Tessarakonteres: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:The Ptolemy Philophator's "forty" ship, from Man upon the sea - or, a history of maritime adventure, exploration, and discovery, from the earliest ages to the present time (1858) (14596783329).jpg|thumb|upright=1.1|''Tessarakonteres'', fantasifull illustrasjon fra 1858.]]
{{Språkvask}}
'''Tessarakonteres''' ([[gammelgresk]]: τεσσαρακοντηρς, «førtirodde», eller kun «[[førti]]»)<ref>[https://lsj.gr/wiki/%CF%84%CE%B5%CF%83%CF%83%CE%B1%CF%81%CE%B1%CE%BA%CE%BF%CE%BD%CF%84%CE%AE%CF%81%CE%B7%CF%82 τεσσαρακοντήρης], LSJ (Ancient Greek dictionaries). Sitat: «...with forty rowers to each group of four oars.»</ref> var en veldig stor [[katamaran]]sk [[galei]] som angivelig ble bygget i den [[Hellenisme|hellenistisk tid]] av [[Ptolemaios IV Filopator]] av [[oldtidens Egypt|Egypt]] (hersket [[221 f.Kr.|221]]-[[204 f.Kr.]]). Det ble beskrevet av en rekke antikke kilder, herunder også et tapt verk av [[Kallixeinos fra Rhodos]] og bevarte tekster av [[Athenaios]] og [[Plutark]]. Ifølge disse beskrivelsene, støttet av moderne forskning av [[Lionel Casson]], gjorde den enorme størrelsen på fartøyet det upraktisk, framfor å være et effektivt krigsskip. Det ble bygget kun et prestisjefartøy. Navnet «førti» refererer ikke til antall årer, men til antall roere på hver kolonne av årer som drev den, og med den beskrevne størrelsen ville det ha vært det største skipet konstruert i antikken, og sannsynligvis det største menneskeligedrevet fartøy som noen gang er bygget.
'''Tessarakonteres''' ([[gresk]] τεσσαρακοντηρς ''[[førti]]'' på norsk) er et enestående stort skip som var bygget og sjøsatt i det tredje århundret f.Kr på foranledning av [[Ptolemaios IV av Egypt]] for den store [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeer-egyptiske marinen]]. Navnet kom av åresystemet på et av de største fartøyene som er dokumentert for ettertiden, det skulle være ''førti roere'' i én vertikal seksjon.


== Kilder ==
== Kilder ==
[[Fil:Octadrachm Ptolemy IV BM CMBMC33.jpg|thumb|upright|[[Ptolemaios IV Filopator]], som beordret skipet bygget.]]
Dette enorme fartøyet har blitt beskrevet av [[Callixenus fra Rhodos]], en [[hellenisme|hellenistiske]] forfatter fra det tredje århundret f.Kr som etterlot seg verket «Peri Alexandreias» som bestod av fire bøker som var meget benyttet av den kjente retorikeren [[Athenaios]] i begynnelsen på det tredje århundret e.Kr. Opplysningene har blitt videreført fra Callixenus' verk til Athenaios' tredje og det eneste bevarte verket innenfor den antikke litteraturen, ''[[Deipnosophistæ]]'' som består av femten bøker som inneholder enkeltstående skrifter eller verker samt tidligere litterære verker av andre forfattere som har gått tapt i mellomtiden. Beskrivningen av det ptolemiske storskipet overlever til våre dager i dette overlevende verket.
Tessarakonteres ble angivelig bygget av [[Ptolemaios IV Filopator]] av Egypt på 200-tallet f.Kr. Det ble først beskrevet av hans samtidige [[Kallixeinos fra Rhodos]] i den tapte verket ''Peri Alexandreias''. På begynnelsen av [[200-tallet]] e.Kr. siterer Athenaios følgende i sitt verk ''Deipnosophistaí'' (Middagssofistene).<ref name="Athenaeus_Yonge"> Athenaeus (1854): [http://digicoll.library.wisc.edu/cgi-bin/Literature/Literature-idx?type=turn&entity=Literature.AthV1.p0330&id=Literature.AthV1&isize=L&q1=Callixenus&pview=hide V:37], ''The Deipnosophists''. Bind I. Oversatt av C. D. Yonge. Henry G. Bohn; s. 324–325.</ref><ref> Athenaeus: [http://www.attalus.org/old/athenaeus5b.html V:37], ''The Deipnosophists''. Oversatt av C.D. Yonge; s. 203–204.</ref>


