Revolve NTNU: Forskjell mellom sideversjoner
(Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks firma |
{{Infoboks firma |
||
| firmanavn = Revolve NTNU |
| firmanavn = Revolve NTNU |
||
| selskapsform = |
| selskapsform = Frivillig organisasjon |
||
| etablert = [[9. november]] [[2010]] |
| etablert = [[9. november]] [[2010]] |
||
| morselskap = |
| morselskap = |
||
| datterselskap = |
| datterselskap = |
||
| hovedkontor = [[NTNU]], [[Trondheim]], [[Norge]] |
| hovedkontor = [[NTNU]], [[Trondheim]], [[Norge]] |
||
| bransje = [[Studentfrivillighet]], [[ingeniørfag]], [[ |
| bransje = [[Studentfrivillighet]], [[ingeniørfag]], [[Formula Student]] |
||
| produkt = [[Racerbil]] |
| produkt = [[Racerbil]] |
||
| nøkkelpersoner = |
| nøkkelpersoner = |
||
| styreleder = [[ |
| styreleder = [[Martin Olsen]] |
||
| admdir = |
| admdir = |
||
| antall_ansatte = |
| antall_ansatte = 70 |
||
| markedsverdi = |
| markedsverdi = |
||
| webside = [http://www.revolve.no revolve.no] |
| webside = [http://www.revolve.no revolve.no] |
||
| fotnoter = |
| fotnoter = |
||
}} |
}} |
||
'''Revolve NTNU''' er et [[Formula Student]]-team ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]], og ble etablert i [[2010]]. Team 2019 består av 81 studenter fra 24 ulike fagretninger ved universitetet, først og fremst ulike sivilingeniørstudier, som blant annet [[Produktutvikling og produksjon|produktutvikling og produksjon (maskin)]], [[bygg- og miljøteknikk]], [[elektronikk]], [[datateknologi]], [[Teknisk kybernetikk (NTNU)|teknisk kybernetikk]], [[energi og miljø]], og [[industriell økonomi]]. Organisasjonen er en frivillig non-profit studentorganisasjon. [[Kongsberg Gruppen]] er prosjektets hovedsamarbeidspartner, sammen med [[Bertel O. Steen]] som kom med i prosjektet i 2017. Revolve NTNU deltok for første gang i Formula Student i 2012 og det var da et gjensidig samarbeid med [[Petter Solberg]] og Petter Solberg Engineering.<ref>[http://www.pettersolberg.com/html/2011/11/29/petter-solberg-og-revolve-ntnu-bygger-cross-kart/#more-8293 «Petter Solberg og Revolve NTNU bygger cross-kart»] {{Wayback|url=http://www.pettersolberg.com/html/2011/11/29/petter-solberg-og-revolve-ntnu-bygger-cross-kart/#more-8293 |date=20120111041508 }}, ''www.pettersolberg.com'', 29. november 2011</ref><ref>[http://www.norsk-rally.com/index.php?option=com_content&view=article&id=8068:petter-solberg-engineering-og-revolve-ntnu-med-spennende-prosjekt «Petter Solberg Engineering og Revolve NTNU med spennende prosjekt»], ''www.norsk-rally.com'', 29. november 2011</ref><ref>[https://archive.today/20120527083522/http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1738592.ece «Skal hjelpe studenter med å bygge racerbil»], ''Adresseavisen'', 7. desember 2011</ref><ref>[http://www.p4.no/story.aspx?id=441987 «Solberg skrev kontrakt med NTNU»] {{Wayback|url=http://www.p4.no/story.aspx?id=441987 |date=20120407025158 }}, ''p4.no'', 7. desember 2011</ref> |
|||
'''Revolve NTNU''' er en frivillig studentorganisasjon ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] som utvikler elektriske og autonome racerbiler som de deltar med i verdens største ingeniørkonkurranse for studenter, [[Formula Student]]. Organisasjonen ble etablert i [[2010]] og har siden starten designet og bygget 12 racerbiler, med fokus på innovasjon, bærekraft og teknologisk utvikling. Revolve NTNU består av studenter fra over 20 ulike fagdisipliner, inkludert maskin-, elektro-, økonomi og datateknikk, og er blant de ledende teamene i Formula Student-konkurransene. Organisasjonen har oppnådd flere topplasseringer internasjonalt og samarbeider tett med industripartnere for å utvikle fremtidens ingeniører og ledere. |
|||
⚫ | Hvert år designes, utvikles og bygges en ny [[formelbil]] med det formål å delta i [[Formula Student]] som avholdes hver sommer. Revolve NTNU deltar blant annet på |
||
⚫ | Hvert år designes, utvikles og bygges en ny [[formelbil]] med det formål å delta i [[Formula Student]] som avholdes hver sommer. Revolve NTNU deltar blant annet på Formula Student Germany, som avholdes på [[Hockenheimring]] og Formula Student Austria, som avholdes på [[Red Bull Ring]]. Konkurransen går ut på å utvikle og bygge en énseters [[racerbil]] for det ikke-kommersielle markedet. I konkurransen blir bilen vurdert i en rekke forskjellige kjøreøvelser sammen med øvelser for teamets medlemmer i økonomiske analyser, miljøaspekter, design og salgspresentasjoner. |
||
⚫ | |||
Revolve NTNU startet som en idé i 2010, da en gruppe studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ønsket å gjøre mer ut av studiene sine. De var ikke bare interessert i teorien bak ingeniørfagene, men også hvordan de kunne anvendes i praksis. Drømmen deres førte dem til Formula Student – en arena som kombinerer innovasjon, design, produksjon og konkurranse. |
|||
I begynnelsen var visjonen enkel: skape en bil som kunne konkurrere i verdens tøffeste studentkonkurranse. De første årene handlet om å bygge et fundament – både teknisk og organisatorisk. Fra det første designet til den første ferdige racerbilen var utfordringene mange, men lagets lidenskap og dedikasjon drev dem fremover. |
|||
Gjennom årene har teamet vokst i både størrelse og ambisjon. Med medlemmer fra over 20 forskjellige fagfelt og en organisasjon bestående av fire hovedavdelinger – elektrisk, mekanisk, software og markedsføring – har Revolve NTNU utviklet et tverrfaglig miljø som speiler virkeligheten i ingeniørverdenen. |
|||
