Borgerrettsbevegelse: Forskjell mellom sideversjoner
(→Australia: Flikking/språkvask.) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
=== Europa === |
=== Europa === |
||
«[[Prahavåren]]» i [[Tsjekkoslovakia]] betegner den politiske liberalisering som fant sted fra [[5. januar]] [[1968]] – da [[Alexander Dubček]] i praksis ble landets leder – og frem til [[21. august]] samme år, da militære styrker fra [[Sovjetunionen]] og andre land i [[Warszawapakten]] invaderte landet. Prahavåren medførte en grad av presse- og [[ytringsfrihet]], mulighet for flere partier, samt reisefrihet til de fleste av innbyggerne.<ref>Fowkes, Ben (29. august 2000): [http://books.google.ca/books?id=fWIEzbnmF6YC&dq=prague+spring+letter+of+invitation+havel ''Eastern Europe 1945–1969: From Stalinism to Stagnation'']. Longman. ISBN 0-582-32693-1.</ref> Prahavåren sammenfaller med [[den polske politiske krisen i 1968]]. [[Mai 1968]] betegner også de hendelser som startet med et [[studentopprør]] i [[Frankrike]] som utviklet seg til en [[generalstreik]] som lammet deler av landet og medførte politisk krise for [[Charles de Gaulle|de Gaulle-regjeringen]]. Mange av demonstrantene fremmet venstreorienterte saker, [[kommunisme]] eller [[anarkisme]], og mange så på hendelsene som en mulighet til å ruske opp i «det gamle samfunnet» i mange sosiale aspekter, blant annet innenfor utdannelse og seksuell frihet, men et mindretall fremmet høyrevridde, til dels [[Fascisme|fascistiske]] saker.<ref>[http://www.cddc.vt.edu/sionline/si/beginning.html «The Beginning of an Era»], fra ''Situationist International'' No 12 (September 1969). Oversatt til engelsk av Ken Knabb.</ref><ref>Dogan, Mattei (1984): [http://www.jstor.org/stable/1600894 «How Civil War Was Avoided in France»] i: ''International Political Science Review / Revue internationale de science politique'' '''5''' (3): 245–277.</ref> |
«[[Prahavåren]]» i [[Tsjekkoslovakia]] betegner den politiske liberalisering som fant sted fra [[5. januar]] [[1968]] – da [[Alexander Dubček]] i praksis ble landets leder – og frem til [[21. august]] samme år, da militære styrker fra [[Sovjetunionen]] og andre land i [[Warszawapakten]] invaderte landet. Prahavåren medførte en grad av presse- og [[ytringsfrihet]], mulighet for flere partier, samt reisefrihet til de fleste av innbyggerne.<ref>Fowkes, Ben (29. august 2000): [http://books.google.ca/books?id=fWIEzbnmF6YC&dq=prague+spring+letter+of+invitation+havel ''Eastern Europe 1945–1969: From Stalinism to Stagnation'']. Longman. ISBN 0-582-32693-1.</ref> Prahavåren sammenfaller med [[den polske politiske krisen i 1968]]. [[Mai 1968]] betegner også de hendelser som startet med et [[studentopprør]] i [[Frankrike]] som utviklet seg til en [[generalstreik]] som lammet deler av landet og medførte politisk krise for [[Charles de Gaulle|de Gaulle-regjeringen]]. Mange av demonstrantene fremmet venstreorienterte saker, [[kommunisme]] eller [[anarkisme]], og mange så på hendelsene som en mulighet til å ruske opp i «det gamle samfunnet» i mange sosiale aspekter, blant annet innenfor utdannelse og seksuell frihet, men et mindretall fremmet høyrevridde, til dels [[Fascisme|fascistiske]] saker.<ref>[http://www.cddc.vt.edu/sionline/si/beginning.html «The Beginning of an Era»] {{Wayback|url=http://www.cddc.vt.edu/sionline/si/beginning.html |date=20190704165122 }}, fra ''Situationist International'' No 12 (September 1969). Oversatt til engelsk av Ken Knabb.</ref><ref>Dogan, Mattei (1984): [http://www.jstor.org/stable/1600894 «How Civil War Was Avoided in France»] i: ''International Political Science Review / Revue internationale de science politique'' '''5''' (3): 245–277.</ref> |
||
=== Australia === |
=== Australia === |
||
Siste sideversjon per 21. jan. 2025 kl. 10:11
Borgerrettsbevegelse var en verdensomspennende politisk bevegelse for likhet for loven som skjedde hovedsakelig i tiden mellom 1950 og 1980. I mange situasjoner tok det form av kampanjer eller aksjoner bestående av sivil ulydighet med det mål å oppnå endringer ved ikkevoldelige former for ikkevold. I en del tilfeller ble det oppnådd, eller fulgte som følge av sivil uro og væpnet opprør. Prosessen for sosiale og politiske endringer var lang og spinkel i mange land, og flere av disse bevegelsene oppnådde ikke helt og holdent sine mål, skjønt anstrengelsene til disse bevegelsene førte til forbedringer i juridiske rettigheter av tidligere undertrykte folkegrupper. Med medborgerlige rettigheter, individets beskyttelse og privilegier som er gitt til alle borgere, og som er festet i lovverket. Homofil frigjøring og kvinnefrigjøring er også emner innenfor borgerrettsbevegelsene, og som i mange tilfeller er en politisk kamp som fortsatt pågår i mange land.