<blockquote>
Den kjente historikeren [[Plutark]] fra det første århundret e.Kr omtalte også storskipet i hans verket ''[[Livsskildringer]]'', en serie historiske [[biografi]]er om berømte romerske og greske skikkelser i den klassiske antikken. Plutark bekrefter at Ptolemaios IV med tilleggsnavnet «Filopator» eide et «førti» i hans regjeringstid 221 til 204 f.Kr. Sitatet er hentet fra livsskildringen om Demetrius:
«Filopator bygde et skip med førti rekker roere, to hundre og åtti ''kubit''<ref>kubit, latin ''cubitus'' = albue, jf. [http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/cubitus-%28anat%29 «Cubitus»], ''Nationalencyclopedin''.</ref><ref>I antikke greske måleenheter målte standard ''kubit'' (underarm) (gresk: πῆχυς, ''pēkhys'') omtrent 460 mm. Den korte underarmen (πυγμή, ''pygmē'', bokstavelig «knyttneve»), fra knoken på langfingeren (dvs. knyttet neve) til albuen, målte omtrent 340 mm. Jf. Vörös, Gyozo (2015): «Anastylosis at Machaerus», ''Biblical Archaeology Review'', '''41'''(1), jan/feb 2015, s. 56.</ref> langt og trettiåtte ''kubit'' fra den ene siden til den andre; og i høyden opp til dollbordet<ref>[https://naob.no/ordbok/dollbord «dollbord»], ''NAOB''</ref> var den førtiåtte ''kubit''; og fra den høyeste delen av akterenden til vannlinjen var det femti-tre ''kubit''; og den hadde fire ror, hver tretti ''kubit'' lang... Og skipet hadde to hoder og to akter og syv nebb... Og da det la til havs, hadde den mer enn fire tusen roere og fire hundre overtall; og på dekket var det tre tusen marinesoldater, eller minst to tusen åtte hundre og femti. Og foruten alle disse var det en annen stor gruppe menn under dekkene, og en enorm mengde proviant og forsyninger.»
⚫
{{sitat|Ptolemaios Filopator bygget [et skip] på førti benker årer, som hadde en lengde på to hundre og åtti alen, og en høyde til toppen av akterstevnen med førtiåtte; hun var bemannet med fire hundre sjømenn som ikke rodde, og fire tusen riere, dessuten hadde hun rom på hennes ganger og dekker, for nesten tre tusen stridsmenn. Men dette skipet var bare for fremvisninger, siden hun skilte seg lite fra et stasjonært byggverk på land, ment for utstilling og ikke for bruk, ble hun flyttet med vanskeligheter og farer. Men Demetrios' skipene hvis deres skjønnhet ikke behjelpes deres kampevne, heller ikke nytte av deres storslagne utstyret, hadde en hastighet og effektivitet som var mer bemerkelsesverdig enn sin store størrelse.}}
</blockquote>


[[Plutark]], som skrev på slutten av det 1. århundre e.Kr., nevnte også dette enorme fartøyet i ''Livet til Demetrius'', en del av hans bokserie ''[[Livsskildringer med sammenligning]]'', og var uenig eller feilsiterte litt om høyden til toppen av [[akterspeil]]et, som han rapporterer som førtiåtte ''kubit'':<ref> Plutarch: [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Demetrius*.html#43 «The Life of Demetrius» 43:4], ''Plutarch Lives''. Bind IX. Oversatt av Bernadotte Perrin. Loeb Classical Library; s. 910.</ref>
== Hvor mange rader med årer? ==
[[Trirem]]en var det viktigste greske krigsskipet i flere århundrer inn i den hellenistiske perioden som begynte i slutten på det fjerde århundret etter [[Aleksander den store]]s død i 323 f.Kr med tre nivå roere i én av de opptil tretti vertikale seksjoner på skroget. Flere nye krigsskipstyper ble introdusert med tiden omkring en videreføring fra eldre åresystemer på to eller tre nivå roere. Deres betegnelser som «firer», «femmer», «sekser» og så videre skyldes antall roere i den samme vertikale seksjonen, tendensen fortsatte videre inn i de større «polyremer» med mer enn ti roere helt opp til «seksten» f.eks.


<blockquote>
Meget lite konkret har blitt bevart om alle disse gigantiske skipene, og deres navnene har vist seg vanskelig å tolke ettersom det åpnet for ulike hypoteser om det aktuelle åresystemet. Den meste sannsynlige hypotesen om åresystemet er at skip av typen «polyrem» var egentlige bare større versjoner av biremen med to nivå roere og triremen med tre nivå med mer enn én roer per åre.
⚫
«Ptolemaios IV Filopator bygde [et skip] med førti rader med årer, som hadde en lengde på to hundre og åtti ''kubit'', og en høyde på toppen av akterenden på førtiåtte; hun var bemannet av fire hundre sjømenn, som ikke rodde, og av fire tusen roere, og foruten disse hadde hun plass på landgangene og dekkene sine til nesten tre tusen stridsmenn. Men dette skipet var bare til skue; og siden hun i liten grad skilte seg fra et stasjonært byggverk på land, ment til utstilling og ikke til bruk, ble hun bare beveget med vanskeligheter og fare.»
</blockquote>


== Konfigurasjon av årene ==
Fra senere tid omkring [[galei]]er brukt i [[middelalderen]] og [[renessansen]] samt [[tidlig moderne tid]] er det kjent at det maksimale tallet på menn som kan operere én åre effektivt er normalt åtte. Etter et slikt åresystem ville det største og praktiske krigsskipet hatt tre benker med åtte mann per åre på tre nivå, derav en «tjuefire». En av de meste hyppige nevnte storskipene fra den hellenistiske perioden var betegnet som en «seksten». Dette kan ha hatt to nivå med årer på hver side likesom en birem, med hver åre opereres av åtte mann. Til tross for denne sannsynlige hypotesen om «sekstenere», er det fremdeles et problem med å finne en tilfredsstillende forklaring på arrangementet omkring årer og roere som kunne produsere en «førti».
[[Fil:Trireme cut-fr.svg|thumb|right|Framstilling av roernes posisjon i tre forskjellige nivåer (fra toppen: ''thranitai'', ''zygitai'' og ''thalamitai'') i en gresk [[trirem]].]]


