Christen Heiberg (1799–1872): Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(Jf. stilmanual) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{andrepersoner2|Christen Heiberg|Christen Heiberg}} |
{{andrepersoner2|Christen Heiberg|Christen Heiberg}} |
||
{{infoboks biografi}} |
{{infoboks biografi}} |
||
'''Christen Heiberg''' ( |
'''Christen Heiberg''' (1799–1872) var en norsk kirurg og professor med tilnavnet «Christen Kniv», mest kjent for å ha brakt moderne [[anestesi]] til landet.<ref>{{kilde bok|tittel=Et fag på søyler: Anestesiens historie i Norge|forfatter=Kjell E. Strømskag|utgivelsesår=1999|forlag=TANO [[Aschehoug]]|kommentar=Utgitt til Norsk Anestesiologisk forenings 50-årsjubileum|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090800032}}</ref> |
||
==Biografi== |
== Biografi == |
||
===Studietid=== |
=== Studietid === |
||
Etter [[examen artium]] fra [[Bergen katedralskole]] i 1817, var han blant de første som studerte medisin |
Etter [[examen artium]] fra [[Bergen katedralskole]] i 1817, var han blant de første som studerte medisin |
||
ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Kristiania]], der det medisinske fakultet ble opprettet 1814. |
ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Kristiania]], der det medisinske fakultet ble opprettet 1814. |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Han fikk sin embedseksamen i 1822 og reiste 1823–24 på studietur til [[København]] sammen med studentkollega [[Christian Wisbech]] (1801–62), også fra Bergen.<ref>{{kilde artikkel|tittel=Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christen Wisbech til København i 1823|publikasjon=Michael Quarterly|url=https://www.michaeljournal.no/article/2008/02/%C3%85-legge-ut-p%C3%A5-studiereise-med-legene-Christen-Heiberg-og-Christian-Wisbech-til-K%C3%B8benhavn-i-1823|dato=2008|fornavn=Øivind|forfatter=Larsen|forfatterlenke=Øivind Larsen|etternavn2=Heiberg|fornavn2=Arvid|forfatter2-lenke=Arvid Heiberg|utgiver=The Norwegian Medical Society|nummer=5|sider=11-23}}</ref> |
Han fikk sin embedseksamen i 1822 og reiste 1823–24 på studietur til [[København]] sammen med studentkollega [[Christian Wisbech]] (1801–62), også fra Bergen.<ref>{{kilde artikkel|tittel=Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christen Wisbech til København i 1823|publikasjon=Michael Quarterly|url=https://www.michaeljournal.no/article/2008/02/%C3%85-legge-ut-p%C3%A5-studiereise-med-legene-Christen-Heiberg-og-Christian-Wisbech-til-K%C3%B8benhavn-i-1823|dato=2008|fornavn=Øivind|forfatter=Larsen|forfatterlenke=Øivind Larsen|etternavn2=Heiberg|fornavn2=Arvid|forfatter2-lenke=Arvid Heiberg|utgiver=The Norwegian Medical Society|nummer=5|sider=11-23}}</ref> |
||
===Kirurg og professor=== |
=== Kirurg og professor === |
||
Han fikk jobb ved det nystartede [[Rikshospitalet]] 1826, og publiserte kvartalsberetninger derfra. Heiberg startet med tretten kolleger «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab» i 1826.<ref>{{kilde www|url=http://snl.no/Christen_Heiberg/norsk_lege|tittel=Christen Heiberg|utgiver=Store norske leksikon}}</ref> I 1828 ble han [[lektor]] i medisin ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] der han oppnådde [[doktorgrad]] i 1830. Han var i 1833 med å starte Christiania Lægeforening, som senere ble [[Det norske medicinske Selskab]]. Etter studietur til Tyskland og Paris 1835, overtok han i 1836 [[professor]]atet i kirurgi og øyesykdommer etter [[Magnus Andreas Thulstrup]] (1769–1844). Samtidig ble han [[overlege]] ved [[Rikshospitalet]]. I 1848 var han den første som brukte [[kloroform]] (på pasienten). |