Hvert år begynner arbeidet på nytt med å designe, bygge og teste en helt ny bil. Prosessen starter med en kreativ fase hvor nye konsepter utvikles, før teamet går videre til designfasen, der detaljer perfeksjoneres gjennom simuleringer og analyser. På slutten av året begynner produksjonen, og når våren nærmer seg, står teamet klare med en ny racerbil. Fra desember til mai investerer teamet hundretusenvis av timer i å gjøre ideer til virkelighet. Etter måneder med hardt arbeid kommer det største høydepunktet – å se bilen rulle ut på banen for første gang. |
|||
En milepæl i Revolve NTNUs historie kom i 2018, da teamet presenterte sin første autonome racerbil. Dette markerte starten på en ny epoke, der biler ikke bare skulle være raske, men også intelligente. I 2022 tok Revolve NTNUs innovasjon et nytt steg, da de utviklet sin første integrerte elektriske og autonome bil, som både kunne kjøres med og uten fører. Denne tilnærmingen har nå blitt standard, med biler som balanserer teknologi og ytelse på en eksepsjonell måte. |
|||
Bak hvert hjul og hver motor ligger mer enn bare teknologi – det ligger en historie om dedikasjon og samarbeid. Med biler som Hera, som kan akselerere fra 0-100 km/t på kun 2,1 sekunder, fortsetter Revolve NTNU å sette standarden for hva som er mulig. Hera, som vant Formula Student Netherlands i 2024, er et symbol på hva teamet kan oppnå når lidenskap og kompetanse møtes. |
|||
== Teamet == |
== Teamet == |
||
Årlig blir det tatt opp rundt 70 studenter til Revolve NTNU, med den hensikt å bygge en formelbil for deltagelse i Formula Student. Fordelingen av studentene sprer seg fra over 20 ulike studieretninger på NTNU Trondheim med majoritet i sivilingeniørstudier fra studieretninger som blant annet [[Produktutvikling og produksjon|produktutvikling og produksjon (maskin)]], [[elektronikk]], [[datateknologi]], [[Teknisk kybernetikk (NTNU)|teknisk kybernetikk]], [[energi og miljø]], og [[industriell økonomi]]. I tillegg kommer det en andel studenter fra mer markeds og økonomirettede studieretninger som [[Industriell design (NTNU)|industriell design]], økonomi og administrasjon, samfunnsøkonomi og film- og videoproduksjon. |
|||
Teamet består av 10 ulike grupper som har hvert sitt ansvarsområde og styret bestående av prosjektleder, nestleder, økonomisjef, markedssjef og tekniske ledere som sammen sørger for |
Teamet består av 10 ulike grupper som har hvert sitt ansvarsområde og styret bestående av prosjektleder, nestleder, økonomisjef, markedssjef og tekniske ledere som sammen sørger for samarbeidet på tvers av gruppene i tillegg til å lede utviklingen av organisasjonen. |
||
=== |
=== Markedsgruppen === |
||
Markedsgruppen i Revolve NTNU har ansvar for å opprettholde og forbedre kommunikasjonen og relasjonene med sponsorer, samtidig som de leder arbeidet med å inngå nye sponsoravtaler. Gruppen organiserer større arrangementer, inkludert Revolve NTNUs karrieredag og den offisielle avdukingen av racerbilen hver år, som vanligvis tiltrekker over 500 gjester. |
|||
Markedsgruppen er ansvarlig for å inngå sponsoravtaler og pleie sponsor relasjoner. Gruppen har også hovedansvaret for merkevarebygging som går ut på å organisere og gjennomføre stands, foredrag og presentasjoner om prosjektet og arrangere våre to store eventer: den formelle Avdukingen i Storsalen på Samfundet der bilene blir avduket og vår egen karrieredag Revolvedagen med over 20 deltagende samarbeidsbedrifter og minst 2000 oppmøtte studenter. I tillegg designes det en månedlig newsletter og magasin for å dokumentere prosessen og gi oppdateringer på prosjektløpet underveis. Nettsiden og all produksjon av mediamaterialer og merchandise tilfaller også markedsgruppen. |
|||
Ansvarsområdet inkluderer videre alle PR-aktiviteter som utføres av Revolve NTNU, i tillegg til administrasjon av organisasjonens nettside og sosiale medieprofiler. Markedsgruppen produserer innhold som styrker Revolve NTNUs offentlige profil og synlighet. De har også ansvar for regnskap og budsjettering, noe som sikrer økonomisk stabilitet for organisasjonen. |
|||
=== Tekniske grupper === |
|||
Det er ulike grupper som jobber med forholdsvis den elektriske racerbilen og den førerløse bilen. På den elektriske racerbilen er det delt i elektriske grupper som jobber med elektronikken (Power systems, Embedded electronics og Software) og mekaniske grupper (Monocoque, Aerodynamics, Suspension & Drivetrain). Gruppene ansvarlige for den førerløse bilen er Perception & Navigation og Mechatronics. Vehicle Dynamics & Control Systems jobber med begge bilene. |
|||
=== Elektriske Grupper === |
|||
⚫ | |||
Power systems har ansvaret for akkumulatoren, som er vår hjemmelagde batteripakke. Gruppen har ansvar for design av pakken, som innebærer både elektronikk og selve casingen rundt. Elektronikken består av å velge celler, og hvor mange man skal ha. Når celler er valgt designer gruppen PCBer som kobler pakken sammen og et ledningsnett for å drifte alle systemene i bilen. I tillegg lager gruppen også karboncasinger for alle kretskort på bilen, og inverteren. |
|||
Powertrain-gruppen sikrer at pålitelig høyspent strøm leveres til motorene. Dette oppnås gjennom utnyttelse av energien fra en egenutviklet batteripakke – et komplekst system som kombinerer kunnskap om kompositter, logisk programmering og både høy- og lavspente elektroniske systemer. Energien fra batteriet kanaliseres til en egenutviklet inverter, som konverterer likestrøm (DC) til vekselstrøm (AC). Denne konverteringen er avgjørende for at motorene kan utnytte energien effektivt, noe som sikrer at racerbilen opererer med maksimal ytelse. |
|||
==== Embedded |
==== Embedded Electronics ==== |
||
Embedded Electronics-gruppen har ansvaret for alt lavspent elektronikk i racerbilen, inkludert motorkontrollere, sikkerhetssystemer og dashboard. Gruppens hovedoppgave er å sikre optimal ytelse og pålitelighet ved å levere kritiske sensordata til andre grupper og overvåke bilens tilstand. Dette inkluderer design og produksjon av skreddersydde kretskort (PCB-er) samt programmering og optimalisering av programvare for mikrokontrollere. |