[[Trirem]]en, en [[galei]] med én mann per åre i tre lag, var det viktigste hellenistiske krigsskipet fram til og inn i på 300-tallet f.Kr. På den tiden førte et krav til tyngre skip til utviklingen av ''polyremer'' som betyr «mange årer»,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/polyreme «polyreme»], ''Wiktionary''</ref> brukt på «firere» (''tetre-'' på gresk, ''quadri-'' på latin) eller mer<ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA3 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 3, se note 2.</ref> og «femmer» (''penta-'' på gresk, ''quinque-'' på latin) og senere opp til «tiere», den største som ser ut til å ha blitt brukt i kamp.<ref name="Souza">Philip de Souza (2007): «B. Naval Forces», Sabin, Philip; Wees, Hans van; Whitby, Michael, red.: [https://books.google.com/books?id=2Xv4mSaTmYMC&pg=PA357 ''The Cambridge History of Greek and Roman Warfare, Volume 1'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0521782739; s. 357.</ref><ref> Blackman, David; Rankov, Boris (2013): «Ships and shipsheds: Large polyremes», [https://books.google.com/books?id=6jZEAgAAQBAJ&pg=PA82 ''Shipsheds of the Ancient Mediterranean'']. Cambridge University Press. ISBN 978-1107001336; s. 82.</ref><ref> Morrison, John (1995): «Hellenistic Oared Warships 399-31 BC», [https://books.google.com/books?id=DoOt2U78JnYC&pg=PA77 ''The Age of the Galley'']. Conway Maritime Press. ISBN 978-0851779553; s. 77.</ref>Større polyremer ble bygget, med [[Ptolemaios II Filadelfos]] som til slutt bygde en «tjue» og en «tretti», og [[Ptolemaios IV Filopator]] bygde «førti».<ref name="Souza"/>
== Konstruksjon ==
Et skrog bygget i enorme dimensjoner på 280 greske [[alen]] eller 128 [[meter]] vil medføre meget store belastninger på konstruksjonen av en uante størrelse. Skipbyggingsteknikken for et krigsskip i antikken er basert på [[tappsammenføyning]]en ved bruk av tretapp og tapphull som var hugd ut innbyrdes på plankene for bordkledningen. Etter bordgangene var satt på plass med tappene, ble det satt inn trenagler for å låse fast tappene med plankene for ytterlig forsterkning. Dette er en meget arbeidsintensiv prosess som gjorde byggingen av et krigsskip i den samme størrelse som en trirem på cirka førti meter lengde meget kostbart, og dette skyldes at tretappene måtte settes inn i stor tetthet. Tretappen måtte være av mye hardere tresort som tyrkisk eik enn resten av skroget gjerne bygget av tømmer fra [[furu]]trær for å tåle stresset i konstruksjonen.


Det maksimale praktiske antallet årerekker et skip kunne ha logistisk sett var tre (gresk og latin ''tri-'').<ref name="Souza"/><ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA7 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 7–8.</ref><ref>Lionel Casson (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=7 «Chapter 7: The Age of the Supergalleys»] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/84 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 84. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref> Utover tre refererte tallet i typenavnet ikke lenger til antall årer (som for biremer og triremer, henholdsvis to og tre rekker årer med en roer per åre), men til antall roere per vertikal seksjon, med flere menn på hver åre.<ref name="Souza"/> Faktisk, bare fordi et skip ble utpekt med et større typenummer, betydde det ikke nødvendigvis at det hadde eller opererte alle tre mulige rekker: quadriremen («fire årer»)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/quadrireme «quadrireme»], ''Wiktionary''. Sitat: «a galley with four banks of oars, each rowed by two oarsmen.»</ref> kan ha vært en enkel utvikling av en standard trirem, men med to roere på den øverste åren;<ref>Casson, Lionel (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=6 Chapter 7: The Age of the Supergalleys"] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/83 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 83. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=6 originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=6 |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref> det kan også ha vært en bireme med to mann på hver åre; eller det kan bare ha hatt en enkelt rekke med fire menn som hver hadde en enkel åre.<ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA8 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 8.</ref> Skipsklasser kunne variere i konfigurasjon mellom regioner og over tid, men i ingen tilfeller hadde et «fire» skip fire horisontale rekker med årer.<ref>Murray, William M. (2012): [https://books.google.com/books?id=_oRgkFcncaoC&pg=PA10 ''The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies'']. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 10.</ref>
Med triremen var de greske skipsbyggerne nådde deres maksimale begrensninger innenfor skipsbygging i forholdet lengde mot bredde på skrogskonstruksjonen som dermed utsettes for sterke krefter fra sjøen i [[hogging og sagging|hogging]] som buet ned stevnene i vannet. For å motvirke dette strammet man konstruksjonen med to kraftige innvendige trosser mellom tverrgående bjelker i for- og akterstevnene. Denne kalles ''«hypozomata»''. Hvordan skipsbyggerne hadde bygget de mye større «polyremer» har aldri blitt forklart for ettertiden utover hypoteser og teorier om hvordan de større skipstyper videreutviklet fra triremen var gjort mulig. Det har ikke vært gjort arkeologisk funn av ét krigsskip fra antikken som kunne ha vært til stor hjelp.


