Dunn og Dunn-modellen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status)
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 31. jul. 2022 kl. 20:24

Dunn og Dunn-modellen er en pedagogisk tilnærmingsmåte som tar utgangspunkt i arbeidet til ekteparet Rita og Kenneth Dunn.

Metoden ble utviklet i 1967 og har blitt gjenstand for mye forskning.[1][2]

Modellen tar utgangspunkt i to teorier:

  • Læringstiler
  • Hjernehalvdelenes ulike funksjoner


Læringstiler

En læringsstil defineres som: ”Hvordan den enkelte konsentrer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon.”[3]
Pga enkeltpersoners ulike biologiske og egenutviklede egenskaper vil en læremetode som er effektiv for noen elever være ineffektiv for andre.

Modellen legger til grunn at:

  • De fleste er i stand til å lære.
  • Alle har sterke sider, men forskjellige mennesker har ulike styrker.
  • Ulike læringsmiljøer, materiell og oppgaver responderer til ulike sansepreferanser og gir ulike læringsstiler.
  • Den enkeltes sansepreferanser kan kartlegges.
  • Når opplæringen er tilrettelagt mht til deltakernes preferanser, oppnår de bedre resultater.

Ulike sansepreferanser

  • Auditiv = Auditive personer liker å lære ved å lytte.
  • Visuell = Visuelle personer husker best det de har lest og sett på bilder.
  • Taktil = Taktile personer liker å ta og føle på ting.
  • Kinestetisk = Kinestetiske personer liker å være i bevegelse når de lærer.[4]

Norske erfaringer

Flere norske barne- og ungdomsskoler har forsøkt metodene:.[5]
Stathelle skole i Bamble
Bjørnemyr skole i Nesodden
Fjellstrand skoleNesodden
Skotfoss skole i Skien
Hvalstad skole i Asker
Risenga ungdomsskole i Asker
Gerhard Schönings skole i Trondheim

Referanser

  1. https://web.archive.org/web/20090808022519/http://www.geocities.com/educationplace/Model.html
  2. http://scholar.google.com/scholar?q=Dunn+and+Dunn+styles&hl=no&um=1&ie=UTF-8&oi=scholart
  3. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. oktober 2013. Besøkt 30. januar 2009. 
  4. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. oktober 2013. Besøkt 30. januar 2009. 
  5. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. oktober 2013. Besøkt 30. januar 2009. 

Eksterne lenker