Grand Hotel Hønefoss: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks bygning
{{Infoboks bygning|bilde=Stabells gate 8.jpg|navn=Grand Hotell Hønefoss|adresse=Stabells gate 8, Hønefoss|rom=39}}
| bilde = Stabells gate 8.jpg
[[Fil:Jernbanehotellet i Stabellsgate i Hønefoss - ubb-kk-1318-1184 xl.jpg|thumb|right|Jernbanehotellet 1870-tallet.]]
| navn= Grand Hotell Hønefoss
'''Grand Hotel Hønefoss''' startet som [[gjestgiveri]] i [[1809]] og har siden blitt utvidet til [[hotell]]. Hotellet har adresse [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate 8]] og ligger cirka 160 meter fra [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]] i [[Hønefoss]], i [[Ringerike]] kommune. Adkomst med bil skjer fra [[Riperbakken]], som ellers er kjent fra mange sykkelritt opp gjennom årene, som [[Ringerike Grand Prix]]. Det har 39 rom.
| adresse=[[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate 8]], 3510 [[Hønefoss]]
| rom=41
| inndelingnavn = By
| inndeling = [[Hønefoss]]
| inndeling2navn = Bydel
| inndeling2 = [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]
| strøk = [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]
| kommune = [[Ringerike|Ringerike kommune]], [[Buskerud]]
| formål = [[Hotell]]virksomhet
| eier = Trond Boye Jørgensen og Frode Svenskerud Hagen
| etablert = 1809 (Flattum Gjestgiveri),<br />1825 (Gjestgiveriet på Sydsiden),<br />1858 (Jernbanehotellet),<br />1920 (Grand Hotel)
| stil = [[Jugendstil]]
| zoom = 14
}}
'''Grand Hotel Hønefoss''' ligger i [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate 8]], cirka 160 meter fra [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]] i sentrum av [[Hønefoss]] og cirka 400 meter fra [[Hønefoss stasjon]] på [[Bergensbanen]]. Hotellet har 41 rom og egen [[parkering]] for gjestene. Adkomst med bil går via nederste del av den berømte [[Riperbakken]], kjent fra sykkelrittet [[Ringerike Grand Prix]] og en rekke andre sykkelritt på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] opp gjennom årene.


På gateplan i Stabells gate har hotellet lokaler med glassfasade. Disse lokalene har opp gjennom årene huset mange ulike butikker og spisesteder. Per 2025 finnes den litt eksklusive hamburgerrestauranten [[Burger Buddies]] der, et spisested med alle rettigheter. I tillegg ligger hotellets selskapslokale «Grandsalen» på gateplanet. Hotellet ligger ellers med nærhet og kort gangavstand til et bredt utvalg av butikker, et større kjøpesenter, flere restauranter, enklere spisesteder og flere puber.
Da hotellet ble bygget fikk det navnet «''Flattum Gjestgiveri''», etter eieren Peder Flattum som da eide gården der gjestgiveriet ble opprettet. I [[1825]] solgte imidlertid Flattum både gården og gjestgiveriet, men til ulike eiere. Ole Lie, som overtok gjestgiveriet, ga det da navnet «''Gjestgiveriet på Sydsiden''». Da den neste eieren, Ole Helgesen, bygget til sidefløyen i [[1857]]/[[1858]] fikk gjestgiveriet navnet «''Jernbanehotellet''». På en del av eiendommen lå det før [[1868]] et gammelt [[teglverk]], men dette ble ekspropriert av [[Norges Statsbaner|NSB]] i [[1862]] i forbindelse med byggingen av den nye [[Randsfjordbanen]].


