-scient.-avhandling, Universitetet i Bergen</ref> hvordan [[økologi]]ske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på [[Finse]], og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.
Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. [[fluer]], [[biller]], [[humler]] og [[bier]], siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste [[Ørjan Totland]] i sin [[doktoravhandling]]<ref>Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of ''Ranunculus acris'' in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, [[universitetet i Bergen]]</ref> hvordan [[økologi]]ske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. [[Feltarbeid]]et skjedde på [[Finse]], og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.

== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Ranunculus-acris-060506-800-1.jpg|Ung Blomst
Fil:Ranunculus-acris-060506-800-1.jpg|Ung blomst.
Fil:Ranunculus_acris_closeup.jpg|Blomst av engsoleie
Fil:Ranunculus_acris_closeup.jpg|Blomst av engsoleie.
Fil:Ranunculus_acris_leaf1.jpg|Blad av engsoleie
Fil:Ranunculus_acris_leaf1.jpg|Blad av engsoleie.
Fil:Ranunculus acris0.jpg|Frø
Fil:Ranunculus acris0.jpg|Frø.
</gallery>
</gallery>


Linje 33: Linje 34:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Artslenker}}
* {{Cite book| author=[[Neltje Blanchan|Blanchan, Neltje]] | title=[[Wild Flowers Worth Knowing]]. | year=2005 | publisher=[[Project Gutenberg|Project Gutenberg Literary Archive Foundation]]}}
* {{Cite book| author=Blanchan, Neltje | title=Wild Flowers Worth Knowing. | url=https://archive.org/details/wildflowersworth08866gut | year=2005 | publisher=[[Project Gutenberg|Project Gutenberg Literary Archive Foundation]]}}
* [https://web.archive.org/web/20051125201216/http://www.uib.no/info/dr_grad/95/september/Totland.html Alpine planters reproduksjon]
* [https://web.archive.org/web/20051125201216/http://www.uib.no/info/dr_grad/95/september/Totland.html Alpine planters reproduksjon]
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 7. mar. 2025 kl. 10:13

Engsoleie
Nomenklatur
Ranunculus acris
L., 1753
Populærnavn
engsoleie,
smørblomst
Hører til
soleieslekta,
soleiefamilien,
Ranunculales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia

Engsoleie, (Ranunculus acris, sørsamisk: lamsehke ) også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2 400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.

Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i kvartærtiden. I dag finnes det over 2 000 medlemmer av soleie-familien om man teller med urter og busker. Den blanke overflaten på kronbladene irriterer fordøyelsen hos dyr som spiser dem.[1]

Engsoleie er nasjonalblomsten på Færøyene, hvor den heter sólja (IPA: [ˈsœlja]).[2]

Giftig[rediger | rediger kilde]

Når vi tar en frisk engsoleie, vil ranunculin fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.[3] Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved slåttonn og tørking,[4] så engsoleie i høy og silo er ikke farlig. Dyr på beite unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste Ørjan Totland i sin doktoravhandling[5] hvordan økologiske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på Finse, og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Dinosaurer og forhistorisk liv (s. 309)
  2. Nasjonale symboler, visitfaroeislands.com
  3. «Protoanemonin», link.springer.com
  4. «Forgiftninger: Engsoleie», ndla.no
  5. Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of Ranunculus acris in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, universitetet i Bergen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata