Jødetesten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 15. feb. 2025 kl. 18:04
Jødetesten er et tankeeksperiment som benyttes i politisk debatt for gjøre det klarere å gjenkjenne om en ytring er diskriminerende eller rasistisk. Selve «jødetesten» går ut på å bytte ut alle navn og referanser på omtalte minoritetsgrupper i et sitat med jøder eller jødisk. Dersom det omarbeidede sitatet til forveksling minner om nazistisk retorikk fra 1930- eller 1940-tallet, vil mange anse den opprinnelige uttalelsen som diskriminerende.[1]
Tanken bak jødetesten er hvis en ytring ikke er akseptabelt å si om jøder, ville den (logisk sett) heller ikke være akseptabelt om andre grupper.[2] Dette på grunn av kjennskap til holocaust og forfølgelse av jøder i tidligere tider.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Hoaas, Krister Claussen. «Ta «jødetesten», Erna!». Bergens Tidende. Besøkt 13. januar 2019.
- ↑ «Konspiratorisk koseprat». Minerva. 15. mai 2014. Arkivert fra originalen 13. januar 2019. Besøkt 13. januar 2019. «En gang fantes det noe som het «jødetesten». Den var en måte å vurdere om en ytring var krenkende mot en etnisk eller sosial gruppe eller ikke ved at man forsøkte å bytte ut navnet på gruppen med «jøder». Tanken var selvsagt at om dette ikke var akseptabelt å si om jøder, ville det heller ikke være akseptabelt om andre grupper.»