Fra galeier brukt på 1500- til 1700-tallet e.Kr., er det kjent at det maksimale antallet menn som kan operere en enkelt åre effektivt er åtte stykker.<ref>Casson, Lionel (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=5 «Chapter 7: The Age of the Supergalleys»] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/82 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 82. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=5 originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=5 |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref> Videre kunne ikke flere enn åtte roere håndtere årer med hensiktsmessig lengde.<ref name="Casson_86">Casson, Lionel (1994): [https://web.archive.org/web/20040504220034/http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=9 «Chapter 7: The Age of the Supergalleys»] (PDF), [https://archive.org/details/shipsseafaringin00cass/page/86 ''Ships and Seafaring in Ancient Times'']. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 86. Arkivert fra [http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=9 originalen] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/citylife/readings/ships.pdf#page=9 |date=20091013221811 }} (PDF) 4. mai 2004</ref>
Den gjeldende teorien om «Tessarakonteres» er at dette skipet bygget for Ptolemaios IV var en overdimensjonell [[katamaran]] med doble skrog eller to separate skipsskroger med en stor plattform lagt ovenpå med plass for flere tusen menn ombord. Beskrivningen av utseendet på skipet har blitt bevart, indikerte om at det hadde doble [[baug]] og doble [[stevn]] samt minst syv rambukk, hvorav den ene av meget stor størrelse. Det hadde tolv ''hypozomata'' innvendige trosser på over 900 fot lengde (275 m) mens en vanlig trirem hadde to og to i reserve.


[[Kallixeinos fra Rhodos]]’ omtale av ''thranite'' (roeren høyest og lengst bak på en benk med tre roere på en trirem)<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/thranite «thranite»], ''Merriam-Webster Dicyionary''</ref> førti årer fører til at Casson fastslår at «førti» hadde tre rekker. Han peker på den praktiske grensen på åtte roere til en åre, noe som gir en maksimal størrelsesklasse på «tjuefire», så vel som på behovet for et langt større dekk enn ett skip kan gi for å imøtekomme det rapporterte antallet marinesoldater. Kombinert med beskrivelsen til Kallixeinos av skipet med to hoder og to hekker, antyder Casson at de «førti» må ha vært en [[katamaran]] bestående av to sammenkoblete skip med et dekk og hver på tjue årer.<ref name="Casson_86"/><ref> Lionel Casson (1995): [https://books.google.com/books?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA107 «Chapter 6»], ''Ships and Seamanship in the Ancient World''. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 107–112.</ref> Hver kolonne eller seksjon av skipet ville være sammensatt av tjue roere; kanskje åtte roere på hver seksjons øverste rekke, syv i midten og fem på nederste rekke.<ref name="Casson_86"/>
Lionel Casson kom med et overbevisende argument om hvordan åresystemet på en «førti» var mulig, det er antatt at skipet som en katamaran egentlige bestod av to «tjue» med tre nivå roere fordelt på femti vertikale seksjoner. Arrangementet på «tjue» kunne forklares ved at det øverste nivået, ''«thranite»'' vil ha åtte mann, deretter ''«zygite»'' med syv mann og sist ''«thalamia»'' på fem mann. En «tjue» deretter skulle ha ett tusen roere ved årene.


== Spesifikasjoner ==
== Spesifikasjoner ==
[[File:Tessarakonteres.jpg|thumb|upright=1.6|Spekulativ illustrasjon av Tessarakonteres med [[katamaran]]skrog, som Lionel Casson antyder.]]
⚫
* Lengde: 280 gresk alen, 128 meter

* Bredde: 17,6 m (?)
Som en katamaran på to «tjue» med 4000 roere, ville det være 2000 per skrog og derfor 1000 per side. Lengden på 130 m vil tillate god plass til de 50 vertikale seksjonene med tre årer hver, med hver vertikal seksjon med plass til 20 roere (derav betegnelsen «tjue»). Dermed blir det 150 årer per side. Casson har antydet at det var mulig at de to innvendige sidene ikke var utstyrt med årer og at roerne der fungerte som reservemannskap for de på yttersiden, slik at de «førti» ville hatt enten 300 eller 600 årer.<ref> Casson, Lionel (1995): [https://books.google.com/books?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA111 «Chapter 6»], ''Ships and Seamanship in the Ancient World''. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 111–112.</ref>
* Høyde fra vannlinjen: 24,3 m

* Lengde på styreåre: 13–14 m
== Detaljer ==
⚫
* Lengste åre på skipet: 17 m
I henhold til Lionel Casson (1995):<ref> Casson, Lionel (1995): [https://books.google.com/books?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA108 «Chapter 6»], ''Ships and Seamanship in the Ancient World''. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 108–109.</ref>
* Deplasement: Ukjent, 10&nbsp;000 tonn?

