Sigurd Syr: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Referanser) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
|bildestørrelse=300px |
|bildestørrelse=300px |
||
}} |
}} |
||
'''Sigurd Syr''' (død ca. 1018) var en lokal småkonge som av av [[sagalitteratur]]en knyttes til en storgård på [[Ringerike]]. Han er best kjent som stefar til [[Olav den hellige]] (995–1030) og far til [[Harald Hardråde]] (1015–1066), som begge ble [[Liste over Norges monarker|konger over Norge]] på [[1000-tallet]]. |
|||
Sagaen forteller at, Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson, sønnesønn av [[Sigurd Haraldsson Rise]], og sønnesønns sønn av [[Harald Hårfagre]]s sønner. Det er imidlertid reist tvil om disse slektsbåndene i nyere tid.<ref name="Krag (1991)"/><ref name="Ugulen (1999/2000)"/> |
|||
| ⚫ | |||
Sigurd var en dugelig bonde, men en dårlig kriger ifølge [[Snorre]], men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sigurd ble gift med [[Åsta Gudbrandsdatter]], som var mor til både Olav (den Hellige) og Harald (Hardråde), etter at den første mannen hennes, [[Harald Grenske]] (som var far til Olav), omkom. Han brent inne av [[Sigrid Storråde]], ifølge sagalitteraturen. Sagaen forteller videre at Sigurd sto Olav bi under [[slaget ved Nesjar]] i år [[1016]]. Det var også ham Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da han ønsket å bygge en hær i Norge.<ref>''[[Olav den helliges saga]]'', kap. 45</ref> |
|||
Noen mener at storgården Sigurd Syr satt på var [[Stein gård|Stein]] (som ligger sør på [[Steinsletta]] i dagens [[Hole|Hole kommune]]). Stein er kjent fra sagalitteraturen og skal ha vært kongesete for [[Halfdan Svarte]], som var far til Harald Hårfagre. Sigurd var «busysselmann» (les [[småkonge]]/storbonde) ifølge kildene og kan ha eid flere gårder, som for eksempel [[Gjermundbu]] i dagens [[Haugsbygd]]. På storgården Gjermundbu ble det i [[1943]] gjort et spesielt rikt funn fra vikingtid, det såkalte [[Gjermundbufunnet]], fra hvor blant annet den berømte Gjermundbu-hjelmen og et praktsverd inngår. Det har siden blitt spekulert i om funnet kan ha hatt tilknytning til ætlinger i Hårfagre-slekten, uten at dette har latt seg dokumentere på noen som helst måte. Andre nevner også at den gamle storgården [[Bønsnes]] ved [[Tyrifjorden]] og atter andre kan tenke seg at andre storgårder sentralt på Ringerike kan ha vært Sigurds sete,<ref name=nbl/> men hvor dette setet lå er uvisst i dag. |
|||
Sigurd giftet seg med [[Åsta Gudbrandsdatter]], som var mor til både Olav og Harald, etter at den første mannen hennes, [[Harald Grenske]], ble brent inne av [[Sigrid Storråde]]. Noen mener at storgården [[Stein gård|Stein]] på [[Steinsletta]] i [[Hole|Hole kommune]] kan ha vært Sigurds sete, andre at det var [[Bønsnes]] eller en annen storgård i distriktet. Sannheten er imidlertid uviss. Han kan godt ha eid flere storgårder samtidig, for han var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene. Kanskje var både Stein, Bønsnes, Berg (les Tornberg, nå Tanberg, og [[Hesleberg]] på [[Ringerike]]), Sætrang og [[Gjermundbu]] i hans eie. På sistnevnte gård ble [[Gjermundbufunnet]] gjort i [[1943]]. Dette er et rikt gravfunn, der bl.a. den berømte vikinghjelmen Gjermundbu-hjelmen, og et praktsverd inngår. Gården Gjermundbu kan imidlertid ha ligget under Bølgen på den tid. |
|||
Tilnavnet '' |
Tilnavnet ''sýr'' blir som regel tolket som ''sugge'', i betydningen ''ei grisepurke som roter i jorda''. Historikeren [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] tenkte seg at det var fordi han var så opptatt av bondeyrket.<ref name=nbl/> Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet var en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet.<ref name=nbl/> Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.{{tr}} |
||
[[Hole kommune]] har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var [[Holeværing]] eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.<ref name=nbl/> |
[[Hole kommune]] har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var [[Holeværing]] eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.<ref name=nbl/> |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references |