|||
Embedded electronics har ansvaret for alt av lavspent elektronikk på bilen i tillegg til motorkontrollene. Oppgaven går i å designe og produsere kretskort (PCBer). De har også ansvaret for de over 300 ulike sensorene på bilen som til enhver tid overvåker bilens tilstand. I tillegg sørger de for at kommunikasjonen mellom alle systemene fungerer optimalt, dette går for eksempel på å overføre telemetridata trådløst til Revolve Analyze. Gruppen har også ansvar for sikkerhetssystemer og dashboard. |
|||
Gruppen håndterer de over 300 ulike sensorene på bilen, som kontinuerlig overvåker tilstanden til systemene. De sørger også for at kommunikasjonen mellom alle systemene fungerer optimalt, blant annet ved å overføre telemetridata trådløst til analyseplattformen Revolve Analyze. I tillegg har gruppen ansvar for bilens komplette ledningsnett, som integrerer og sikrer alle elektroniske forbindelser. |
|||
⚫ | |||
Softwaregruppen har ansvaret for Revolve NTNUs hjemmelagde analyseprogram, Revolve Analyze. Her behandles all data fra bilen, som brukes til å fintune bilen til det maksimale, og ikke minst bidra til å bestemme designet for neste års bil. Alle valg som taes i design og utvikling av neste års bil, er basert på teori og analyse av egne biler, og motstandernes. |
|||
=== Software Grupper === |
|||
⚫ | |||
==== |
==== Autonomous Systems ==== |
||
Autonomous Systems-gruppen har som mål å forvandle racerbilen til en intelligent, selvkjørende racerbil. For å oppnå dette må bilen være i stand til å oppfatte, forstå og tilpasse seg omgivelsene på en effektiv måte. Gruppen utvikler logikken som fungerer som bilens "hjerne", ved hjelp av avanserte teknikker som Simultaneous Localization and Mapping (SLAM), styringssystemer og ruteplanlegging. Denne strukturen integreres med bilens sensorsystemer, som mottar avgjørende data fra blant annet LiDAR-sensorer – bilens "øyne og ører". |
|||
Gruppen har ansvaret for å designe og produsere den største enkeltdelen på bilen, [[monocoque]]-konstruksjonen. Denne blir laget i høyklasse karbonfiber med en sandwich-struktur i samarbeid med Kongsberg Gruppen i deres produksjonslokaler. Mye tid brukes også på å teste om delen er sterk nok til alle de strenge kravene. |
|||
Den autonome kjøreprosessen oppnås ved hjelp av en Ouster OS1-32G LiDAR-sensor, montert foran på bilen. Denne sensoren genererer en digital punktsky som representerer overflatene i omgivelsene. Ved bruk av en grafbasert SLAM-algoritme (Simultaneous Localization and Mapping) kartlegger bilen omgivelsene og beregner sin egen posisjon i sanntid, selv ved høye hastigheter. Navigasjonssystemet analyserer deretter plasseringen av kjeglene som markerer banegrensene, og en ruteplanleggingsalgoritme finner den optimale "race-linjen" gjennom banen. For å ta beslutninger om kjøring benytter bilen en modellprediktiv styringsalgoritme (MPC). Denne algoritmen bruker en modell av bilens dynamikk til å forutsi fremtidige bevegelser og velge optimale inngangsparametere, som gasspådrag og styring. MPC sikrer maksimal progresjon gjennom banen og kan potensielt overgå selv de beste menneskelige sjåfører. For å muliggjøre testing og optimalisering har gruppen implementert standardiserte grensesnitt mellom den autonome programvaren og kjøretøyet, samt en egen simulator for lett testing med simulert sensordata. Dette tillater testing av programvaren på eldre biler før den finjusteres for årets modell, noe som gir en effektiv utviklings- og testprosess. |
|||
⚫ | |||
Denne gruppens ansvarsområdet er hjulopphenget, som omfatter alt mellom monocoquen og bakken. Hovedoppgavene er å designe og dimensjonere hjuloppheng slik at man får energien fra batteriet ned i bakken og absorberer kreftene fra veien sånn at bilen holder dekkene på bakken. Gruppen har altså ansvaret for å designe og dimensjonere alle delene slik at de oppfyller behovene fra vehicle dynamics gruppen og tåler kreftene som bilen blir utsatt for. |
|||
==== |
==== Control Systems ==== |
||
Control Systems-gruppen i Revolve NTNU arbeider med å optimalisere racerbilen ved hjelp av kontroll- og estimeringsteorier. Gruppens hovedmål er å forbedre stabilitet og kjørbarhet. Dette oppnås blant annet gjennom Torque Vectoring (TV)-kontrollsystemet, som finjusterer kraftfordelingen mellom hjulene for å oppnå optimal ytelse i både akselerasjon og svinger. |
|||
Perception & Navigation jobber med bilens sansing av omgivelsene sine og hvordan den skal navigere seg i forhold til disse. For å “se” kjeglene rundt seg brukes hovedsakelig [[LIDAR|LiDAR]] og kamera. Etter at kjeglene er lokalisert settes dette sammen til et kart som viser banens yttergrenser. Deretter brukes algoritmen SLAM for å finne ut hvor bilen befinner seg på banen. Etter at lokaliseringen er fullført skjer trajectory planning der optimal kjørelinje beregnes, slik at kontrollsystemene har en referanse de kan styre etter. |
|||
Gruppen benytter også omfattende modellering og simuleringsmetoder for å gjenskape virkelige kjøreforhold og bilens dynamikk. Denne tilnærmingen gjør det mulig å gjennomføre grundige tester og optimaliseringer før bilen produseres og er klar for testing på banen. |
|||
==== Vehicle Dynamics & Control Systems ==== |
|||
Vehicle Dynamics & Control systems er den eneste gruppen i organisasjonen som jobber aktivt på begge bilene. Den halvdelen av gruppen som jobber på den førerløse bilen er ansvarlig for designet av alle kontrollsystemene som erstatter den fysiske sjåføren. De benytter seg av sensor input fra hele bilen, samt kartet av omgivelsene som Perception lager, til å regulere kraftpådraget på alle motorene og styrevinkelen til hjulene etter hvert som bilen beveger seg fremover. Den andre halvdelen av gruppen er ansvarlig for alt av kinematikk på den elektriske bilen. De viktigste oppgavene går ut på å bestemme hjulopphengsgeometri for optimal lastfordeling, design av dempere og regulering av pådrag til gass og brems på de fire motorene. |
