Habitivsetning: Forskjell mellom sideversjoner
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 10:09
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Habitivsetninger er en undertype av eksistensialsetningene som i mange språk, blant andre samisk og finsk, blir brukt til å uttrykke eierforhold.
Eksempler
Der vi i norsk sier Kalle har ei bok heter det på finsk Kallella on kirja (bokstavelig på Kalle er bok, med kasus adessiv), og på nordsamisk Kalles lea girji (bokstavelig i Kalle er bok, med kasus lokativ).
Finske og samiske eksistensialsetninger blir bygget opp på samme måte: Pöydällä on kirja «på bord er bok» / Beavddis lea girji «i bok er bord» betyr begge to «Det ligger ei bok på bordet».
Unntak
På samme måten som i norske eksistensialsetninger blir leddet etter verbet tolket ubestemt. Unntaket gjelder nettopp habitivsetninger, det kan hete Minulla on vain sinut «Jeg har bare deg», der pronomenet selvsagt har bestemt tolking.
Studier
- Ole Henrik Magga studerte habitivsetninger i sin hovedfagsoppgave Lokative læt-setninger i samisk i 1978.
- Honti László: On the historical background of habitive and izafet constructions in Hungarian i Acta linguistica Hungarica 2006