Sanksjon (statsrett): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Fjerner revisjon 19794451 av Jeblad (bot) (diskusjon)) |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 14:57
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
Sanksjon (fra latin: sanctio, helliggjøre) er den formelle metoden hvorved et statsoverhode (eller dennes representant) bifaller en ny lov og dermed sluttfører lovgivningsprosessen.
Sanksjon er som regel påkrevet for at en ny lov skal tre i kraft, og nektelse blir i realiteten et veto. Lovgivende forsamlinger har imidlertid ofte mulighet til å forbigå sanksjonsnektelse ved å fatte et vedtak med kvalifisert flertall eller lignende prosesser. Sanksjonsnektelse blir dermed kun et utsettende veto. I innskrenkede monarkier (til forskjell fra absolutte monarkier) er sanksjon som regel kun en formalitet.
Autoritetsdata