* Antall roere: 4 000
⚫
* Lengde: 280 ''kubit'', 130 m
* Antall sjømenn: 400
* Bjelke: 38 ''kubit'', 17 m (per katamaranskrog hvis Casson er riktig)
* Antall stridsmenn: 2 850
* Høyde fra vannlinje til tupp av hekken: 53 ''kubit'', 24,2 m
* Høyde fra vannlinje til spissen av forstavnen: 48 ''kubit'', 22 m
* Lengde på styreårer (4): 30 ''kubit'', 14 m
⚫
* Lengste roåre: 38 ''kubit'', 17 m
* Årer: 4000
* Offiserer, dekksmenn: 400
* Marinesoldater: 2 850

== Bruk ==
Skipet hadde syv rambukker, hvorav en primær,<ref name="Athenaeus_Yonge"/> og dekket ville ha gitt en stabil plattform for katapulter som ofte var montert på supergaleier.<ref> Casson, Lionel (1995): [https://books.google.com/books?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA110 «Chapter 6»], ''Ships and Seamanship in the Ancient World''. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 110–111.</ref> Imidlertid var «førti» sannsynligvis bare et prestisjeskip; Plutark beskriver skipet som kun for utstilling.<ref> Casson, Lionel (1995): [https://books.google.com/books?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA140 «Chapter 6»], ''Ships and Seamanship in the Ancient World''. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 140.</ref>

== Sjøsetting ==
For å sjøsette det enorme skipet utviklet ingeniørene en – den gang ny – konstruksjon for [[tørrdokk]]:<ref> Oleson (1984), s. 33</ref>

<blockquote>
«Men etter det utviklet en ny fønikisk metode for å sjøsette den (''Tessarakonteres''), etter å ha gravd en grøft under den, lik skipet selv i lengde, som han gravde nær havnen. Og i grøften bygde han støtter av solid stein på fem ''kubit'' dyp, og på tvers av dem la han bjelker på kryss og tvers, som gikk i hele grøftens bredde, i fire ''kubit'' i avstand fra hverandre. og så gjorde han en kanal fra havet, fylte han hele plassen som han hadde gravd ut med vann, og han brakte skipet ut av dette lett ved hjelp av de menneskene som måtte være for hånden. Deretter stengte han inngangen som opprinnelig var laget, og tappet vannet av igjen ved hjelp av motorer (''organois''); og da dette var gjort, hvilte fartøyet trygt på de tidligere nevnte tverrbjelkene.<ref> Athenaeus of Naucratis: ''The deipnosophists, or, Banquet of the learned of Athenæus'', bind I, Yonge, C.D., red., London: Henry G. Bohn, [http://www.attalus.org/old/athenaeus5b.html s. 325 (5.204c)]</ref>
</blockquote>

Det har blitt beregnet at dokken kan ha trengt rundt 750 000 [[gallon]] vann (ca. 2 839 059 liter) for å løfte opp fartøyet.<ref>Landels (2000), s. 163</ref>

== Kontrovers ==
Allerede på 1800-tallet ble det stilt spørsmål ved den fabelaktige beskrivelsen av fartøyet. Gitt de åpenbare tekniske problemet som et fartøyet av slik størrelse ville stå overfor, ble det betvilt at slikt skip kunne ha eksistert i det hele tatt. Eller at beskrivelsen som ble gitt var en ekstrem overdrivelse. Frank Boott Goodrich (1858) påpekte flere problemer med fartøyet:<ref> Landels (2000), s. 163</ref>

* Fartøyet ble opprinnelig oppgitt til å være førti lag (med roere). Fartøyet vil ha trenge årer på rundt 70 fot (21,34 m) i lengde for det øverste nivået, dette vil neppe blitt konstruert i løpet av den aktuelle tidsepoken.
* Ettersom antallet årer og roere er oppgitt til å være 4000, ville de vært vanskelige å administrere, ettersom hver mann trenger å styre en åre av enorm størrelse.
* Størrelsen på hele opplegget er også fantastisk, 2850 stridende og 4000 roere, totalt 6850 mann.
* Fartøyet ble sagt å ha «doble forpart», hvis dette tolkes som katamaran, ville kraften og trykket fra vannet skille dem fra hverandre på grunn av den store motstanden som den enorme størrelsen på fartøyet utøvet.
* Den enorme størrelsen på fartøyet skulle vise seg å være svært vanskelig å manøvrere, en U-sving ville ha krevd omtrent 1 time i en stor radius.