|||
==== |
==== Data Engineering ==== |
||
Data Engineering-gruppen har ansvar for å utvikle og vedlikeholde datainfrastrukturen til Revolve NTNU. En godt strukturert datapipeline er avgjørende for å sikre at teamet beholder sin konkurransefordel. Med over 300 sensorer i racerbilen utvikler gruppen egne programvareløsninger for å visualisere sanntidsdata fra bilen. Disse dataene inkluderer alt fra kjøretøystilstand til ytelsesmålinger, og brukes til å analysere og forbedre bilens ytelse. |
|||
Mechatronics-gruppen er ansvarlig for alt elektrisk og mekanisk på den førerløse bilen. Denne gruppen foretar de fysiske endringene som kreves for at bilen skal fungere som et selvkjørende autonomt kjøretøy. Vedlikehold av de eksisterende elektriske og mekaniske systemene på bilen utføres også av denne gruppen. Deres oppgaver involverer, men er ikke begrenset til: Designe og produsere de nødvendige aktuatorene for kontroll og bremsing, designe braketter og montere de nødvendige sensorene, samt designe og lage kretskort som driver det autonome systemet. |
|||
== |
=== Mekaniske Grupper === |
||
⚫ | |||
⚫ | Fil:Nova 2019.png|'''Nova'''<br/><br/>Hestekrefter: 190<br/>Vekt:162,5 kg<br/><br/>Nova er den sjette bilen i rekken av elektriske biler produsert i 2019. Dette er den første bilen med en selvutviklet elektrisk motor. Dette har gitt muligheten til forbedre hvordan delene i hjulet jobber sammen. En ny og mer kompakt girboks ble også produsert. Dette resulterte i en 5km/t økning i toppfart til 115km/t. Bilen går også fra 0-100 km/t på 2,5sek.Bilen vant kategorien “engineering design” i både FSG og FSA og fikk også en andreplass sammenlagt i FSA. |
||
==== Aerodynamics ==== |
|||
⚫ | Fil:Atmos-DV-.png|'''ATMOS DV'''<br/><br/>Hestekrefter:110<br/>Vekt: 192kg<br/><br/>Dette var teamets andre Førerløse bil. Bilen prosesserer mer enn 39 millioner piksler i sekundet fra kameraet og akkumulerer 1,6 millioner punkter med den optiske fjernmålingen. Bilen bruker denne informasjonen til kalkulere rundt 50 000 mulige linjer å kjøre og velger den best basert på sannsynlighet. Bilen bruker hele 65 000 linjer med kode for å gjennomføre denne prosessen. |
||
⚫ | Aerodynamics-gruppen har som mål å maksimere marktrykket ved å manipulere luftstrømmen rundt kjøretøyet. I Formula Student er det utrolig viktig å ha høyt [[marktrykk]], og mye [[nedoverkraft]], for å kunne svinge krappe svinger på en smal bane i høy hastighet. Gruppen oppnår dette gjennom design og produksjon av en lett vingeoppsats laget av karbonfiberforsterket polymer (CFRP). |
||
Utviklingsprosessen innebærer iterasjoner med 3D-modellering i CAD (Computer Aided Design), simuleringer med CFD (Computational Fluid Dynamics), grundige analyser og testing i virkelige forhold for å validere simuleringene. Aerodynamiske oppsett inkluderer også strukturelle elementer som fester de aerodynamiske komponentene til monocoquen. Disse komponentene er designet med FEM (Finite Element Method) for å sikre optimal stivhet-til-vekt-forhold i hver del av fiberoppbyggingen. |
|||
⚫ | Fil:Atmos.png|'''Atmos'''<br/><br/>Hestekrefter: 190<br/>Vekt: 182,5kg<br/><br/>I 2018 produserte teamet bilen Atmos. Det ble produsert en ny monocoque som åpnet for en økning i marktrykk på 30%. For å kompensere for det økte marktrykket ble det satt inn en tredje fjær i opphenget. Telemetrien ble også oppgradert med sjåfør kommunikasjon og live HD video fra bilen. Dette ble brukt som et visuelt hjelpemiddel i sjåfør treningen. Denne bilen kom på andre plass sammenlagt i FSG |
||
==== Chassis ==== |
|||
⚫ | Fil:Eld 2017.png|'''Eld'''<br/><br/>Hestekrefter: 190<br/>Vekt: 176,5kg<br/><br/>I 2017 stod bilen Eld ferdig. Eld ble basert på sin forgjenger Gnist. Med et økt fokus på vekt veide bilen 7 kg mindre og økt marktrykk med ny aero pakke. Bilen er utstyrt med 325 sensorer og 66 kretskort som er designet og produsert av studentene. Bilen i 2018 gjort om til den første autonome bilen til revolve der den tok en andreplass sammenlagt i FSE. |
||
Chassis-gruppen har ansvar for planlegging, design og produksjon av racerbilen sitt monocoque-chassis. [[Selvbærende karosseri|Monocoquen]], som hovedsakelig er laget av karbonfiber, er en sentral del av bilen og sikrer sømløs integrasjon av alle andre systemer, enten de er innebygd i eller festet til strukturen. Utviklingen av monocoquen skjer ved bruk av avanserte digitale verktøy som CAD (Computer Aided Design) i SolidWorks for nøyaktig modellering, Abaqus for simulering av styrke og stivhet, og FiberSim for optimalisering av karbonfiberens oppbygging. Gruppen tar hensyn til kritiske faktorer som vekt, stivhet og sikkerhet for å levere en struktur som oppfyller høye tekniske krav og fysisk testing. |
|||
⚫ | |||
⚫ | Fil:Gnist.png|'''Gnist'''<br/>Hestekrefter: 190<br/>Vekt: 183,5kg<br/><br/>Teamet produserte i 2016 Nordens første firehjulsdrevne elektriske bil. Det ble laget et nytt drivverk til denne bilen med et system med en motor dedikert til hvert hjul. Hele bilen måtte derfor designes om for å imøtekomme det nye drivverket. Ved å kontrollere kraften til hvert hjul individuelt ble Gnist bedre både i svingene og i akselerasjonen. Teamet mottok to priser for det nye drivverket: Jaguar Land Rover Award for Innovation in Propulsion Systems og Class 1 Best High Voltage Powertrain Implementation by Mercedes AMG High Performance Powertrains. |
||
