Ius honorarium

Ius honorarium (av latin honos «embete») var den romerske embetsretten som ble utøvet av de romerske embetsmennene, særlig pretoren (ius praetorium, «pretorretten»), for å utfylle og videreutvikle den nedarvede romerske retten (ius civile, «sivilrett» eller «borgerrett»). Pretorens viktigste instrument var ediktet, hvor han opplyste om hva slags saker han ville behandle. På denne måten kunne pretoren utvide retten til områder som ikke var dekket av ius civile eller gjennomføre forandringer der hvor den gamle retten ikke lenger var i pakt med tiden.

Juristen Papinianus definerer pretorretten slik: Ius praetorium est, quod praetores introduxerunt adiuvandi vel supplendi vel corrigendi iuris civilis gratia propter utilitatem publicam («Pretorretten er den retten som pretorene har innført til nytte for samfunnet, for å støtte, utvide eller korrigere sivilretten», Digestene 1,1,7,1).

Litteratur

• Jan Fridthjof Bernt: Juss, samfunn og rettsanvendelse. Oslo: Gyldendal, 1999