<references> |
||
<ref name="Krag (1991)">[[Claus Krag]], ''Ynglingatal og Ynglingasaga: en studie i historiske kilder'', Oslo: Universitetsforlaget 1991.</ref> |
|||
<ref name=nbl>Krag, Claus: Sigurd Halvdansson Syr i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 2. april 2024 fra https://nbl.snl.no/Sigurd_Halvdansson_Syr</ref> |
|||
| ⚫ | <ref name="Ugulen (1999/2000)">Jo Rune Ugulen, [http://www.genealogi.no/Genealogen/Artikler/kongar_i_aettetavlene.htm "Kongar i dei norske ættetavlene"] {{Wayback|url=http://www.genealogi.no/Genealogen/Artikler/kongar_i_aettetavlene.htm |date=20070228054707 }}, Norsk Slektshistorisk Forening 1999/2000, tidligere trykt i ''Genealogen'' 99.1, siden 20-23.</ref> |
||
</references> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 23. jan. 2025 kl. 11:05
| Sigurd Syr | |||
|---|---|---|---|
 Sigurd Syr med Åsta, Olav og Rane |
Sigurd Syr (død ca. 1018) var en lokal småkonge som av av sagalitteraturen knyttes til en storgård på Ringerike. Han er best kjent som stefar til Olav den hellige (995–1030) og far til Harald Hardråde (1015–1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet.
Sagaen forteller at, Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson, sønnesønn av Sigurd Haraldsson Rise, og sønnesønns sønn av Harald Hårfagres sønner. Det er imidlertid reist tvil om disse slektsbåndene i nyere tid.[1][2]
Sigurd var en dugelig bonde, men en dårlig kriger ifølge Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sigurd ble gift med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav (den Hellige) og Harald (Hardråde), etter at den første mannen hennes, Harald Grenske (som var far til Olav), omkom. Han brent inne av Sigrid Storråde, ifølge sagalitteraturen. Sagaen forteller videre at Sigurd sto Olav bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også ham Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da han ønsket å bygge en hær i Norge.[3]
Noen mener at storgården Sigurd Syr satt på var Stein (som ligger sør på Steinsletta i dagens Hole kommune). Stein er kjent fra sagalitteraturen og skal ha vært kongesete for Halfdan Svarte, som var far til Harald Hårfagre. Sigurd var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene og kan ha eid flere gårder, som for eksempel Gjermundbu i dagens Haugsbygd. På storgården Gjermundbu ble det i 1943 gjort et spesielt rikt funn fra vikingtid, det såkalte Gjermundbufunnet, fra hvor blant annet den berømte Gjermundbu-hjelmen og et praktsverd inngår. Det har siden blitt spekulert i om funnet kan ha hatt tilknytning til ætlinger i Hårfagre-slekten, uten at dette har latt seg dokumentere på noen som helst måte. Andre nevner også at den gamle storgården Bønsnes ved Tyrifjorden og atter andre kan tenke seg at andre storgårder sentralt på Ringerike kan ha vært Sigurds sete,[4] men hvor dette setet lå er uvisst i dag.
Tilnavnet sýr blir som regel tolket som sugge, i betydningen ei grisepurke som roter i jorda. Historikeren P. A. Munch tenkte seg at det var fordi han var så opptatt av bondeyrket.[4] Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet var en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet.[4] Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.[trenger referanse]
Hole kommune har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var Holeværing eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.[4]
I Oslo er en gate oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Claus Krag, Ynglingatal og Ynglingasaga: en studie i historiske kilder, Oslo: Universitetsforlaget 1991.
- ↑ Jo Rune Ugulen, "Kongar i dei norske ættetavlene" Arkivert 28. februar 2007 hos Wayback Machine., Norsk Slektshistorisk Forening 1999/2000, tidligere trykt i Genealogen 99.1, siden 20-23.
- ↑ Olav den helliges saga, kap. 45
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Krag, Claus: Sigurd Halvdansson Syr i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2024 fra https://nbl.snl.no/Sigurd_Halvdansson_Syr