Suspension-gruppen har som oppgave å utvikle alle komponentene som kobler racerbilen til underlaget. Hjulopphenget spiller en avgjørende rolle i å opprettholde maksimal kontakt mellom dekkene og veien, noe som er kritisk for bilens ytelse i konkurranser. Et presist justert hjuloppheng kan utgjøre forskjellen mellom å vinne et løp og å miste kontrollen på grunn av utilstrekkelig grep. |
|||
Gruppen optimaliserer hjulopphenget ved å effektivt kanalisere kjørekreftene til det interne fjæringssystemet, som håndterer vertikale bevegelser ([[Duving|heave]]) og rullebevegelser ([[Rulling|roll]]). Dette forbedrer bilens veigrep og stabilitet på asfalten, noe som gir bedre ytelse og kontroll i konkurransesituasjoner. |
|||
==== Drivetrain ==== |
|||
⚫ | Fil:Vilje 2015.png|'''Vilje'''<br/>Hestekrefter: 107<br/>Vekt:175kg<br/><br/>I 2015 ble det gjort et fullstendig redesign av bilen. Tross av en stor vektreduksjon klarte teamet å redusere vekten med ytterligere 10 kg. Det ble designet en helt ny monocoque og aerodynamikkpakken fikk en stor overhaling med undertray og rear diffusers. Bilen fikk en tredjeplass i Engineering design i FSUK. |
||
Drivetrain-gruppen har ansvar for å optimalisere kraftoverføringen fra motorene til hjulene, med mål om å sikre maksimal effektivitet og ytelse. Gruppens arbeid innebærer design, validering, utvikling og testing av komponentene som utgjør drivlinjesystemet. Dette oppnås gjennom en iterativ prosess som inkluderer 3D-modellering i CAD, dynamiske simuleringer og omfattende testing for å validere designvalg. Gruppen bruker også presisjonsteknikk og materialvitenskap for å forbedre holdbarhet og redusere vekt. |
|||
Drivlinjen er basert på et in-wheel-design, der motorene er plassert i hjulenes midtpunkter, gjennom opphenget og inn i de ytre fjæringskomponentene. Denne designen maksimerer effektiviteten, reduserer mekaniske tap og forbedrer kjøretøyets totale dynamikk, noe som gir en konkurransefordel på banen. |
|||
|'''KOG Arctos R'''<br/>Hestekrefter: 107<br/>Vekt :185kg<br/><br/>I 2014 bygde teamet sin første elektriske bil. Dette var også den første elektriske racing bilen i Norge. Med den nye elektriske motoren og en monocoque laget av karbonfiber klarte teamet å redusere vekten med hele 65 kg i forhold til sin forgjenger. Batteripakken ble også produsert av teamet og veide 45kg |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
Revolve har utviklet seg enormt fra oppstarten i 2010 med 4 medlemmer til team 2020 med 81 medlemmer. Organisasjonen blir stadig mer tverrfaglig og profesjonell, som resultat av det harde arbeidet som legges ned, både i forhold til de tekniske oppgavene og organisasjonskulturen. Årsaken til organisasjonens oppstart, er de 4 grunnleggernes ønske om mer praktisk arbeid til det teoretiske de lærte på skolen. Etter mange timer med undersøkelser fant de Formula Student; verdens største ingeniørkonkurranse for studenter. Her møtes lag fra universiteter over hele verden for å konkurrere med bilene de har utviklet og bygd. Det var en stor utfordring, men den tok de på strak arm. |
|||
== Tidligere biler == |
|||
Siden oppstarten i 2010, har bilene hatt en konstant teknologisk utvikling. Den første bilen stod ferdig i 2012 og hadde forbrenningsmotor og stålramme. Siden dette har det blitt produsert én bil i året, hvor bilene har blitt mer teknisk avanserte for hvert år som har gått. Den andre bilen i rekken, KA Aquilo R, fikk en komplett, funksjonell aerodynamikkpakke. I 2014 begynte Revolve NTNU år produsere elektriske biler, fremfor forbrenningsmotor, da dette økte ytelsen og sørget for raskere biler. I 2016 ble den første firehjulsdrevne bilen utviklet, som gjorde at torque vectoring kunne implementeres. I 2018 presterte laget og bilen til sin hittil beste plassering, da teamet kom på 2. plass sammenlagt i Formula Student Germany. 2019-teamet vant Engineering Design i både Østerrike og Tyskland ved sommerens konkurranser, hvor tankene og valgene bak designet på bilen ble vektlagt. 2019-teamet kom også på 2. plass<ref>{{Kilde www|url=https://fsaustria.at/wp-content/uploads/2019_E-Overall.pdf|tittel=FSA 2019 Results|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> sammenlagt i Østerrike. |
|||
⚫ | |||
⚫ | Fil:Nova 2019.png|'''Nova'''<br /><br />Hestekrefter: 190<br />Vekt:162,5 kg<br /><br />Nova er den sjette bilen i rekken av elektriske biler produsert i 2019. Dette er den første bilen med en selvutviklet elektrisk motor. Dette har gitt muligheten til forbedre hvordan delene i hjulet jobber sammen. En ny og mer kompakt girboks ble også produsert. Dette resulterte i en 5km/t økning i toppfart til 115km/t. Bilen går også fra 0-100 km/t på 2,5sek.Bilen vant kategorien “engineering design” i både FSG og FSA og fikk også en andreplass sammenlagt i FSA. |
||
⚫ | Fil:Atmos-DV-.png|'''ATMOS DV'''<br /><br />Hestekrefter:110<br />Vekt: 192kg<br /><br />Dette var teamets andre Førerløse bil. Bilen prosesserer mer enn 39 millioner piksler i sekundet fra kameraet og akkumulerer 1,6 millioner punkter med den optiske fjernmålingen. Bilen bruker denne informasjonen til kalkulere rundt 50 000 mulige linjer å kjøre og velger den best basert på sannsynlighet. Bilen bruker hele 65 000 linjer med kode for å gjennomføre denne prosessen. |
||
⚫ | Fil:Atmos.png|'''Atmos'''<br /><br />Hestekrefter: 190<br />Vekt: 182,5kg<br /><br />I 2018 produserte teamet bilen Atmos. Det ble produsert en ny monocoque som åpnet for en økning i marktrykk på 30%. For å kompensere for det økte marktrykket ble det satt inn en tredje fjær i opphenget. Telemetrien ble også oppgradert med sjåfør kommunikasjon og live HD video fra bilen. Dette ble brukt som et visuelt hjelpemiddel i sjåfør treningen. Denne bilen kom på andre plass sammenlagt i FSG |
||