Han fikk jobb ved det nystartede [[Rikshospitalet]] 1826, og publiserte kvartalsberetninger derfra. Heiberg startet med tretten kolleger «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab» i 1826.<ref>{{kilde www|url=http://snl.no/Christen_Heiberg/norsk_lege|tittel=Christen Heiberg|utgiver=Store norske leksikon}}</ref> I 1828 ble han [[lektor]] i medisin ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] der han oppnådde [[doktorgrad]] i 1830. Han var i 1833 med å starte Christiania Lægeforening, som senere ble [[Det norske medicinske Selskab]]. Etter studietur til Tyskland og Paris 1835, overtok han i 1836 [[professor]]atet i kirurgi og øyesykdommer etter [[Magnus Andreas Thulstrup]] (1769–1844). Samtidig ble han [[overlege]] ved [[Rikshospitalet]]. I 1848 var han den første som brukte [[kloroform]] (på pasienten). |
||
Så reiste han til Wien 1845 og Berlin 1857. På slutten konkurrerte Heiberg med [[Armauer Hansen]] om å finne årsaken til [[spedalskhet]] og døde i 1872, året før Hansen fant [[leprabasillen]].<ref>{{cite news|title=Spedalsk ble forsøkskanin|publisher=[[Aftenposten]]|date=2.9.1992}}</ref> |
Så reiste han til Wien 1845 og Berlin 1857. På slutten konkurrerte Heiberg med [[Armauer Hansen]] om å finne årsaken til [[spedalskhet]] og døde i 1872, året før Hansen fant [[leprabasillen]].<ref>{{cite news|title=Spedalsk ble forsøkskanin|publisher=[[Aftenposten]]|date=2.9.1992}}</ref> |
||
===Familie=== |
=== Familie === |
||
Han var far til kirurgen [[Hjalmar Heiberg]] (1837–97) og farfar til maleren [[Jean Heiberg]] (1884–1976). |
Han var far til kirurgen [[Hjalmar Heiberg]] (1837–97) og farfar til maleren [[Jean Heiberg]] (1884–1976). |
||
Broren Johan Fritzner Heiberg (1805–83) var også kirurg. Etter Christen Heibergs bortgang i 1873 var hans brorsønn [[Jacob Munch Heiberg]] (1843–88) en av søkerne til professoratet, |
Broren Johan Fritzner Heiberg (1805–83) var også kirurg. Etter Christen Heibergs bortgang i 1873 var hans brorsønn [[Jacob Munch Heiberg]] (1843–88) en av søkerne til professoratet, |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
:''Se slekten [[Heiberg]] |
:''Se slekten [[Heiberg]] |
||
===Heiberggården=== |
=== Heiberggården === |
||
Han eide en bygård på hjørnet av [[Karl Johans gate (Oslo)]] og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)]], den såkalte «Heiberggården», oppført 1844 av [[Johan Henrik Nebelong]]. Det er nr. 31 i [[Karl Johan-kvartalet]]. Selv bodde han i andre etasje, mens [[Anton Martin Schweigaard]] bodde i første. Fra 1848 til 1851 drev [[Fredrik Glad Balchen]] sin nystartede [[døveskole]] her. Med andre gårdeiere ble Heiberg medeier av den motstående tomt (såkalt «Gårdeiertomten»), som i dag er [[Studenterlunden]] med hjemmel om at området ikke skulle bebygges, man ønsket ikke tettbebyggelse. Etter hans død i 1872, ble Heiberggården kjøpt av konditor [[Julius Fritzner]] som bygde på en etasje og åpnet [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i 1874.<ref>{{cite news|author=[[Kitty Havers]]|title=Mannen "som eier" Studenterlunden: Ingen har spurt meg ([[Jean Heiberg]])!|publisher=[[VG]]|date=31.5.1969}}</ref> |
