«Draken Harald Hårfagre»: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Interwikilenke føyd til.)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| navn = «Draken Harald Hårfagre»
| navn = «Draken Harald Hårfagre»
| bilde = Drakkar Viking.jpg
| bilde = Drakkar Viking.jpg
| bildetekst ={{byline|2016}}
| bildetekst = {{byline|2016}}
| bildestørrelse = 200px
| bildestørrelse = 200px
| andre navn =
| andre navn =
| type = [[klinkbygging|klinkbygget]] [[råseil|råseilsbåt]]
| type =[[Vikingskip]]
| Søsterskip =
| Søsterskip = |bygget
| bygget
| verft = Viking Kings AS
| verft = Viking Kings AS
| kjølstrekking =
| kjølstrekking =
Linje 15: Linje 14:
| flaggstat = [[Norge]]
| flaggstat = [[Norge]]
| register =
| register =
| rederi =
| rederi =
| status =
| status =
| kallesignal =
| kallesignal =
| IMO-nummer =
| IMO-nummer =
| skrog =
| skrog =
Linje 30: Linje 29:
| lasteevne =
| lasteevne =
| deplasement =
| deplasement =
| passasjerer =Minst hundre ved bruk av årer, minst 12-14 ved bruk av seil
| passasjerer = Minst hundre ved bruk av årer, minst 12-14 ved bruk av seil
| kjøretøy =
| kjøretøy =
| lastekapasitet =
| lastekapasitet =
Linje 38: Linje 37:
}}
}}
[[Fil:DRAKEN HARALD HÅRFAGRE. 9. BORDGANG SNART PÅ PLASS.jpg|thumb|Fra byggingen av skipet. 9. bordgang er snart på plass.{{Byline|M.S.Vea (nov. 2010)}}]]
[[Fil:DRAKEN HARALD HÅRFAGRE. 9. BORDGANG SNART PÅ PLASS.jpg|thumb|Fra byggingen av skipet. 9. bordgang er snart på plass.{{Byline|M.S.Vea (nov. 2010)}}]]
[[Fil:Vikingskipet Draken Harald Hårfagre under bygging..jpg|thumb|Vikingskipet «Draken Harald Hårfagre» under bygging.{{Byline|M.S.Vea (nov. 2010)}}]]
[[Fil:Vikingskipet Draken Harald Hårfagre under bygging..jpg|thumb|«Draken Harald Hårfagre» under bygging.{{Byline|M.S.Vea (nov. 2010)}}]]
[[Fil:Dragon Harald Fairhair, May 2011.jpg|thumb|Arbeid med 17. bordgang.{{Byline|M.S.Vea (mai 2011)}}]]
[[Fil:Dragon Harald Fairhair, May 2011.jpg|thumb|Arbeid med 17. bordgang.{{Byline|M.S.Vea (mai 2011)}}]]
[[Fil:Seilet heises ombord i "Draken Harald Hårfagre" ved Fjellskålnes i Osterfjorden.jpg|miniatyr|Seilet heises på "Draken Harald Hårfagre" ved Fjellskålnes i Osterfjorden.{{Byline|O.R. Aalborg (aug. 2013)}}]]
[[Fil:Seilet heises ombord i "Draken Harald Hårfagre" ved Fjellskålnes i Osterfjorden.jpg|miniatyr|Seilet heises på "Draken Harald Hårfagre" ved Fjellskålnes i Osterfjorden.{{Byline|O.R. Aalborg (aug. 2013)}}]]


'''«Draken Harald Hårfagre»''' er per dags dato verdens største [[vikingskip]]. Det ble bygget på [[Vibrandsøy]] i [[Haugesund]] og sjøsatt i 2012. Skipet skal ha de samme sjøegenskapene som sagalitteraturens [[leidang]]sskip og kombinerer havskipets gode seilingsegenskaper med [[krigsskip]]ets bruk av [[Åre (redskap)|årer]].
'''«Draken Harald Hårfagre»''' er en moderne stor [[klinkbygging|klinkbygget]] [[råseil|råseilsbåt]]. Det ble bygget på [[Vibrandsøy]] i [[Haugesund]] og sjøsatt i 2012. Skipet ble bygd for ha de samme sjøegenskapene som sagalitteraturens [[leidang]]sskip og å kombinere havskipets gode seilingsegenskaper med [[krigsskip]]ets bruk av [[Åre (redskap)|årer]].


