Dragsmark kloster: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Kirken og et par av rommene sør for den ble [[arkeologi]]sk undersøkt i 1897-98. Deler av anlegget ligger trolig stadig intakt under markoverflaten.<ref>[http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_09 ''Dragsmark kloster (Marieskog)'', katolsk.no. Besøkt 21. desember 2015]</ref> |
Kirken og et par av rommene sør for den ble [[arkeologi]]sk undersøkt i 1897-98. Deler av anlegget ligger trolig stadig intakt under markoverflaten.<ref>[http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_09 ''Dragsmark kloster (Marieskog)'', katolsk.no. Besøkt 21. desember 2015]</ref> |
||
==Lensherrer== |
|||
* [[Knud Grubbe]] (1575-1602) |
|||
* Lagt under [[Båhuslen|Baahus len]] (1602-28) |
|||
* [[Niels Hammer]] (1628-44) |
|||
* [[Thomas Dyre]] (1644-52) |
|||
* [[Henrik Villumsen Rosenvinge]] (1652-58) |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Siste sideversjon per 25. feb. 2025 kl. 18:14
| Dragsmark kloster |
|---|
Foto: Harri Blomberg
Dragsmark kloster (lat.: Monasterium de silva sanctae Mariae, eller Mariskógr)[1] var et premonstratenserkloster, viet til jomfru Maria, som lå på Bokeneset vest for Oddevold (Uddevalla) i daværende Båhuslen i Norge.
Historie[rediger | rediger kilde]
Klosteret ble anlagt i kong Håkon IV Håkonssons regjeringstid, antakelig i 1234. Klosteret ser ut til å ha hatt høy status.[2] Her ble det bl.a. opprettet et «akademi» for unge adelsmenn. Men allerede før reformasjonen, i 1519, ser det ut som det var gått ut av geistlig bruk og lagt under kongelig overoppsyn. I 1532 ble klosteret formelt forlenet og fullstendig sekularisert. Det ble også stadig utsatt for ødeleggelser i tiden rundt reformasjonen under stridene mellom de dansk-norske kongene Frederik I og nevøen Christian II. Christian støttet reformasjonen, mens Frederik hadde lovet å beskytte den katolske kirke. Etter hvert lå det i ruin og tjente som steinbrudd for utbyggingen av Båhus festning.[2]
Kirken og et par av rommene sør for den ble arkeologisk undersøkt i 1897-98. Deler av anlegget ligger trolig stadig intakt under markoverflaten.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata