Lærerhøyskole: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
* [[Holmestrand seminar]], 1899-1902; videreført til 1931 som ''Holmestrand offentlige lærerskole |
* [[Holmestrand seminar]], 1899-1902; videreført til 1931 som ''Holmestrand offentlige lærerskole |
||
I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i [[Elverum lærerhøgskole|Elverum]] (1892), [[Volda lærarhøgskule|Volda]] (1895) og [[Telemark lærerhøgskole|Notodden]] (også 1895), disse ble etterhvert statlige. [[Hamar lærerhøgskole|Hamar offentlige lærerskole]] ble opprettet i 1867 |
I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i [[Elverum lærerhøgskole|Elverum]] (1892), [[Volda lærarhøgskule|Volda]] (1895) og [[Telemark lærerhøgskole|Notodden]] (også 1895), disse ble etterhvert statlige. [[Hamar lærerhøgskole|Hamar offentlige lærerskole]] ble opprettet i 1867. |
||
I forbindelse med lærerskoleloven av [[1902]] ble «seminar»-betegnelsen avskaffet og navnet ''lærerskole'' innført. Den første lærerutdanningen i Oslo, [[Oslo lærerhøgskole|Oslo lærerskole]], ble opprettet i privat regi i 1912. Fra 1930 ble det innført et parallelløp ved lærerskolene, hvor [[artium|artianere]] fikk en 2-årig utdannelse mens ikke-artianere fikk en 4-årig utdannelse. I 1940- og 50-årene ble det etablert midlertidig lærerskoler i flere byer under navnet ''Statens lærerskoleklasser'': [[Stavanger lærerhøgskole|Statens lærerskoleklasser i Stavanger]], [[Sagene lærerhøgskole|Statens Lærerskoleklasser i Oslo]], [[Trondheim lærerhøgskole|Statens lærerskoleklasser i Trondheim]], med flere. Alle disse ble etterhvert videreført som ordinære lærerskoler. |
|||
Skolene ble treårige (for de med examen artium) i 1973, og ble høgskoler fra 1973 i og med Lov om lærerutdanning av 8. juni 1973. Lærerhøyskolene ble under [[høgskolereformen]] i [[1994]] innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene. |
Skolene ble treårige (for de med examen artium) i 1973, og ble høgskoler fra 1973 i og med Lov om lærerutdanning av 8. juni 1973. Lærerhøyskolene ble under [[høgskolereformen]] i [[1994]] innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene. |
||
Betegnelsen |
Betegnelsen «lærerstudent» ble lansert høsten 1965 ved [[Sagene lærerskole]] som et alternativ til «lærerskoleelev» og «lærerskolestudent». [[Eva Nordland]] brukte «lærerstuderende». Det var lektor [[Rolf Jerpseth]] som foreslo betegnelsen, og den ble straks markedsført av Arthur Gjermundsen, [[rektor]] ved Sagene lærerskole 1963 til 1975,<ref>[https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/146213/Nr%2049.pdf John H. Stamnes om etableringen av statens lærerskoleklasser i Oslo (s. 22)]</ref> i forbindelse med en aksjonsdag der Sagene-studentene solgte [[julekort]] til inntekt for [[UNICEF]]. Bruken av ordet «lærerstudent» ble tatt opp som egen sak i [[Norsk språknemnd]]. Betegnelsen slo raskt igjennom.<ref>{{Kilde bok | tittel=Sagene lærerskole 1945-1992. Fra lærerskoleklasser til lærerhøgskole. HiO-rapport 2000 nr 18. | forfatter=Rolf Jerpseth | utgiver=Høgskolen i Oslo | dato=2000 | sted=Oslo | ISBN=8257940127 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102200108}}</ref> |
||
== Førskolelærer / Barnehagelærer == |
== Førskolelærer / Barnehagelærer == |
||
Siste sideversjon per 4. mar. 2025 kl. 09:54
Lærerhøyskole var en høyskole som ga utdanning til førskolelærere, allmennlærere og faglærere.
Fra seminar til høgskole[rediger | rediger kilde]
De første høyskolene ble opprettet som lærerseminar fra 1826 til 1839. Tromsø Seminarium ble etablert i 1826 (da som Trondenes Seminarium), etter en Kongelig resolusjon av 2. juni 1824, som det første offentlige lærerseminar i Norge. Videre utover på 1800-tallet ble en rekke med seminarer opprettet på bygdene.
- Tromsø Seminarium, 1826-1902; videreført som Tromsø lærerhøgskole
- Asker seminar, 1834-1899
- Holt seminar, 1839-1902; videreført som Kristiansand lærerhøgskole
- Klæbu seminar, 1839-1892; videreført som Levanger lærerskole
- Stord seminarium, 1839- ; videreført som Stord lærarhøgskule
- Holmestrand seminar, 1899-1902; videreført til 1931 som Holmestrand offentlige lærerskole
I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i Elverum (1892), Volda (1895) og Notodden (også 1895), disse ble etterhvert statlige. Hamar offentlige lærerskole ble opprettet i 1867.
I forbindelse med lærerskoleloven av 1902 ble «seminar»-betegnelsen avskaffet og navnet lærerskole innført. Den første lærerutdanningen i Oslo, Oslo lærerskole, ble opprettet i privat regi i 1912. Fra 1930 ble det innført et parallelløp ved lærerskolene, hvor artianere fikk en 2-årig utdannelse mens ikke-artianere fikk en 4-årig utdannelse. I 1940- og 50-årene ble det etablert midlertidig lærerskoler i flere byer under navnet Statens lærerskoleklasser: Statens lærerskoleklasser i Stavanger, Statens Lærerskoleklasser i Oslo, Statens lærerskoleklasser i Trondheim, med flere. Alle disse ble etterhvert videreført som ordinære lærerskoler.
Skolene ble treårige (for de med examen artium) i 1973, og ble høgskoler fra 1973 i og med Lov om lærerutdanning av 8. juni 1973. Lærerhøyskolene ble under høgskolereformen i 1994 innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene.
Betegnelsen «lærerstudent» ble lansert høsten 1965 ved Sagene lærerskole som et alternativ til «lærerskoleelev» og «lærerskolestudent». Eva Nordland brukte «lærerstuderende». Det var lektor Rolf Jerpseth som foreslo betegnelsen, og den ble straks markedsført av Arthur Gjermundsen, rektor ved Sagene lærerskole 1963 til 1975,[1] i forbindelse med en aksjonsdag der Sagene-studentene solgte julekort til inntekt for UNICEF. Bruken av ordet «lærerstudent» ble tatt opp som egen sak i Norsk språknemnd. Betegnelsen slo raskt igjennom.[2]
Førskolelærer / Barnehagelærer[rediger | rediger kilde]
Førskolelærerutdanningen i Norge begynte i 1935 med Barnevernsakademiet i Oslo og i 1947 med Barneverninstituttet i Trondheim. Utdanningen var lenge toårig, men 3-årige klasser ble tatt opp i og med overgangen til høgskole med lov om lærerutdanning av 8. juni 1973.
De som tas opp som studenter fra 2013 (2012 i Sogndal) utdannes etter ny Rammeplan for barnehagelærerutdanning (FOR-2012-06-04-475) og får dermed tittelen barnehagelærer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ John H. Stamnes om etableringen av statens lærerskoleklasser i Oslo (s. 22)
- ↑ Rolf Jerpseth (2000). Sagene lærerskole 1945-1992. Fra lærerskoleklasser til lærerhøgskole. HiO-rapport 2000 nr 18.. Oslo: Høgskolen i Oslo. ISBN 8257940127.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Seminarium i Salmonsens Leksikon.