Iatrokjemi: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: miniatyr|Frontispice til [[Thomas Willis 'bok fra 1663 ''Diatribae duae medico-philosophicae - quarum prior agit de fermentatione'', en avhandling om ''fermentering'' som en mystisk nøkkel til transformasjoner (fra mos til øl eller fra helse til feber), gravert og utgitt av Gerbrandus Schagen i Amsterdam]] '''Iatrokjemi''' (fra gammelgres…) |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 14:09
Iatrokjemi (fra gammelgresk ἰατρός (iatrós) 'lege, medisin'; også kjent som chemiatria eller kjemisk medisin) er en arkaisk førvitenskapelig tankegang som ble erstattet av moderne kjemi og medisin. Med sine røtter i alkymi, forsøkte iatrokjemi å tilby kjemiske løsninger på sykdommer og medisinske plager.[1]
Dette vitenskapsområdet falt ut av bruk i Europa siden fremveksten av moderne etableringsmedisin. Iatrokjemi var populær mellom 1525 og 1660, spesielt i de lave landene. Dens mest bemerkelsesverdige leder var Paracelsus, en viktig sveitsisk alkymist på 1500-tallet. Iatrokjemikere mente at fysisk helse var avhengig av en spesifikk balanse av kroppsvæsker. Iatrokjemiske terapier og konsepter er fortsatt i stor bruk i Sør-Asia, Øst-Asia og blant deres diasporiske samfunn over hele verden.
Referanser
- ↑ Bynum, William (2006). Science and the practice of medicine in the nineteenth century. Cambridge history of science (1. publ., 8. print utg.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 93. ISBN 978-0-521-27205-6.