USA[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)
Borgerrettsbevegelse som betegnelse henspiller ofte særskilt på afroamerikaneres kamp i USA mot diskriminering i 1950- og 1960-årene. Begrepet henspiller ikke på en bestemt organisasjon, men som et samlebetegnelse på totalen i kamp for medborgerlige rettigheter. Den 10. desember 1964 fikk Martin Luther King jr. Nobels fredspris i Oslo som talsmann for den amerikanske borgerrettsbevegelsen, og for sitt arbeid for få en slutt på raseskille og rasediskriminering ved sivil ulydighet og andre ikkevoldelige virkemidler.
Nord-Irland[rediger | rediger kilde]
Også i andre land enn USA har det vært kamp og bevegelse for medborgerlige rettigheter, blant disse er urolighetene i Nord-Irland, som en del av Storbritannia, på grunn av spenningene mellom de britiske, protestantiske flertallet og det irske, katolske mindretallet som følge av delingen av Irland i 1920.[1]
Afrika[rediger | rediger kilde]
En bølge av uavhengighetsbevegelser i Afrika oppsto i 1960-årene, blant annet den angolanske selvstendighetskrigen, den bissauguineanske uavhengighetskrigen, frigjøringskrigen i Mosambik og kampen mot apartheid i Sør-Afrika.
Canada[rediger | rediger kilde]
I 1960-årene skjedde det omfattende politiske og sosiale endringer i den canadiske provinsen Québec etter valget av den liberale statsminister Jean Lesage. Han blir ofte beskrevet som far av den stille revolusjonen, som betegner de sosiale endringene i Canada i årene 1960–1966, og som igjen ga vekst til Québecs selvstendighetsbevegelse som blant annet har krevd kulturell og sosial likhet med engelskspråklige canadiere.
Europa[rediger | rediger kilde]
«Prahavåren» i Tsjekkoslovakia betegner den politiske liberalisering som fant sted fra 5. januar 1968 – da Alexander Dubček i praksis ble landets leder – og frem til 21. august samme år, da militære styrker fra Sovjetunionen og andre land i Warszawapakten invaderte landet. Prahavåren medførte en grad av presse- og ytringsfrihet, mulighet for flere partier, samt reisefrihet til de fleste av innbyggerne.[2] Prahavåren sammenfaller med den polske politiske krisen i 1968. Mai 1968 betegner også de hendelser som startet med et studentopprør i Frankrike som utviklet seg til en generalstreik som lammet deler av landet og medførte politisk krise for de Gaulle-regjeringen. Mange av demonstrantene fremmet venstreorienterte saker, kommunisme eller anarkisme, og mange så på hendelsene som en mulighet til å ruske opp i «det gamle samfunnet» i mange sosiale aspekter, blant annet innenfor utdannelse og seksuell frihet, men et mindretall fremmet høyrevridde, til dels fascistiske saker.[3][4]
Australia[rediger | rediger kilde]
I Australia førte ulike borgerrettsbevegelser og annen politisk virksomhet til at landet den 27. mai 1967 gikk til valg for å endre konstitusjonen. En sentral endringen bestod i å fjerne «seksjon 127», som tidligere hadde ekskludert aboriginene, Australias urbefolkning, fra deltagelse i samfunnet.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Background to the Conflict». www.irelandseye.com. Besøkt 26. april 2023.
- ↑ Fowkes, Ben (29. august 2000): Eastern Europe 1945–1969: From Stalinism to Stagnation. Longman. ISBN 0-582-32693-1.
- ↑ «The Beginning of an Era» Arkivert 4. juli 2019 hos Wayback Machine., fra Situationist International No 12 (September 1969). Oversatt til engelsk av Ken Knabb.
- ↑ Dogan, Mattei (1984): «How Civil War Was Avoided in France» i: International Political Science Review / Revue internationale de science politique 5 (3): 245–277.
- ↑ Lewis, Wendy; Balderstone, Simon & Bowan, John (2006): Events That Shaped Australia. New Holland. ISBN 978-1-74110-492-9. s. 224–228.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Civil Rights ved Andrew Altman i Stanford Encyclopedia of Philosophy