Utøvende makt: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{referanseløs}} |
|||
{{Statsmakt}} |
{{Statsmakt}} |
||
'''Utøvende makt''' |
'''Utøvende makt''' er [[makt]] til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde [[rettsregel|lov]]er og lovlige beslutninger på statens vegne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/7764aedc19dc05e809a58086084d8e5e?page=33&searchText=%22Ut%C3%B8vende%20makt%22|tittel=Den utøvende makt|besøksdato=2024-10-09|forfattere=Frede Castberg|dato=1945|verk=www.nb.no}}</ref> Utøvende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt under [[maktfordelingsprinsippet]]. Utøvende makt tilligger vanligvis [[monark]]er, [[president]]er og [[regjering]]er. |
||
I en [[republikk]] kan den utøvende makt innehas av presidenten, mens den i et [[monarki]] som regel innehas av monarken eller keiseren. I slike tilfeller er de to stillingene [[statssjef]] og regjeringssjef slått sammen. |
|||
| ⚫ | |||
I noen land som både praktiserer parlamentarisme og maktfordeling, som [[Frankrike]], må regjeringssjefen stå til ansvar både for statssjefen (presidenten) og de folkevalgte i nasjonalforsamlingen. |
|||
| ⚫ | I Norge er den utøvende makt svekket{{Trenger referanse}} i forhold til den lovgivende makt etter innføring av [[parlamentarisme]] i 1884. [[Statsforvaltning]]en, eller statsadministrasjonen, ligger tradisjonelt under den utøvende makt. Dette gjør at den utøvende makt øver en betydelig innflytelse over hvordan lover og stortingsbeslutninger fortolkes, ettersom en rekke lover overlater til regjeringen å gi utfyllende forskrifter. Også politi- og påtalemyndigheten er underlagt den utøvende makt. |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | I Norge er den utøvende makt svekket i forhold til den lovgivende makt etter innføring av [[parlamentarisme]] i 1884. [[Statsforvaltning]]en, eller statsadministrasjonen, ligger tradisjonelt under den utøvende makt. Dette gjør at den utøvende makt øver en betydelig innflytelse over hvordan lover og stortingsbeslutninger fortolkes, ettersom en rekke lover overlater til regjeringen å gi utfyllende forskrifter. Også politi- og påtalemyndigheten er underlagt den utøvende makt |
||
| ⚫ | |||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
| ⚫ | |||
[[Kategori:Statsrett]] |
[[Kategori:Statsrett]] |
||
Siste sideversjon per 30. jan. 2025 kl. 06:46
Utøvende makt er makt til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde lover og lovlige beslutninger på statens vegne.[1] Utøvende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt under maktfordelingsprinsippet. Utøvende makt tilligger vanligvis monarker, presidenter og regjeringer.
I en republikk kan den utøvende makt innehas av presidenten, mens den i et monarki som regel innehas av monarken eller keiseren. I slike tilfeller er de to stillingene statssjef og regjeringssjef slått sammen.
Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er den utøvende makt svekket[trenger referanse] i forhold til den lovgivende makt etter innføring av parlamentarisme i 1884. Statsforvaltningen, eller statsadministrasjonen, ligger tradisjonelt under den utøvende makt. Dette gjør at den utøvende makt øver en betydelig innflytelse over hvordan lover og stortingsbeslutninger fortolkes, ettersom en rekke lover overlater til regjeringen å gi utfyllende forskrifter. Også politi- og påtalemyndigheten er underlagt den utøvende makt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Frede Castberg (1945). «Den utøvende makt». www.nb.no. Besøkt 9. oktober 2024.