== Hotellhistorie ==
Etter enda flere eierskifter havnet hotellet i Jacob Aabels eneeie i [[1909]]. Han bygget det ut til et moderne hotell med 30 rom. I [[1912]] rev han fløyen ut mot Stabells gate, der hotellet ligger, og bygde opp en ny i [[jugendstil]]. Året etter ble hotellet solgt til Andreas Grinde, som i ettertid markedsførte det under navnet ''Grand Hotel''. Navnet hentet han fra et annet hotell i byen, som han også nylig hadde kjøpt. Dette ble siden nedlagt og den gamle trebygningen, i [[sveitserstil]], overtatt av [[telegraf]]en. Bygget, som lå i [[Telegrafaleen]], ble siden kjent som ''[[Telegrafbygningen (Hønefoss)|Telegrafbygningen]]'', men er nå revet.
[[Fil:Jernbanehotellet i Stabellsgate i Hønefoss - ubb-kk-1318-1184 xl.jpg|mini|venstre|«Jernbanehotellet» i [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]].{{foto|Knud Knudsen, 1872–1876}}]]
[[Fil:Jerbanehotellet ubb-kk-1622-09064 xl.jpg|mini|venstre|«Jernbanehotellet» med hagen, [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]. Omdøp til «Grand Hotel» ca. 1920. «Søndre garasje», til venstre i bildet, var [[stall]] og [[skysstasjon]] i en tid.{{foto|Knud Knudsen, 1890–1901}}]]
Hotellet startet opp som «''Flattum Gjestgiveri''» i [[1809]]. Eieren var [[garver]] Peder Flattum, som også eide bygningsmassen, den såkalte «Flattumgården». I [[1825]] solgte imidlertid Flattum både gården og gjestgiveriet, men til ulike eiere. Ole Eriksen Lie, som overtok gjestgiveriet, ga det da navnet «''Gjestgiveriet på Sydsiden''» og overdro det til svigersønnen, Elling Amundrud i 1840.{{efn|Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 177–178}}


Da den neste eieren, Ole Helgesen, bygget til sidefløyen i [[1857]]/[[1858]], fikk gjestgiveriet navnet «''Jernbanehotellet''».{{efn|Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 178}} Ved hotellet lå også byens første faste skysstasjon, i det Ole Helgesen påtok seg oppgaven med å drifte fire faste og fire ekstra [[hest]]er i sommerhalvåret, og tre faste og tre ekstra hester i vinterhalvåret, mot et årlig honorar av 150 [[speciedaler]].{{efn|Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 201}}
Grand Hotel framstår i dag som nyoppusset og har egen parkeringsplass for sine gjester. Innkjøring er via nedre del av [[Riperbakken]].

På en del av eiendommen lå det før [[1868]] et gammelt [[teglverk]], men dette ble ekspropriert av [[Norges Statsbaner|NSB]] i [[1862]], i forbindelse med byggingen av den nye [[Randsfjordbanen]].

I [[1881]] ble Jens Madsen ny eier, hvoretter hotellet fikk tilnavnet «''Madsehotellet''». En faksimile fra [[1900]] viser at Madsen og kona også eide [[Ringkollen Hotel og Sanatorium]], skjønt alle skrev det som «''Ringkollens Sanatorium»''. Dette lå ved bredden av innsjøen [[Øyangen (Ringerike)|Øyangen]],<ref name="Forening for Reiselivet i Norge (1900)"/> og det var fru Madsen drev det. Også dette stedet skal ha gått under kallenavnet «''Madsehotellet''», men det ble revet like etter og gjenoppbygd som to private hytter.<ref name="Sørensen (1977)"/>

I 1906 ble hotellet solgt til Jacob Aabel og Petter Viker (som var fettere),<ref name=Ringerike/> men i forbindelse med åpningen av Bergensbanen i [[1909]] løste Aabel ut Viker og ble eneeier av hotellet.<ref name=Ringerike/> Litt senere bygget han det ut til et moderne hotell med 30 rom.<ref name=Ringerike/> I [[1912]] rev han fløyen ut mot Stabells gate, der hotellet ligger, og bygde opp en ny i [[jugendstil]].

I [[1913]] ble hotellet solgt til Andreas Grinde, som fra [[1920]] markedsførte det under navnet ''Grand Hotel''.<ref name="BuskerudFylke"/> Navnet hentet han fra et annet hotell i byen, som han hadde ervervet seks år tidligere.<ref name="BuskerudFylke"/> Dette ble nedlagt, og den gamle trebygningen i [[sveitserstil]] ble overtatt av [[Telegrafverket]].<ref name="BuskerudFylke"/> Det gamle hotellet lå i [[Telegrafalleen]] og ble etter vært kjent som «[[Telegrafbygningen (Hønefoss)|Telegrafen]]» lokalt. Den gamle «Telegrafbygningen» ble revet omkring [[1972]]/[[1973]].