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Casson, Lionel (1991): [https://books.google.com/books?id=4Ls6MczXvBEC&pg=PP1 ''The Ancient Mariners''], 2. utg., Princeton University Press
* Lionel Casson, Ships and Seamanship in the Ancient World, 1995
* Casson, Lionel (1994): [https://openlibrary.org/books/OL1439010M/Ships_and_seafaring_in_ancient_times ''Ships and seafaring in ancient times''], University of Texas Press, fullstendig på ''Open Library''
* Lionel Casson, The Ancient Mariners, 1981
* Landels, J.G. (2000): [https://archive.org/details/isbn_9780520227828 ''Engineering in the Ancient World''], revidert utgave, University of California Press, ISBN 0-520-22782-4
* Oleson, John Peter (1984): ''Greek and Roman Mechanical Water-Lifting Devices: The History of a Technology'', University of Toronto Press, ISBN 90-277-1693-5

== Referanser ==
<references />


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Demetrius*.html#43 Demetrius, 43.4-5]
* [https://web.archive.org/web/20091002170958/http://www.mlahanas.de/Greeks/GiantShips.htm Gigantiske hellenistiske krigsskiper]
* [https://web.archive.org/web/20091002170958/http://www.mlahanas.de/Greeks/GiantShips.htm «Giant Hellenistic warships with more than 7000 crew members»], av Michael Lahanas


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 26. feb. 2025 kl. 09:29

Tessarakonteres, fantasifull illustrasjon fra 1858.

Tessarakonteres (gammelgresk: τεσσαρακοντηρς, «førtirodde», eller kun «førti»)[1] var en veldig stor katamaransk galei som angivelig ble bygget i den hellenistisk tid av Ptolemaios IV Filopator av Egypt (hersket 221-204 f.Kr.). Det ble beskrevet av en rekke antikke kilder, herunder også et tapt verk av Kallixeinos fra Rhodos og bevarte tekster av Athenaios og Plutark. Ifølge disse beskrivelsene, støttet av moderne forskning av Lionel Casson, gjorde den enorme størrelsen på fartøyet det upraktisk, framfor å være et effektivt krigsskip. Det ble bygget kun et prestisjefartøy. Navnet «førti» refererer ikke til antall årer, men til antall roere på hver kolonne av årer som drev den, og med den beskrevne størrelsen ville det ha vært det største skipet konstruert i antikken, og sannsynligvis det største menneskeligedrevet fartøy som noen gang er bygget.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Ptolemaios IV Filopator, som beordret skipet bygget.

Tessarakonteres ble angivelig bygget av Ptolemaios IV Filopator av Egypt på 200-tallet f.Kr. Det ble først beskrevet av hans samtidige Kallixeinos fra Rhodos i den tapte verket Peri Alexandreias. På begynnelsen av 200-tallet e.Kr. siterer Athenaios følgende i sitt verk Deipnosophistaí (Middagssofistene).[2][3]

«Filopator bygde et skip med førti rekker roere, to hundre og åtti kubit[4][5] langt og trettiåtte kubit fra den ene siden til den andre; og i høyden opp til dollbordet[6] var den førtiåtte kubit; og fra den høyeste delen av akterenden til vannlinjen var det femti-tre kubit; og den hadde fire ror, hver tretti kubit lang... Og skipet hadde to hoder og to akter og syv nebb... Og da det la til havs, hadde den mer enn fire tusen roere og fire hundre overtall; og på dekket var det tre tusen marinesoldater, eller minst to tusen åtte hundre og femti. Og foruten alle disse var det en annen stor gruppe menn under dekkene, og en enorm mengde proviant og forsyninger.»

Plutark, som skrev på slutten av det 1. århundre e.Kr., nevnte også dette enorme fartøyet i Livet til Demetrius, en del av hans bokserie Livsskildringer med sammenligning, og var uenig eller feilsiterte litt om høyden til toppen av akterspeilet, som han rapporterer som førtiåtte kubit:[7]

«Ptolemaios IV Filopator bygde [et skip] med førti rader med årer, som hadde en lengde på to hundre og åtti kubit, og en høyde på toppen av akterenden på førtiåtte; hun var bemannet av fire hundre sjømenn, som ikke rodde, og av fire tusen roere, og foruten disse hadde hun plass på landgangene og dekkene sine til nesten tre tusen stridsmenn. Men dette skipet var bare til skue; og siden hun i liten grad skilte seg fra et stasjonært byggverk på land, ment til utstilling og ikke til bruk, ble hun bare beveget med vanskeligheter og fare.»

Konfigurasjon av årene[rediger | rediger kilde]

Framstilling av roernes posisjon i tre forskjellige nivåer (fra toppen: thranitai, zygitai og thalamitai) i en gresk trirem.

