Severin Andreas Heyerdahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (bot korrigerer tankestrek)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Etter [[examen artium]] fra [[Aars og Voss' skole]] i 1888 og [[cand.med.]] i 1896 fra [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] jobbet han fra 1897 ved [[Rikshospitalet]] med tillegg av privat praksis fra 1898. Fra 1899 var han bestyrer av Rikshospitalets nye ''Røntgeninstitutt'' der han året før hadde fått installert det første [[røntgen]]apparat for diagnostisering. Ellers var han i 1899 blitt sanitetsoffiser og var sanitetskaptein 1909–1915.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0180.html Severin Heyerdahl] i Hvem er Hvem, 1930.</ref>
Etter [[examen artium]] fra [[Aars og Voss' skole]] i 1888 og [[cand.med.]] i 1896 fra [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] jobbet han fra 1897 ved [[Rikshospitalet]] med tillegg av privat praksis fra 1898. Fra 1899 var han bestyrer av Rikshospitalets nye ''Røntgeninstitutt'' der han året før hadde fått installert det første [[røntgen]]apparat for diagnostisering. Ellers var han i 1899 blitt sanitetsoffiser og var sanitetskaptein 1909–1915.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0180.html Severin Heyerdahl] i Hvem er Hvem, 1930.</ref>


Han ble i 1910 første [[dr.med.]] innen [[radiologi]] på avhandlingen ''Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge''. Høsten 1912 kjøpte han 1/10 gram [[radium]] sammen med [[Ellen Gleditsch]] (1879–1968), nyutdannet radiumdoktor fra [[Marie Curie]]s laboratorier.
Han ble i 1910 første [[dr.med.]] innen [[radiologi]] på avhandlingen ''Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge''. Høsten 1912 kjøpte han 1/10 gram [[radium]] sammen med [[Ellen Gleditsch]] (1879–1968), nyutdannet radiumdoktor fra [[Marie Curie]]s laboratorier.


Året etter startet han privatklinikken ''Kristiania Radiuminstitut'' sammen med Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969) og en som het Justus Heinrich Schwensen Barth (1863–1931). Den lå i Barth og Huitfeldts lokaler i Christian Augusts gate 23.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Haugstøl, Henrik (1898–1969) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Gaven fra det norske folk: litt om Det norske radiumhospitals historie ved innvielsen av nyanlegget 27. januar 1958 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008152 | side = }}</ref>
Året etter startet han privatklinikken ''Kristiania Radiuminstitut'' sammen med Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969) og en som het Justus Heinrich Schwensen Barth (1863–1931). Den lå i Barth og Huitfeldts lokaler i Christian Augusts gate 23.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Haugstøl, Henrik (1898–1969) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Gaven fra det norske folk: litt om Det norske radiumhospitals historie ved innvielsen av nyanlegget 27. januar 1958 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008152 | side = }}</ref>
I 1916 var de med på å få i gang «Den Norske Kræftfondkomité» for å samle penger til et kreftsykehus. I 1932 kunne således Heyerdahl begynne i ny jobb som overlege og direktør på det nybygde [[Radiumhospitalet]]. Instituttet var da nedlagt. Heyerdahl satt til henholdsvis 1938 og 1940.
I 1916 var de med på å få i gang «Den Norske Kræftfondkomité» for å samle penger til et kreftsykehus. I 1932 kunne således Heyerdahl begynne i ny jobb som overlege og direktør på det nybygde [[Radiumhospitalet]]. Instituttet var da nedlagt. Heyerdahl satt til henholdsvis 1938 og 1940.


Heyerdahl var formann i Norsk radiologisk forening og fikk i gang tidsskriftet ''Acta Radiologica''. For alt dette fikk han [[Dannebrogordenen]] og [[Nordstjerneordenen]], foruten den norske [[St. Olavs Orden]]. Han døde i 1940, det året han ble malt av [[Hugo Lous Mohr]].
Heyerdahl var formann i Norsk radiologisk forening og fikk i gang tidsskriftet ''Acta Radiologica''. For alt dette fikk han [[Dannebrogordenen]] og [[Nordstjerneordenen]], foruten den norske [[St. Olavs Orden]]. Han døde i 1940, det året han ble malt av [[Hugo Lous Mohr]].
Linje 29: Linje 29:
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Oslo universitetssykehus]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Oslo universitetssykehus]]

Siste sideversjon per 5. feb. 2025 kl. 20:26

Severin Andreas Heyerdahl

Severin Andreas Heyerdahl (født 28. august 1870 i Kristiania, død 26. juni 1940 samme sted) var en norsk lege (radiologi), sjef for Radiumhospitalet og kjent for å ha innført bruk av røntgen i norske sykehus, og den første som brukte stråling til behandling av kreft.[1]

Etter examen artium fra Aars og Voss' skole i 1888 og cand.med. i 1896 fra Det Kongelige Frederiks Universitet jobbet han fra 1897 ved Rikshospitalet med tillegg av privat praksis fra 1898. Fra 1899 var han bestyrer av Rikshospitalets nye Røntgeninstitutt der han året før hadde fått installert det første røntgenapparat for diagnostisering. Ellers var han i 1899 blitt sanitetsoffiser og var sanitetskaptein 1909–1915.[2]

Han ble i 1910 første dr.med. innen radiologi på avhandlingen Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge. Høsten 1912 kjøpte han 1/10 gram radium sammen med Ellen Gleditsch (1879–1968), nyutdannet radiumdoktor fra Marie Curies laboratorier.

Året etter startet han privatklinikken Kristiania Radiuminstitut sammen med Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969) og en som het Justus Heinrich Schwensen Barth (1863–1931). Den lå i Barth og Huitfeldts lokaler i Christian Augusts gate 23.[3] I 1916 var de med på å få i gang «Den Norske Kræftfondkomité» for å samle penger til et kreftsykehus. I 1932 kunne således Heyerdahl begynne i ny jobb som overlege og direktør på det nybygde Radiumhospitalet. Instituttet var da nedlagt. Heyerdahl satt til henholdsvis 1938 og 1940.

Heyerdahl var formann i Norsk radiologisk forening og fikk i gang tidsskriftet Acta Radiologica. For alt dette fikk han Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen, foruten den norske St. Olavs Orden. Han døde i 1940, det året han ble malt av Hugo Lous Mohr.

Han var sønn av kommandørkaptein Severin Andreas Heyerdahl (1818–1875) og Ragna Møller (1832–1926). I 1899 giftet han seg med Signe Wessel (1876–1957; se Wessel (slekt)) fra Verdal som var av samme Heyerdahl-slekt.[4]

Verker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Tor Brustad (2009), Severin Andreas Heyerdahl i Norsk biografisk leksikon. Sist lest den 14. oktober 2014.
  2. ↑ Severin Heyerdahl i Hvem er Hvem, 1930.
  3. ↑ Haugstøl, Henrik (1898–1969) (1958). Gaven fra det norske folk: litt om Det norske radiumhospitals historie ved innvielsen av nyanlegget 27. januar 1958. Oslo: [s.n.] 
  4. ↑ Konas dødsår fra familiegraven slik registrert hos gravferdsetaten i Oslo
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Severin_Andreas_Heyerdahl&oldid=431241»