Jens Haugland: Forskjell mellom sideversjoner
m (La til Kategori:Norske dagboksforfattere via HotCat) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks politiker |
{{Infoboks politiker |
||
| verv = [[Liste over Norges |
| verv = [[Liste over Norges kommunalministre|Norges kommunalminister]] |
||
| regjering = [[Einar Gerhardsens fjerde regjering|Gerhardsen IV]] |
| regjering = [[Einar Gerhardsens fjerde regjering|Gerhardsen IV]] |
||
| periode = 25. september 1963–12. oktober 1965 |
| periode = 25. september 1963–12. oktober 1965 |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
| periode3 = 1. januar 1954–30. september 1973 |
| periode3 = 1. januar 1954–30. september 1973 |
||
}} |
}} |
||
'''Jens Haugland''' ( |
'''Jens Haugland''' (1910–1991) var en norsk [[jurist]], advokat og [[Arbeiderpartiet]]-politiker fra [[Marnardal]]/[[Kristiansand]]. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Vest-Agder]] i fem perioder 1954–1973, [[justisminister]] 1955–1963 og [[Liste over Norges kommunalministre|kommunalminister]] 1963–1965. |
||
== Bakgrunn == |
== Bakgrunn == |
||
Haugland var sønn av Nils Haugland (1879–1967) og Anna Mjaaland (1888–1981).<ref> |
Haugland var sønn av Nils Haugland (1879–1967) og Anna Mjaaland (1888–1981).<ref>Berge Furre. {{SNL}}</ref> Han beskrev sin far som «[[småbruk]]er og [[tømmermann]]». Bruket het Bjønnevollen. På nabogården Bjønnjorda bodde morbroren Søren, som var [[skolemester]] og engasjert i [[Venstre]]. I familien Haugland var det ikke mye lesestoff, men iblant kjøpte de ''Ukenytt'' (ukeutgaven av ''[[Aftenposten]]''), og Jens Haugland lånte bøker fra folkeboksamlingen som holdt til i [[sakristi]]et i [[Bjelland kirke]]. Som fjortenåring hadde han lest alt av [[Henrik Ibsen]] og skrev selv dikt i et kladdehefte på låven.<ref name=dagbok>Jens Haugland: ''Dagbok frå Kongens råd'' (s. 9-12), Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1</ref> |
||
Selv planla Haugland å få utdannelse og ta underoffisersskolen i [[Kristiansand]]. Men da han var gammel nok til å søke, 18 år, ble skolen stengt. Siden begynte han i 2. klasse på latinlinjen på [[Hornnes videregående skole|landsgymnaset på Hornnes]], etter å ha lest [[pensum]] til mellomskolen hjemme. I 1932 tok han [[artium]] som russeformann og redaktør for [[russeavis]]en han hadde gitt navnet ''Dombasunen''. Her kritiserte han [[mellomkrigstiden]]s styre, med [[konkurs]]er og [[arbeidsledighet]], og oppfordret til samling om en reform av samfunnet.<ref |
Selv planla Haugland å få utdannelse og ta underoffisersskolen i [[Kristiansand]]. Men da han var gammel nok til å søke, 18 år, ble skolen stengt. Siden begynte han i 2. klasse på latinlinjen på [[Hornnes videregående skole|landsgymnaset på Hornnes]], etter å ha lest [[pensum]] til mellomskolen hjemme. I 1932 tok han [[artium]] som russeformann og redaktør for [[russeavis]]en han hadde gitt navnet ''Dombasunen''. Her kritiserte han [[mellomkrigstiden]]s styre, med [[konkurs]]er og [[arbeidsledighet]], og oppfordret til samling om en reform av samfunnet.<ref name=dagbok/> |
||
Våren 1933 ba han velstående lokale bønder om et lån på kr 500 til å studere for. Det fikk han ikke, siden han ikke kunne stille noen garanti. Men siden kom en onkel hjem fra Amerika og lånte ham beløpet, mot garanti stilt av hans far og en morbror. Et [[statsstipendiat|statsstipend]] på kr 400 var til god hjelp. Haugland leste for det meste hjemme på Bjønnevollen, men var i Oslo i eksamenssemesteret, og kom flere ganger i slagsmål med folk fra [[Fedrelandslaget]]. Høsten 1936 tok han [[juridisk embedseksamen]], og i januar 1937 begynte han som advokatfullmektig i [[Stavanger]]. Her meldte han seg inn i det lokale [[AUF]] og agiterte for norsk [[opprustning]], med tanke på [[Opprustning av Tyskland i 1930-årene|Hitlers pågående opprustning av Tyskland]].<ref |
Våren 1933 ba han velstående lokale bønder om et lån på kr 500 til å studere for. Det fikk han ikke, siden han ikke kunne stille noen garanti. Men siden kom en onkel hjem fra Amerika og lånte ham beløpet, mot garanti stilt av hans far og en morbror. Et [[statsstipendiat|statsstipend]] på kr 400 var til god hjelp. Haugland leste for det meste hjemme på Bjønnevollen, men var i Oslo i eksamenssemesteret, og kom flere ganger i slagsmål med folk fra [[Fedrelandslaget]]. Høsten 1936 tok han [[juridisk embedseksamen]], og i januar 1937 begynte han som advokatfullmektig i [[Stavanger]]. Her meldte han seg inn i det lokale [[AUF]] og agiterte for norsk [[opprustning]], med tanke på [[Opprustning av Tyskland i 1930-årene|Hitlers pågående opprustning av Tyskland]].<ref name=dagbok/> |
||
== Karriere == |
== Karriere == |
||
Linje 71: | Linje 71: | ||
* {{Filmperson}} |
* {{Filmperson}} |
||
* {{Politiker}} |
* {{Politiker}} |
||
* [ |
* [https://arkivportalen.no/entity/2df3e6ea-87c5-45b1-bd3f-b292121fb634 Katalog til arkiv etter Jens Haugland hos Statsarkivet i Kristiansand] |
||
{{Stortingsrep 1969–1973}} |
{{Stortingsrep 1969–1973}} |