Triremen, en galei med én mann per åre i tre lag, var det viktigste hellenistiske krigsskipet fram til og inn i på 300-tallet f.Kr. På den tiden førte et krav til tyngre skip til utviklingen av polyremer som betyr «mange årer»,[8] brukt på «firere» (tetre- på gresk, quadri- på latin) eller mer[9] og «femmer» (penta- på gresk, quinque- på latin) og senere opp til «tiere», den største som ser ut til å ha blitt brukt i kamp.[10][11][12]Større polyremer ble bygget, med Ptolemaios II Filadelfos som til slutt bygde en «tjue» og en «tretti», og Ptolemaios IV Filopator bygde «førti».[10]

Det maksimale praktiske antallet årerekker et skip kunne ha logistisk sett var tre (gresk og latin tri-).[10][13][14] Utover tre refererte tallet i typenavnet ikke lenger til antall årer (som for biremer og triremer, henholdsvis to og tre rekker årer med en roer per åre), men til antall roere per vertikal seksjon, med flere menn på hver åre.[10] Faktisk, bare fordi et skip ble utpekt med et større typenummer, betydde det ikke nødvendigvis at det hadde eller opererte alle tre mulige rekker: quadriremen («fire årer»)[15] kan ha vært en enkel utvikling av en standard trirem, men med to roere på den øverste åren;[16] det kan også ha vært en bireme med to mann på hver åre; eller det kan bare ha hatt en enkelt rekke med fire menn som hver hadde en enkel åre.[17] Skipsklasser kunne variere i konfigurasjon mellom regioner og over tid, men i ingen tilfeller hadde et «fire» skip fire horisontale rekker med årer.[18]

Fra galeier brukt på 1500- til 1700-tallet e.Kr., er det kjent at det maksimale antallet menn som kan operere en enkelt åre effektivt er åtte stykker.[19] Videre kunne ikke flere enn åtte roere håndtere årer med hensiktsmessig lengde.[20]

Kallixeinos fra Rhodos’ omtale av thranite (roeren høyest og lengst bak på en benk med tre roere på en trirem)[21] førti årer fører til at Casson fastslår at «førti» hadde tre rekker. Han peker på den praktiske grensen på åtte roere til en åre, noe som gir en maksimal størrelsesklasse på «tjuefire», så vel som på behovet for et langt større dekk enn ett skip kan gi for å imøtekomme det rapporterte antallet marinesoldater. Kombinert med beskrivelsen til Kallixeinos av skipet med to hoder og to hekker, antyder Casson at de «førti» må ha vært en katamaran bestående av to sammenkoblete skip med et dekk og hver på tjue årer.[20][22] Hver kolonne eller seksjon av skipet ville være sammensatt av tjue roere; kanskje åtte roere på hver seksjons øverste rekke, syv i midten og fem på nederste rekke.[20]

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Spekulativ illustrasjon av Tessarakonteres med katamaranskrog, som Lionel Casson antyder.

Som en katamaran på to «tjue» med 4000 roere, ville det være 2000 per skrog og derfor 1000 per side. Lengden på 130 m vil tillate god plass til de 50 vertikale seksjonene med tre årer hver, med hver vertikal seksjon med plass til 20 roere (derav betegnelsen «tjue»). Dermed blir det 150 årer per side. Casson har antydet at det var mulig at de to innvendige sidene ikke var utstyrt med årer og at roerne der fungerte som reservemannskap for de på yttersiden, slik at de «førti» ville hatt enten 300 eller 600 årer.[23]

Detaljer[rediger | rediger kilde]

I henhold til Lionel Casson (1995):[24]

  • Lengde: 280 kubit, 130 m
  • Bjelke: 38 kubit, 17 m (per katamaranskrog hvis Casson er riktig)
  • Høyde fra vannlinje til tupp av hekken: 53 kubit, 24,2 m
  • Høyde fra vannlinje til spissen av forstavnen: 48 kubit, 22 m
  • Lengde på styreårer (4): 30 kubit, 14 m
  • Lengste roåre: 38 kubit, 17 m
  • Årer: 4000
  • Offiserer, dekksmenn: 400
  • Marinesoldater: 2 850

Bruk[rediger | rediger kilde]

Skipet hadde syv rambukker, hvorav en primær,[2] og dekket ville ha gitt en stabil plattform for katapulter som ofte var montert på supergaleier.[25] Imidlertid var «førti» sannsynligvis bare et prestisjeskip; Plutark beskriver skipet som kun for utstilling.[26]

Sjøsetting[rediger | rediger kilde]

For å sjøsette det enorme skipet utviklet ingeniørene en – den gang ny – konstruksjon for tørrdokk:[27]

«Men etter det utviklet en ny fønikisk metode for å sjøsette den (Tessarakonteres), etter å ha gravd en grøft under den, lik skipet selv i lengde, som han gravde nær havnen. Og i grøften bygde han støtter av solid stein på fem kubit dyp, og på tvers av dem la han bjelker på kryss og tvers, som gikk i hele grøftens bredde, i fire kubit i avstand fra hverandre. og så gjorde han en kanal fra havet, fylte han hele plassen som han hadde gravd ut med vann, og han brakte skipet ut av dette lett ved hjelp av de menneskene som måtte være for hånden. Deretter stengte han inngangen som opprinnelig var laget, og tappet vannet av igjen ved hjelp av motorer (organois); og da dette var gjort, hvilte fartøyet trygt på de tidligere nevnte tverrbjelkene.[28]

Det har blitt beregnet at dokken kan ha trengt rundt 750 000 gallon vann (ca. 2 839 059 liter) for å løfte opp fartøyet.[29]