== Andre overnattingssteder ==
== Andre overnattingssteder ==
I henhold til avstand fra sentrum av Hønefoss
Overnatting med nærhet til sentrum i Hønefoss, sortert etter avstand.
* [[Scandic Hønefoss]], Kongens gate 3, 3510 Hønefoss (110 m)
* [[Scandic Hønefoss]], Kongens gate 3, 3510 Hønefoss (110 m), hotell
* [[Ringerike Gjestegård]], Osloveien 77, 3511 Hønefoss (2,9 km)
* [[Ringerike Gjestegaard]], Osloveien 77, 3511 Hønefoss (2,6 km), motell
* [[Klækken Hotell]], Hadelandsveien 386, 3514 Hønefoss (5 km)
* [[Klækken Hotell]], Hadelandsveien 386, 3514 Hønefoss (5,1 km), hotell
* [[General Hotell]], Regimentsveien 10, 3512 Hønefoss (9 km)
* Thorbjørnrud Hotel, Sagvegen 8, 3520 Jevnaker (13,6 km)
* [[Sundvolden Hotel]], Dronningveien 2, 3531 Krokkleiva (14,2 km)


== Se også ==
== Se også ==
* [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]
* [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]
* [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]
* [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1915 | tittel = Hønefoss: Byens Historie 1814–1914 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Hønefoss kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050206002 | side = }}

== Noter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="BuskerudFylke">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Fra Buskerud fylke | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hanche | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348051 | side = 12 }}</ref>

<ref name="Forening for Reiselivet i Norge (1900)">{{ Kilde bok | forfatter=R. Tank og H. Malling | redaktør=Yngvar Nielsen | utgivelsesår = 1900 | tittel = Norge: Midnatssolens Land | utgivelsessted = Christiania | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021112648045 | side = 72 }}</ref>

<ref name=Ringerike>{{Kilde artikkel|forfatter=Aa R.|tittel=Glimt fra Hønefoss like etter århundreskiftet|publikasjon=Heftet Ringerike|utgivelsesår=1962|bind=1962-1963|side=16|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1962_heftet.pdf|besøksdato=2025-02-24}}</ref>

<ref name="Sørensen (1977)">{{Kilde artikkel|forfatter=Sørensen, Edith|tittel=Den gamle Ringkollstua|publikasjon=Heftet Ringerike|utgivelsesår=1977|nummer=49|side=11|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1977_heftet.pdf|besøksdato=2025-02-21}}</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.grand.bu.no/ Hotellets hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.grand.bu.no/ |date=20070814020525 }}

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}



Siste sideversjon per 5. mar. 2025 kl. 08:08

Grand Hotell Hønefoss
Beliggenhet
AdresseStabells gate 8, 3510 Hønefoss
ByHønefoss
BydelSørsiden
StrøkStabells gate
StedRingerike kommune, Buskerud
Historiske fakta
FormålHotellvirksomhet
Eier(e)Trond Boye Jørgensen og Frode Svenskerud Hagen
StilretningJugendstil
Etablert1809 (Flattum Gjestgiveri),
1825 (Gjestgiveriet på Sydsiden),
1858 (Jernbanehotellet),
1920 (Grand Hotel)
Bygningsdata
Rom41

Grand Hotel Hønefoss ligger i Stabells gate 8, cirka 160 meter fra Søndre torv i sentrum av Hønefoss og cirka 400 meter fra Hønefoss stasjonBergensbanen. Hotellet har 41 rom og egen parkering for gjestene. Adkomst med bil går via nederste del av den berømte Riperbakken, kjent fra sykkelrittet Ringerike Grand Prix og en rekke andre sykkelritt på Ringerike opp gjennom årene.

På gateplan i Stabells gate har hotellet lokaler med glassfasade. Disse lokalene har opp gjennom årene huset mange ulike butikker og spisesteder. Per 2025 finnes den litt eksklusive hamburgerrestauranten Burger Buddies der, et spisested med alle rettigheter. I tillegg ligger hotellets selskapslokale «Grandsalen» på gateplanet. Hotellet ligger ellers med nærhet og kort gangavstand til et bredt utvalg av butikker, et større kjøpesenter, flere restauranter, enklere spisesteder og flere puber.