Siste sideversjon per 15. feb. 2025 kl. 18:01
Jens Haugland | |||
---|---|---|---|
Norges kommunalminister | |||
25. september 1963–12. oktober 1965 | |||
Regjering | Gerhardsen IV | ||
Forgjenger | Bjarne Lyngstad | ||
Etterfølger | Helge Seip | ||
Norges justisminister | |||
1. november 1955–28. august 1963 | |||
Regjering | Gerhardsen III | ||
Forgjenger | Jens Chr. Hauge | ||
Etterfølger | Petter Mørch Koren | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. januar 1954–30. september 1973 | |||
Valgkrets | Vest-Agder |
Jens Haugland (1910–1991) var en norsk jurist, advokat og Arbeiderpartiet-politiker fra Marnardal/Kristiansand. Han var stortingsrepresentant for Vest-Agder i fem perioder 1954–1973, justisminister 1955–1963 og kommunalminister 1963–1965.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Haugland var sønn av Nils Haugland (1879–1967) og Anna Mjaaland (1888–1981).[1] Han beskrev sin far som «småbruker og tømmermann». Bruket het Bjønnevollen. På nabogården Bjønnjorda bodde morbroren Søren, som var skolemester og engasjert i Venstre. I familien Haugland var det ikke mye lesestoff, men iblant kjøpte de Ukenytt (ukeutgaven av Aftenposten), og Jens Haugland lånte bøker fra folkeboksamlingen som holdt til i sakristiet i Bjelland kirke. Som fjortenåring hadde han lest alt av Henrik Ibsen og skrev selv dikt i et kladdehefte på låven.[2]
Selv planla Haugland å få utdannelse og ta underoffisersskolen i Kristiansand. Men da han var gammel nok til å søke, 18 år, ble skolen stengt. Siden begynte han i 2. klasse på latinlinjen på landsgymnaset på Hornnes, etter å ha lest pensum til mellomskolen hjemme. I 1932 tok han artium som russeformann og redaktør for russeavisen han hadde gitt navnet Dombasunen. Her kritiserte han mellomkrigstidens styre, med konkurser og arbeidsledighet, og oppfordret til samling om en reform av samfunnet.[2]
Våren 1933 ba han velstående lokale bønder om et lån på kr 500 til å studere for. Det fikk han ikke, siden han ikke kunne stille noen garanti. Men siden kom en onkel hjem fra Amerika og lånte ham beløpet, mot garanti stilt av hans far og en morbror. Et statsstipend på kr 400 var til god hjelp. Haugland leste for det meste hjemme på Bjønnevollen, men var i Oslo i eksamenssemesteret, og kom flere ganger i slagsmål med folk fra Fedrelandslaget. Høsten 1936 tok han juridisk embedseksamen, og i januar 1937 begynte han som advokatfullmektig i Stavanger. Her meldte han seg inn i det lokale AUF og agiterte for norsk opprustning, med tanke på Hitlers pågående opprustning av Tyskland.[2]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Haugland var advokat i Kristiansand fra 1943 og høyesterettsadvokat fra 1951. Han var legasjonssekretær i Stockholm i siste del av andre verdenskrig.
Haugland tilhørte Arbeiderpartiets venstreside, og var tidlig ute med å ta opp til debatt overvåkingen på politisk grunnlag som fant sted på 1950-tallet. Størst oppsikt vakte Haugland med memoarboken Dagbok frå Kongens Råd (1986), hvor han offentliggjorde private dagboksnotater fra tiden som minister, og blant annet avslørte at rykter om kong Olav Vs privatliv var tatt opp på regjeringsnivå.
Haugland ønsket å modernisere Grunnloven til et mer moderne norsk, men nådde ikke fram med sitt syn. Han var også talsmann for en mer rettferdig valgordning med utjevningsmandater, dette ble innført i 1989, 16 år etter at Haugland hadde forlatt Stortinget. Han var også talsmann for en sammenslåing av de to Agder-fylkene. Haugland var imot norsk medlemskap i EF. Han kjempet sammen med Arne Treholt og Jens Evensen mot militærjuntaen i Hellas.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Jens Haugland (1970). Juntaen ut av NATO. Oslo: Det norske samlaget.
- Jens Haugland (1986). Dagbok frå Kongens råd. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-2639-1.
- Jens Haugland (1988). Dagbok frå Løvebakken. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-3082-8.
- Jens Haugland og Alf Nordhus (1989). Bølgjer i retten: frå jussens muntre bakgard. Oslo: Det norske samlaget.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Berge Furre. (no) «Jens Haugland» i Store norske leksikon
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Jens Haugland: Dagbok frå Kongens råd (s. 9-12), Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Katalog til arkiv etter Jens Haugland hos Statsarkivet i Kristiansand
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske justisministre
- Norske kommunalministre
- Ap-statsråder
- Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III
- Statsråder i Regjeringen Gerhardsen IV
- Norske statsråder etter 1945
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter for Vest-Agder
- Stortingsrepresentanter 1954–1957
- Stortingsrepresentanter 1958–1961
- Stortingsrepresentanter 1961–1965
- Stortingsrepresentanter 1965–1969
- Stortingsrepresentanter 1969–1973
- Norske forfattere av erindringsbøker
- Norske advokater
- Personer fra Marnardal kommune
- Norske dagboksforfattere