⚫ | Fil:Eld 2017.png|'''Eld'''<br /><br />Hestekrefter: 190<br />Vekt: 176,5kg<br /><br />I 2017 stod bilen Eld ferdig. Eld ble basert på sin forgjenger Gnist. Med et økt fokus på vekt veide bilen 7 kg mindre og økt marktrykk med ny aero pakke. Bilen er utstyrt med 325 sensorer og 66 kretskort som er designet og produsert av studentene. Bilen i 2018 gjort om til den første autonome bilen til revolve der den tok en andreplass sammenlagt i FSE. |
||
⚫ | Fil:Gnist.png|'''Gnist'''<br />Hestekrefter: 190<br />Vekt: 183,5kg<br /><br />Teamet produserte i 2016 Nordens første firehjulsdrevne elektriske bil. Det ble laget et nytt drivverk til denne bilen med et system med en motor dedikert til hvert hjul. Hele bilen måtte derfor designes om for å imøtekomme det nye drivverket. Ved å kontrollere kraften til hvert hjul individuelt ble Gnist bedre både i svingene og i akselerasjonen. Teamet mottok to priser for det nye drivverket: Jaguar Land Rover Award for Innovation in Propulsion Systems og Class 1 Best High Voltage Powertrain Implementation by Mercedes AMG High Performance Powertrains. |
||
⚫ | Fil:Vilje 2015.png|'''Vilje'''<br />Hestekrefter: 107<br />Vekt:175kg<br /><br />I 2015 ble det gjort et fullstendig redesign av bilen. Tross av en stor vektreduksjon klarte teamet å redusere vekten med ytterligere 10 kg. Det ble designet en helt ny monocoque og aerodynamikkpakken fikk en stor overhaling med undertray og rear diffusers. Bilen fikk en tredjeplass i Engineering design i FSUK. |
||
⚫ | |||
<br /> |
<br /> |
||
Linje 89: | Linje 106: | ||
* {{Offisielt nettsted}} |
* {{Offisielt nettsted}} |
||
* [http://www.formulastudent.com/ Formula Students offisielle nettside] |
* [http://www.formulastudent.com/ Formula Students offisielle nettside] |
||
* [https://www.finansavisen.no/motor/2023/11/17/8055013/revolve-ntnu-lykkes-i-formula-student Artikkel i Finansavisen] |
|||
* [http://www.kongsberg.com/ Kongsberg Gruppens offisielle nettside] |
|||
* [http://www.ntnu.no/ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets offisielle nettside] |
* [http://www.ntnu.no/ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets offisielle nettside] |
||
* [http://www.imeche.org/ Institution of Mechanical Engineers' offisielle nettside] |
|||
*[https://www.dn.no/arbeidsliv/utdannelse/karriere/rekruttering/jobber-40-timer-i-uken-ved-siden-av-studiene-nar-ellers-i-livet-far-man-bygge-en-racerbil/2-1-624623 Artikkel i Dagens Næringsliv] |
*[https://www.dn.no/arbeidsliv/utdannelse/karriere/rekruttering/jobber-40-timer-i-uken-ved-siden-av-studiene-nar-ellers-i-livet-far-man-bygge-en-racerbil/2-1-624623 Artikkel i Dagens Næringsliv] |
||
*[https://www.tu.no/artikler/ntnu-studentenes-elektriske-racerbil-gjor-0-til-100-pa-2-2-sekunder-kapret-internasjonal-pallplass/443954 NTNU-studentenes racerbil gjør 0 til 2,2 sekunder. Kapret internasjonal pallplass] |
*[https://www.tu.no/artikler/ntnu-studentenes-elektriske-racerbil-gjor-0-til-100-pa-2-2-sekunder-kapret-internasjonal-pallplass/443954 NTNU-studentenes racerbil gjør 0 til 2,2 sekunder. Kapret internasjonal pallplass] |
||
*[https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2018/08/17/NTNU-studenter-p%C3%A5-verdenstoppen-i-racerbilkonkurranse-17338812.ece NTNU-studenter på verdenstoppen i racerbilkonkurranse] {{Wayback|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2018/08/17/NTNU-studenter-p%C3%A5-verdenstoppen-i-racerbilkonkurranse-17338812.ece |date=20190515075410 }} |
*[https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2018/08/17/NTNU-studenter-p%C3%A5-verdenstoppen-i-racerbilkonkurranse-17338812.ece NTNU-studenter på verdenstoppen i racerbilkonkurranse] {{Wayback|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2018/08/17/NTNU-studenter-p%C3%A5-verdenstoppen-i-racerbilkonkurranse-17338812.ece |date=20190515075410 }} |
||
* |
|||
*[https://www.amnytt.no/neste-generasjons-racerbiler-avdukes-av-studentene-paa-ntnu.6220927.html Neste generasjons racerbiler avdukes av studentene på NTNU] |
|||
*[https://www.youtube.com/watch?v=sOZ0vDLgHzE Revolve NTNU Promo at Trollstigen] |
*[https://www.youtube.com/watch?v=sOZ0vDLgHzE Revolve NTNU Promo at Trollstigen] |
||
Siste sideversjon per 22. jan. 2025 kl. 09:50
Revolve NTNU | |||
---|---|---|---|
Org.form | Frivillig organisasjon | ||
Bransje | Studentfrivillighet, ingeniørfag, Formula Student | ||
Etablert | 9. november 2010 | ||
Hovedkontor | NTNU, Trondheim, Norge | ||
Produkt(er) | Racerbil | ||
Styreleder | Martin Olsen | ||
Antall ansatte | 70 | ||
Nettsted | revolve.no |
Revolve NTNU er en frivillig studentorganisasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som utvikler elektriske og autonome racerbiler som de deltar med i verdens største ingeniørkonkurranse for studenter, Formula Student. Organisasjonen ble etablert i 2010 og har siden starten designet og bygget 12 racerbiler, med fokus på innovasjon, bærekraft og teknologisk utvikling. Revolve NTNU består av studenter fra over 20 ulike fagdisipliner, inkludert maskin-, elektro-, økonomi og datateknikk, og er blant de ledende teamene i Formula Student-konkurransene. Organisasjonen har oppnådd flere topplasseringer internasjonalt og samarbeider tett med industripartnere for å utvikle fremtidens ingeniører og ledere.
Hvert år designes, utvikles og bygges en ny formelbil med det formål å delta i Formula Student som avholdes hver sommer. Revolve NTNU deltar blant annet på Formula Student Germany, som avholdes på Hockenheimring og Formula Student Austria, som avholdes på Red Bull Ring. Konkurransen går ut på å utvikle og bygge en énseters racerbil for det ikke-kommersielle markedet. I konkurransen blir bilen vurdert i en rekke forskjellige kjøreøvelser sammen med øvelser for teamets medlemmer i økonomiske analyser, miljøaspekter, design og salgspresentasjoner.