Hotellhistorie[rediger | rediger kilde]

«Jernbanehotellet» i Stabells gate.
Foto: Knud Knudsen, 1872–1876
«Jernbanehotellet» med hagen, Stabells gate. Omdøp til «Grand Hotel» ca. 1920. «Søndre garasje», til venstre i bildet, var stall og skysstasjon i en tid.
Foto: Knud Knudsen, 1890–1901

Hotellet startet opp som «Flattum Gjestgiveri» i 1809. Eieren var garver Peder Flattum, som også eide bygningsmassen, den såkalte «Flattumgården». I 1825 solgte imidlertid Flattum både gården og gjestgiveriet, men til ulike eiere. Ole Eriksen Lie, som overtok gjestgiveriet, ga det da navnet «Gjestgiveriet på Sydsiden» og overdro det til svigersønnen, Elling Amundrud i 1840.[lower-alpha 1]

Da den neste eieren, Ole Helgesen, bygget til sidefløyen i 1857/1858, fikk gjestgiveriet navnet «Jernbanehotellet».[lower-alpha 2] Ved hotellet lå også byens første faste skysstasjon, i det Ole Helgesen påtok seg oppgaven med å drifte fire faste og fire ekstra hester i sommerhalvåret, og tre faste og tre ekstra hester i vinterhalvåret, mot et årlig honorar av 150 speciedaler.[lower-alpha 3]

På en del av eiendommen lå det før 1868 et gammelt teglverk, men dette ble ekspropriert av NSB i 1862, i forbindelse med byggingen av den nye Randsfjordbanen.

I 1881 ble Jens Madsen ny eier, hvoretter hotellet fikk tilnavnet «Madsehotellet». En faksimile fra 1900 viser at Madsen og kona også eide Ringkollen Hotel og Sanatorium, skjønt alle skrev det som «Ringkollens Sanatorium». Dette lå ved bredden av innsjøen Øyangen,[1] og det var fru Madsen drev det. Også dette stedet skal ha gått under kallenavnet «Madsehotellet», men det ble revet like etter og gjenoppbygd som to private hytter.[2]

I 1906 ble hotellet solgt til Jacob Aabel og Petter Viker (som var fettere),[3] men i forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909 løste Aabel ut Viker og ble eneeier av hotellet.[3] Litt senere bygget han det ut til et moderne hotell med 30 rom.[3] I 1912 rev han fløyen ut mot Stabells gate, der hotellet ligger, og bygde opp en ny i jugendstil.

I 1913 ble hotellet solgt til Andreas Grinde, som fra 1920 markedsførte det under navnet Grand Hotel.[4] Navnet hentet han fra et annet hotell i byen, som han hadde ervervet seks år tidligere.[4] Dette ble nedlagt, og den gamle trebygningen i sveitserstil ble overtatt av Telegrafverket.[4] Det gamle hotellet lå i Telegrafalleen og ble etter vært kjent som «Telegrafen» lokalt. Den gamle «Telegrafbygningen» ble revet omkring 1972/1973.

Andre overnattingssteder[rediger | rediger kilde]

Overnatting med nærhet til sentrum i Hønefoss, sortert etter avstand.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 177–178
  2. Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 178
  3. Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 201

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. R. Tank og H. Malling (1900). Yngvar Nielsen, red. Norge: Midnatssolens Land. Christiania: Cammermeyer. s. 72. 
  2. Sørensen, Edith (1977). «Den gamle Ringkollstua» (PDF). Heftet Ringerike (49): 11. Besøkt 21. februar 2025. 
  3. 3,0 3,1 3,2 Aa R. (1962). «Glimt fra Hønefoss like etter århundreskiftet» (PDF). Heftet Ringerike. 1962-1963: 16. Besøkt 24. februar 2025. 
  4. 4,0 4,1 4,2 Fra Buskerud fylke. Oslo: Hanche. 1924. s. 12. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata