Thriller: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Henvisning|[[Michael Jackson]]s album|Thriller (album)}} |
|||
[[Fil:RebeccaTrailer.jpg|miniatyr|Filmene til [[Alfred Hitchcock]] tilhører thrillersjangeren. Her en scene fra ''[[Rebecca (film)|Rebecca]]''.]] |
[[Fil:RebeccaTrailer.jpg|miniatyr|Filmene til [[Alfred Hitchcock]] tilhører thrillersjangeren. Her en scene fra ''[[Rebecca (film)|Rebecca]]''.]] |
||
'''Thriller''' (fra [[engelsk]]) er en [[sjanger|genrebetegnelse]] innen [[litteratur]], [[drama]], [[film]] og [[TV]]. Betegnelsen brukes i sin videste betydning som et [[synonym]] for «en svært spennende historie». |
'''Thriller''' (fra [[engelsk]]) er en [[sjanger|genrebetegnelse]] innen [[litteratur]], [[drama]], [[film]] og [[TV]]. Betegnelsen brukes i sin videste betydning som et [[synonym]] for «en svært spennende historie». |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Thrillere tar oftest utgangspunkt i et brudd eller trussel om brudd med normalsituasjonen som utsetter helten og/eller personer i heltens varetekt for fare. Spenning skapes gjennom leseren/seerens identifikasjon med helten og innlevelse i de farene hen utsettes for. |
Thrillere tar oftest utgangspunkt i et brudd eller trussel om brudd med normalsituasjonen som utsetter helten og/eller personer i heltens varetekt for fare. Spenning skapes gjennom leseren/seerens identifikasjon med helten og innlevelse i de farene hen utsettes for. |
||
Bruddet (eller det truende bruddet) med normalsituasjonen har i thrilleren gjerne ekstreme og ødeleggende dimensjoner, enten for samfunnet eller individet. Eksempler kan være |
Bruddet (eller det truende bruddet) med normalsituasjonen har i thrilleren gjerne ekstreme og ødeleggende dimensjoner, enten for samfunnet eller individet. Eksempler kan være [[massedrap]], [[naturkatastrofe]], [[terrorisme]], [[statskupp]], krig. Eller på det individuelle planet for eksempel utpressing, sosial utstøtelse, [[forræderi]] av noen som står en nær, å bli beskyldt for et lovbrudd en ikke har begått, [[justismord]]. |
||
Thrillerens fokus er ikke å oppklare en forbrytelse, men å beseire en fiende og gjenopprette ''[[status quo]]''. I thrillere inspirert av [[tragedie]] eller ''[[film noir]]'' kan helten dø i forsøket. |
Thrillerens fokus er ikke å oppklare en forbrytelse, men å beseire en fiende og gjenopprette ''[[status quo]]''. I thrillere inspirert av [[tragedie]] eller ''[[film noir]]'' kan helten dø i forsøket. |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/thriller.pdf Thriller]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) |
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/thriller.pdf Thriller]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) |
||
{{Portal |
{{Portal|kunst}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 27. feb. 2025 kl. 08:26
Thriller (fra engelsk) er en genrebetegnelse innen litteratur, drama, film og TV. Betegnelsen brukes i sin videste betydning som et synonym for «en svært spennende historie».
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
«Thriller» kommer fra engelsk thrill (verbet «å gyse» og substantiv «spennende opplevelse»). «Thriller» betyr da ordrett «noe som forårsaker (behagelige) gys og en spennende opplevelse».
Ordet «thriller» kom først i bruk i England, under perioden 1875–1900. Det ble da brukt for underholdningslitteratur om heroiske bragder foranlediget av en eller annen form for kriminell aktivitet. De første thrillere utviklet seg og lånte trekk fra andre populære genrer i datidens England: «Penny dreadfuls», fortellinger om forbrytelser som dvelte ved det makabre og grufulle for underholdningens skyld, den gotiske romanen og de såkalte politimemoarene, forløpere for detektivfortellingen og politiromanen.
Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]
Thrillere tar oftest utgangspunkt i et brudd eller trussel om brudd med normalsituasjonen som utsetter helten og/eller personer i heltens varetekt for fare. Spenning skapes gjennom leseren/seerens identifikasjon med helten og innlevelse i de farene hen utsettes for.
Bruddet (eller det truende bruddet) med normalsituasjonen har i thrilleren gjerne ekstreme og ødeleggende dimensjoner, enten for samfunnet eller individet. Eksempler kan være massedrap, naturkatastrofe, terrorisme, statskupp, krig. Eller på det individuelle planet for eksempel utpressing, sosial utstøtelse, forræderi av noen som står en nær, å bli beskyldt for et lovbrudd en ikke har begått, justismord.
Thrillerens fokus er ikke å oppklare en forbrytelse, men å beseire en fiende og gjenopprette status quo. I thrillere inspirert av tragedie eller film noir kan helten dø i forsøket.
Thrilleren kan ha en eksotisk setting. Hovedpersonene faller gjerne i to klasser – enten «harde» menn og kvinner trent for og herdet av farlige situasjoner, eller «vanlige borgere» som uforskyldt havner i fare og deretter avslører eller utvikler heroiske egenskaper.
Noen undersjangre[rediger | rediger kilde]
Sjangeren har utviklet flere undersjangre.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Thriller; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)