Historie[rediger | rediger kilde]
Revolve NTNU startet som en idé i 2010, da en gruppe studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ønsket å gjøre mer ut av studiene sine. De var ikke bare interessert i teorien bak ingeniørfagene, men også hvordan de kunne anvendes i praksis. Drømmen deres førte dem til Formula Student – en arena som kombinerer innovasjon, design, produksjon og konkurranse.
I begynnelsen var visjonen enkel: skape en bil som kunne konkurrere i verdens tøffeste studentkonkurranse. De første årene handlet om å bygge et fundament – både teknisk og organisatorisk. Fra det første designet til den første ferdige racerbilen var utfordringene mange, men lagets lidenskap og dedikasjon drev dem fremover.
Gjennom årene har teamet vokst i både størrelse og ambisjon. Med medlemmer fra over 20 forskjellige fagfelt og en organisasjon bestående av fire hovedavdelinger – elektrisk, mekanisk, software og markedsføring – har Revolve NTNU utviklet et tverrfaglig miljø som speiler virkeligheten i ingeniørverdenen.
Hvert år begynner arbeidet på nytt med å designe, bygge og teste en helt ny bil. Prosessen starter med en kreativ fase hvor nye konsepter utvikles, før teamet går videre til designfasen, der detaljer perfeksjoneres gjennom simuleringer og analyser. På slutten av året begynner produksjonen, og når våren nærmer seg, står teamet klare med en ny racerbil. Fra desember til mai investerer teamet hundretusenvis av timer i å gjøre ideer til virkelighet. Etter måneder med hardt arbeid kommer det største høydepunktet – å se bilen rulle ut på banen for første gang.
En milepæl i Revolve NTNUs historie kom i 2018, da teamet presenterte sin første autonome racerbil. Dette markerte starten på en ny epoke, der biler ikke bare skulle være raske, men også intelligente. I 2022 tok Revolve NTNUs innovasjon et nytt steg, da de utviklet sin første integrerte elektriske og autonome bil, som både kunne kjøres med og uten fører. Denne tilnærmingen har nå blitt standard, med biler som balanserer teknologi og ytelse på en eksepsjonell måte.
Bak hvert hjul og hver motor ligger mer enn bare teknologi – det ligger en historie om dedikasjon og samarbeid. Med biler som Hera, som kan akselerere fra 0-100 km/t på kun 2,1 sekunder, fortsetter Revolve NTNU å sette standarden for hva som er mulig. Hera, som vant Formula Student Netherlands i 2024, er et symbol på hva teamet kan oppnå når lidenskap og kompetanse møtes.
Teamet[rediger | rediger kilde]
Årlig blir det tatt opp rundt 70 studenter til Revolve NTNU, med den hensikt å bygge en formelbil for deltagelse i Formula Student. Fordelingen av studentene sprer seg fra over 20 ulike studieretninger på NTNU Trondheim med majoritet i sivilingeniørstudier fra studieretninger som blant annet produktutvikling og produksjon (maskin), elektronikk, datateknologi, teknisk kybernetikk, energi og miljø, og industriell økonomi. I tillegg kommer det en andel studenter fra mer markeds og økonomirettede studieretninger som industriell design, økonomi og administrasjon, samfunnsøkonomi og film- og videoproduksjon.
Teamet består av 10 ulike grupper som har hvert sitt ansvarsområde og styret bestående av prosjektleder, nestleder, økonomisjef, markedssjef og tekniske ledere som sammen sørger for samarbeidet på tvers av gruppene i tillegg til å lede utviklingen av organisasjonen.
Markedsgruppen[rediger | rediger kilde]
Markedsgruppen i Revolve NTNU har ansvar for å opprettholde og forbedre kommunikasjonen og relasjonene med sponsorer, samtidig som de leder arbeidet med å inngå nye sponsoravtaler. Gruppen organiserer større arrangementer, inkludert Revolve NTNUs karrieredag og den offisielle avdukingen av racerbilen hver år, som vanligvis tiltrekker over 500 gjester.
Ansvarsområdet inkluderer videre alle PR-aktiviteter som utføres av Revolve NTNU, i tillegg til administrasjon av organisasjonens nettside og sosiale medieprofiler. Markedsgruppen produserer innhold som styrker Revolve NTNUs offentlige profil og synlighet. De har også ansvar for regnskap og budsjettering, noe som sikrer økonomisk stabilitet for organisasjonen.
Elektriske Grupper[rediger | rediger kilde]
Powertrain[rediger | rediger kilde]
Powertrain-gruppen sikrer at pålitelig høyspent strøm leveres til motorene. Dette oppnås gjennom utnyttelse av energien fra en egenutviklet batteripakke – et komplekst system som kombinerer kunnskap om kompositter, logisk programmering og både høy- og lavspente elektroniske systemer. Energien fra batteriet kanaliseres til en egenutviklet inverter, som konverterer likestrøm (DC) til vekselstrøm (AC). Denne konverteringen er avgjørende for at motorene kan utnytte energien effektivt, noe som sikrer at racerbilen opererer med maksimal ytelse.
Embedded Electronics[rediger | rediger kilde]
Embedded Electronics-gruppen har ansvaret for alt lavspent elektronikk i racerbilen, inkludert motorkontrollere, sikkerhetssystemer og dashboard. Gruppens hovedoppgave er å sikre optimal ytelse og pålitelighet ved å levere kritiske sensordata til andre grupper og overvåke bilens tilstand. Dette inkluderer design og produksjon av skreddersydde kretskort (PCB-er) samt programmering og optimalisering av programvare for mikrokontrollere.
Gruppen håndterer de over 300 ulike sensorene på bilen, som kontinuerlig overvåker tilstanden til systemene. De sørger også for at kommunikasjonen mellom alle systemene fungerer optimalt, blant annet ved å overføre telemetridata trådløst til analyseplattformen Revolve Analyze. I tillegg har gruppen ansvar for bilens komplette ledningsnett, som integrerer og sikrer alle elektroniske forbindelser.
Software Grupper[rediger | rediger kilde]
Autonomous Systems[rediger | rediger kilde]
Autonomous Systems-gruppen har som mål å forvandle racerbilen til en intelligent, selvkjørende racerbil. For å oppnå dette må bilen være i stand til å oppfatte, forstå og tilpasse seg omgivelsene på en effektiv måte. Gruppen utvikler logikken som fungerer som bilens "hjerne", ved hjelp av avanserte teknikker som Simultaneous Localization and Mapping (SLAM), styringssystemer og ruteplanlegging. Denne strukturen integreres med bilens sensorsystemer, som mottar avgjørende data fra blant annet LiDAR-sensorer – bilens "øyne og ører".