Kontrovers[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1800-tallet ble det stilt spørsmål ved den fabelaktige beskrivelsen av fartøyet. Gitt de åpenbare tekniske problemet som et fartøyet av slik størrelse ville stå overfor, ble det betvilt at slikt skip kunne ha eksistert i det hele tatt. Eller at beskrivelsen som ble gitt var en ekstrem overdrivelse. Frank Boott Goodrich (1858) påpekte flere problemer med fartøyet:[30]

  • Fartøyet ble opprinnelig oppgitt til å være førti lag (med roere). Fartøyet vil ha trenge årer på rundt 70 fot (21,34 m) i lengde for det øverste nivået, dette vil neppe blitt konstruert i løpet av den aktuelle tidsepoken.
  • Ettersom antallet årer og roere er oppgitt til å være 4000, ville de vært vanskelige å administrere, ettersom hver mann trenger å styre en åre av enorm størrelse.
  • Størrelsen på hele opplegget er også fantastisk, 2850 stridende og 4000 roere, totalt 6850 mann.
  • Fartøyet ble sagt å ha «doble forpart», hvis dette tolkes som katamaran, ville kraften og trykket fra vannet skille dem fra hverandre på grunn av den store motstanden som den enorme størrelsen på fartøyet utøvet.
  • Den enorme størrelsen på fartøyet skulle vise seg å være svært vanskelig å manøvrere, en U-sving ville ha krevd omtrent 1 time i en stor radius.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Casson, Lionel (1991): The Ancient Mariners, 2. utg., Princeton University Press
  • Casson, Lionel (1994): Ships and seafaring in ancient times, University of Texas Press, fullstendig på Open Library
  • Landels, J.G. (2000): Engineering in the Ancient World, revidert utgave, University of California Press, ISBN 0-520-22782-4
  • Oleson, John Peter (1984): Greek and Roman Mechanical Water-Lifting Devices: The History of a Technology, University of Toronto Press, ISBN 90-277-1693-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ τεσσαρακοντήρης, LSJ (Ancient Greek dictionaries). Sitat: «...with forty rowers to each group of four oars.»
  2. ↑ 2,0 2,1 Athenaeus (1854): V:37, The Deipnosophists. Bind I. Oversatt av C. D. Yonge. Henry G. Bohn; s. 324–325.
  3. ↑ Athenaeus: V:37, The Deipnosophists. Oversatt av C.D. Yonge; s. 203–204.
  4. ↑ kubit, latin cubitus = albue, jf. «Cubitus», Nationalencyclopedin.
  5. ↑ I antikke greske måleenheter målte standard kubit (underarm) (gresk: πῆχυς, pēkhys) omtrent 460 mm. Den korte underarmen (πυγμή, pygmē, bokstavelig «knyttneve»), fra knoken på langfingeren (dvs. knyttet neve) til albuen, målte omtrent 340 mm. Jf. Vörös, Gyozo (2015): «Anastylosis at Machaerus», Biblical Archaeology Review, 41(1), jan/feb 2015, s. 56.
  6. ↑ «dollbord», NAOB
  7. ↑ Plutarch: «The Life of Demetrius» 43:4, Plutarch Lives. Bind IX. Oversatt av Bernadotte Perrin. Loeb Classical Library; s. 910.
  8. ↑ «polyreme», Wiktionary
  9. ↑ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 3, se note 2.
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 Philip de Souza (2007): «B. Naval Forces», Sabin, Philip; Wees, Hans van; Whitby, Michael, red.: The Cambridge History of Greek and Roman Warfare, Volume 1. Cambridge University Press. ISBN 978-0521782739; s. 357.
  11. ↑ Blackman, David; Rankov, Boris (2013): «Ships and shipsheds: Large polyremes», Shipsheds of the Ancient Mediterranean. Cambridge University Press. ISBN 978-1107001336; s. 82.
  12. ↑ Morrison, John (1995): «Hellenistic Oared Warships 399-31 BC», The Age of the Galley. Conway Maritime Press. ISBN 978-0851779553; s. 77.
  13. ↑ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 7–8.
  14. ↑ Lionel Casson (1994): «Chapter 7: The Age of the Supergalleys» (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 84. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  15. ↑ «quadrireme», Wiktionary. Sitat: «a galley with four banks of oars, each rowed by two oarsmen.»
  16. ↑ Casson, Lionel (1994): Chapter 7: The Age of the Supergalleys" (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 83. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  17. ↑ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 8.
  18. ↑ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 10.
  19. ↑ Casson, Lionel (1994): «Chapter 7: The Age of the Supergalleys» (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 82. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 Casson, Lionel (1994): «Chapter 7: The Age of the Supergalleys» (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 86. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  21. ↑ «thranite», Merriam-Webster Dicyionary
  22. ↑ Lionel Casson (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 107–112.
  23. ↑ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 111–112.
  24. ↑ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 108–109.
  25. ↑ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 110–111.
  26. ↑ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 140.
  27. ↑ Oleson (1984), s. 33
  28. ↑ Athenaeus of Naucratis: The deipnosophists, or, Banquet of the learned of Athenæus, bind I, Yonge, C.D., red., London: Henry G. Bohn, s. 325 (5.204c)
  29. ↑ Landels (2000), s. 163
  30. ↑ Landels (2000), s. 163

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Tessarakonteres&oldid=460832»