Han eide en bygård på hjørnet av [[Karl Johans gate (Oslo)]] og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)]], den såkalte «Heiberggården», oppført 1844 av [[Johan Henrik Nebelong]]. Det er nr. 31 i [[Karl Johan-kvartalet]]. Selv bodde han i andre etasje, mens [[Anton Martin Schweigaard]] bodde i første. Fra 1848 til 1851 drev [[Fredrik Glad Balchen]] sin nystartede [[døveskole]] her. Med andre gårdeiere ble Heiberg medeier av den motstående tomt (såkalt «Gårdeiertomten»), som i dag er [[Studenterlunden]] med hjemmel om at området ikke skulle bebygges, man ønsket ikke tettbebyggelse. Etter hans død i 1872, ble Heiberggården kjøpt av konditor [[Julius Fritzner]] som bygde på en etasje og åpnet [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i 1874.<ref>{{cite news|author=[[Kitty Havers]]|title=Mannen "som eier" Studenterlunden: Ingen har spurt meg ([[Jean Heiberg]])!|publisher=[[VG]]|date=31.5.1969}}</ref> |
||
===Heibergløkka=== |
=== Heibergløkka === |
||
Han lot i 1848 oppføre en sommerbolig på Tøyen, en av landets første sveitservillaer. |
Han lot i 1848 oppføre en sommerbolig på Tøyen, en av landets første sveitservillaer. |
||
Disse «Heiberghusene» (to hus forbundet av en svalgang) var også tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Området rundt ble kalt «[[Heibergløkka]]», og er i dag den eneste gjenværende av tjue «[[Professorløkkene|professorløkker]]» som ble anlagt etter området ble regulert (ved kongelig resolusjon).<ref>{{kilde www|url=http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article70454-961.html|tittel=Byantikvaren – 50 år som "vaktbikkje"|utgiver=[[Oslo kommune]]}}</ref> Etter [[Oslo kommune]] overtok de i 1935 ble de til samfunnshus en tid.<ref>{{cite news|title=Christen Knivs hus skal bevares|date=24.11.1961|publisher=[[VG]]|author=willy}}</ref> Villaene ble i 1964 restaurert og man fikk «Heibergløkka barnehage» som fremdeles (2013) er i drift.<ref>{{cite news|title=Da professorene fikk løkker|publisher=[[Aftenposten]]|date=18.1.2011|author=[[Leif Gjerland]]}}</ref> |
Disse «Heiberghusene» (to hus forbundet av en svalgang) var også tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Området rundt ble kalt «[[Heibergløkka]]», og er i dag den eneste gjenværende av tjue «[[Professorløkkene|professorløkker]]» som ble anlagt etter området ble regulert (ved kongelig resolusjon).<ref>{{kilde www|url=http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article70454-961.html|tittel=Byantikvaren – 50 år som "vaktbikkje"|utgiver=[[Oslo kommune]]}}</ref> Etter [[Oslo kommune]] overtok de i 1935 ble de til samfunnshus en tid.<ref>{{cite news|title=Christen Knivs hus skal bevares|date=24.11.1961|publisher=[[VG]]|author=willy}}</ref> Villaene ble i 1964 restaurert og man fikk «Heibergløkka barnehage» som fremdeles (2013) er i drift.<ref>{{cite news|title=Da professorene fikk løkker|publisher=[[Aftenposten]]|date=18.1.2011|author=[[Leif Gjerland]]}}</ref> |
||
== |
== Utmerkelser == |
||
*[[St. Olavs Orden]]: Ridder 1853, kommandør 1866 |
* [[St. Olavs Orden]]: Ridder 1853, kommandør 1866 |
||
*[[ |
* [[Nordstjerneordenen]] |
||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
Linje 35: | Linje 35: | ||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
{{STANDARDSORTERING:Heiberg, Christen}} |
{{STANDARDSORTERING:Heiberg, Christen}} |
||
[[Kategori:Norske kirurger]] |
[[Kategori:Norske kirurger]] |
Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 18:58
Christen Heiberg |
---|
Christen Heiberg (1799–1872) var en norsk kirurg og professor med tilnavnet «Christen Kniv», mest kjent for å ha brakt moderne anestesi til landet.[1]
Biografi
Studietid
Etter examen artium fra Bergen katedralskole i 1817, var han blant de første som studerte medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, der det medisinske fakultet ble opprettet 1814. Der deltok han i en «fysiografisk forening» med jevngamle Niels Henrik Abel, Balthazar Mathias Keilhau, Christian Peder Bianco Boeck, Jens Johan Hjort (1798–1873) og Bernt Wilhelm Schenck. Han fikk sin embedseksamen i 1822 og reiste 1823–24 på studietur til København sammen med studentkollega Christian Wisbech (1801–62), også fra Bergen.[2]