Den autonome kjøreprosessen oppnås ved hjelp av en Ouster OS1-32G LiDAR-sensor, montert foran på bilen. Denne sensoren genererer en digital punktsky som representerer overflatene i omgivelsene. Ved bruk av en grafbasert SLAM-algoritme (Simultaneous Localization and Mapping) kartlegger bilen omgivelsene og beregner sin egen posisjon i sanntid, selv ved høye hastigheter. Navigasjonssystemet analyserer deretter plasseringen av kjeglene som markerer banegrensene, og en ruteplanleggingsalgoritme finner den optimale "race-linjen" gjennom banen. For å ta beslutninger om kjøring benytter bilen en modellprediktiv styringsalgoritme (MPC). Denne algoritmen bruker en modell av bilens dynamikk til å forutsi fremtidige bevegelser og velge optimale inngangsparametere, som gasspådrag og styring. MPC sikrer maksimal progresjon gjennom banen og kan potensielt overgå selv de beste menneskelige sjåfører. For å muliggjøre testing og optimalisering har gruppen implementert standardiserte grensesnitt mellom den autonome programvaren og kjøretøyet, samt en egen simulator for lett testing med simulert sensordata. Dette tillater testing av programvaren på eldre biler før den finjusteres for årets modell, noe som gir en effektiv utviklings- og testprosess.
Control Systems[rediger | rediger kilde]
Control Systems-gruppen i Revolve NTNU arbeider med å optimalisere racerbilen ved hjelp av kontroll- og estimeringsteorier. Gruppens hovedmål er å forbedre stabilitet og kjørbarhet. Dette oppnås blant annet gjennom Torque Vectoring (TV)-kontrollsystemet, som finjusterer kraftfordelingen mellom hjulene for å oppnå optimal ytelse i både akselerasjon og svinger.
Gruppen benytter også omfattende modellering og simuleringsmetoder for å gjenskape virkelige kjøreforhold og bilens dynamikk. Denne tilnærmingen gjør det mulig å gjennomføre grundige tester og optimaliseringer før bilen produseres og er klar for testing på banen.
Data Engineering[rediger | rediger kilde]
Data Engineering-gruppen har ansvar for å utvikle og vedlikeholde datainfrastrukturen til Revolve NTNU. En godt strukturert datapipeline er avgjørende for å sikre at teamet beholder sin konkurransefordel. Med over 300 sensorer i racerbilen utvikler gruppen egne programvareløsninger for å visualisere sanntidsdata fra bilen. Disse dataene inkluderer alt fra kjøretøystilstand til ytelsesmålinger, og brukes til å analysere og forbedre bilens ytelse.
Mekaniske Grupper[rediger | rediger kilde]
Aerodynamics[rediger | rediger kilde]
Aerodynamics-gruppen har som mål å maksimere marktrykket ved å manipulere luftstrømmen rundt kjøretøyet. I Formula Student er det utrolig viktig å ha høyt marktrykk, og mye nedoverkraft, for å kunne svinge krappe svinger på en smal bane i høy hastighet. Gruppen oppnår dette gjennom design og produksjon av en lett vingeoppsats laget av karbonfiberforsterket polymer (CFRP).
Utviklingsprosessen innebærer iterasjoner med 3D-modellering i CAD (Computer Aided Design), simuleringer med CFD (Computational Fluid Dynamics), grundige analyser og testing i virkelige forhold for å validere simuleringene. Aerodynamiske oppsett inkluderer også strukturelle elementer som fester de aerodynamiske komponentene til monocoquen. Disse komponentene er designet med FEM (Finite Element Method) for å sikre optimal stivhet-til-vekt-forhold i hver del av fiberoppbyggingen.
Chassis[rediger | rediger kilde]
Chassis-gruppen har ansvar for planlegging, design og produksjon av racerbilen sitt monocoque-chassis. Monocoquen, som hovedsakelig er laget av karbonfiber, er en sentral del av bilen og sikrer sømløs integrasjon av alle andre systemer, enten de er innebygd i eller festet til strukturen. Utviklingen av monocoquen skjer ved bruk av avanserte digitale verktøy som CAD (Computer Aided Design) i SolidWorks for nøyaktig modellering, Abaqus for simulering av styrke og stivhet, og FiberSim for optimalisering av karbonfiberens oppbygging. Gruppen tar hensyn til kritiske faktorer som vekt, stivhet og sikkerhet for å levere en struktur som oppfyller høye tekniske krav og fysisk testing.
Suspension[rediger | rediger kilde]
Suspension-gruppen har som oppgave å utvikle alle komponentene som kobler racerbilen til underlaget. Hjulopphenget spiller en avgjørende rolle i å opprettholde maksimal kontakt mellom dekkene og veien, noe som er kritisk for bilens ytelse i konkurranser. Et presist justert hjuloppheng kan utgjøre forskjellen mellom å vinne et løp og å miste kontrollen på grunn av utilstrekkelig grep.
Gruppen optimaliserer hjulopphenget ved å effektivt kanalisere kjørekreftene til det interne fjæringssystemet, som håndterer vertikale bevegelser (heave) og rullebevegelser (roll). Dette forbedrer bilens veigrep og stabilitet på asfalten, noe som gir bedre ytelse og kontroll i konkurransesituasjoner.
Drivetrain[rediger | rediger kilde]
Drivetrain-gruppen har ansvar for å optimalisere kraftoverføringen fra motorene til hjulene, med mål om å sikre maksimal effektivitet og ytelse. Gruppens arbeid innebærer design, validering, utvikling og testing av komponentene som utgjør drivlinjesystemet. Dette oppnås gjennom en iterativ prosess som inkluderer 3D-modellering i CAD, dynamiske simuleringer og omfattende testing for å validere designvalg. Gruppen bruker også presisjonsteknikk og materialvitenskap for å forbedre holdbarhet og redusere vekt.
Drivlinjen er basert på et in-wheel-design, der motorene er plassert i hjulenes midtpunkter, gjennom opphenget og inn i de ytre fjæringskomponentene. Denne designen maksimerer effektiviteten, reduserer mekaniske tap og forbedrer kjøretøyets totale dynamikk, noe som gir en konkurransefordel på banen.
Tidligere biler[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Formula Students offisielle nettside
- Artikkel i Finansavisen
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets offisielle nettside
- Artikkel i Dagens Næringsliv
- NTNU-studentenes racerbil gjør 0 til 2,2 sekunder. Kapret internasjonal pallplass
- NTNU-studenter på verdenstoppen i racerbilkonkurranse Arkivert 15. mai 2019 hos Wayback Machine.
- Revolve NTNU Promo at Trollstigen