Kirurg og professor
Han fikk jobb ved det nystartede Rikshospitalet 1826, og publiserte kvartalsberetninger derfra. Heiberg startet med tretten kolleger «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab» i 1826.[3] I 1828 ble han lektor i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han oppnådde doktorgrad i 1830. Han var i 1833 med å starte Christiania Lægeforening, som senere ble Det norske medicinske Selskab. Etter studietur til Tyskland og Paris 1835, overtok han i 1836 professoratet i kirurgi og øyesykdommer etter Magnus Andreas Thulstrup (1769–1844). Samtidig ble han overlege ved Rikshospitalet. I 1848 var han den første som brukte kloroform (på pasienten). Så reiste han til Wien 1845 og Berlin 1857. På slutten konkurrerte Heiberg med Armauer Hansen om å finne årsaken til spedalskhet og døde i 1872, året før Hansen fant leprabasillen.[4]
Familie
Han var far til kirurgen Hjalmar Heiberg (1837–97) og farfar til maleren Jean Heiberg (1884–1976). Broren Johan Fritzner Heiberg (1805–83) var også kirurg. Etter Christen Heibergs bortgang i 1873 var hans brorsønn Jacob Munch Heiberg (1843–88) en av søkerne til professoratet, som forøvrig gikk til Johan Storm Aubert Hjort (1835–1905).
- Se slekten Heiberg
Heiberggården
Han eide en bygård på hjørnet av Karl Johans gate (Oslo) og Rosenkrantz' gate (Oslo), den såkalte «Heiberggården», oppført 1844 av Johan Henrik Nebelong. Det er nr. 31 i Karl Johan-kvartalet. Selv bodde han i andre etasje, mens Anton Martin Schweigaard bodde i første. Fra 1848 til 1851 drev Fredrik Glad Balchen sin nystartede døveskole her. Med andre gårdeiere ble Heiberg medeier av den motstående tomt (såkalt «Gårdeiertomten»), som i dag er Studenterlunden med hjemmel om at området ikke skulle bebygges, man ønsket ikke tettbebyggelse. Etter hans død i 1872, ble Heiberggården kjøpt av konditor Julius Fritzner som bygde på en etasje og åpnet Grand Hotel i 1874.[5]
Heibergløkka
Han lot i 1848 oppføre en sommerbolig på Tøyen, en av landets første sveitservillaer. Disse «Heiberghusene» (to hus forbundet av en svalgang) var også tegnet av Johan Henrik Nebelong. Området rundt ble kalt «Heibergløkka», og er i dag den eneste gjenværende av tjue «professorløkker» som ble anlagt etter området ble regulert (ved kongelig resolusjon).[6] Etter Oslo kommune overtok de i 1935 ble de til samfunnshus en tid.[7] Villaene ble i 1964 restaurert og man fikk «Heibergløkka barnehage» som fremdeles (2013) er i drift.[8]
Utmerkelser
- St. Olavs Orden: Ridder 1853, kommandør 1866
- Nordstjerneordenen
Referanser
- ↑ Kjell E. Strømskag (1999). Et fag på søyler: Anestesiens historie i Norge. TANO Aschehoug. [Utgitt til Norsk Anestesiologisk forenings 50-årsjubileum]
- ↑ Larsen, Øivind; Heiberg, Arvid (2008). «Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christen Wisbech til København i 1823». Michael Quarterly. The Norwegian Medical Society (5): 11–23.
- ↑ «Christen Heiberg». Store norske leksikon.
- ↑ «Spedalsk ble forsøkskanin». Aftenposten. 2.9.1992.
- ↑ Kitty Havers (31.5.1969). «Mannen "som eier" Studenterlunden: Ingen har spurt meg (Jean Heiberg)!». VG.
- ↑ «Byantikvaren – 50 år som "vaktbikkje"». Oslo kommune.
- ↑ willy (24.11.1961). «Christen Knivs hus skal bevares». VG.
- ↑ Leif Gjerland (18.1.2011). «Da professorene fikk løkker». Aftenposten.