Byggingen startet i mars 2010, og det ferdige skipet ble sjøsatt 4. juni 2012. Ingen hadde erfaring med å seile og ro et vikingskip av denne størrelsen, så det første året etter sjøsettingen ble brukt til eksperimentering med rigging, seiling og roing før skipet la ut på sitt første tokt i mai 2013.<ref>{{Kilde www|tittel=Her senkes «Draken» mot havet|url=http://www.nrk.no/rogaland/her-senkes-_draken_-mot-havet-1.8179912|utgiver=NRK|dato=2012-06-05}}</ref><ref name="TU">{{Kilde www|forfatter=Tore Stensvold|tittel=Her seiler verdens største vikingskip|url=http://www.tu.no/industri/2012/09/20/her-seiler-verdens-storste-vikingskip|utgiver=Teknisk Ukeblad|dato=2012-09-20}}</ref>
Byggingen startet i mars 2010, og det ferdige skipet ble sjøsatt 4. juni 2012. Ingen hadde erfaring med å seile og ro et skip av denne størrelsen, så det første året etter sjøsettingen ble brukt til eksperimentering med rigging, seiling og roing før skipet la ut på sitt første tokt i mai 2013.<ref>{{Kilde www|tittel=Her senkes «Draken» mot havet|url=http://www.nrk.no/rogaland/her-senkes-_draken_-mot-havet-1.8179912|utgiver=NRK|dato=2012-06-05}}</ref><ref name="TU">{{Kilde www|forfatter=Tore Stensvold|tittel=Her seiler verdens største vikingskip|url=http://www.tu.no/industri/2012/09/20/her-seiler-verdens-storste-vikingskip|utgiver=Teknisk Ukeblad|dato=2012-09-20}}</ref>


== Et havgående norsk leidangsskip ==
== En havgående norsk råseilsbåt ==


Draken er en 25-[[sesse]]. Det vil si at skipet har 50 årer. Det trengs to mann ved hver åre, og skipet må ha et mannskap på minimum 100 personer. Det kan imidlertid seiles med et mannskap på mellom 12 og 14 personer.
Draken er en 25-[[sesse]]. Det vil si at skipet har 50 årer. Det trengs to mann ved hver åre, og skipet må ha et mannskap på minimum 100 personer. Det kan imidlertid seiles med et mannskap på mellom 12 og 14 personer.
Linje 52: Linje 51:
«Draken Harald Hårfagre» er 35 m lang og 8 m bred, [[deplasement]] er 70 tonn. Skipet er bygget i [[eik]] og har fått et 260 m² stort seil.<ref name="TU" />
«Draken Harald Hårfagre» er 35 m lang og 8 m bred, [[deplasement]] er 70 tonn. Skipet er bygget i [[eik]] og har fått et 260 m² stort seil.<ref name="TU" />


Skipet er det største vikingskipet som er bygget i moderne tid, men i vikingtiden ble det bygget mange skip av denne størrelsen. Da ville dette vært et ganske vanlig norsk leidangsskip. [[Gulatingsloven]] forteller at flere norske [[fylke]]r måtte gå sammen om å stille 116 slike 25-sesser i den norske leidangsflåten.<ref>Brøgger, A.W. og Shetelig,H. (1950): ''Vikingeskipene – Deres forgjengere og etterfølgere'', Dreyers forlag, s. 213</ref>
Skipet er den største klinkbygde råseilsbåten som er bygd. I vikingtiden ble det bygd skip som var like lange. [[Gulatingsloven]] forteller at flere norske [[fylke]]r måtte gå sammen om å stille 116 25-sesser i den norske leidangsflåten.<ref>Brøgger, A.W. og Shetelig,H. (1950): ''Vikingeskipene – Deres forgjengere og etterfølgere'', Dreyers forlag, s. 213</ref>


== Kritikk ==
== Vikingskipenes sjødyktighet ==
Draken har fått kritikk for å kalle seg et [[vikingskip]]. Professor Eldar Heide påpeker at grunnlaget for skipets konstruksjon fra Snorre er ikke ansett som riktig av historikere.


Rammene for skipet bygger på den misforståtte fremstillingen av vikingskip som vi finner hos historikerne på 12-1300-tallet. Draken skulle være 1. vikingskip, 2. det lengste i verden, og 3. ha kjempegode sjøegenskaper.
Norrøne og utenlandske samtidskilder forteller at vikingskipene hadde helt unike sjøegenskaper. I vikingtiden ble disse skipene brukt til å seile over store avstander. Dette kan tyde på at de historiske kildene taler sant.<ref>Brøndsted, Johannes (1961): ''Vikingene''. Gyldendal, s. 15–16.</ref> Likevel har ingen rekonstruksjoner til fulle klart å fange inn disse egenskapene. Det kan skyldes at selv om det var mange skip i vikingtiden, er det bare funnet noen få ødelagte gravskip og skipsvrak. Man er derfor avhengig av arkeologenes tolkninger når skipene skal settes sammen eller tegnes opp. Små variasjoner i skrogformen kan ha stor betydning for de sjøegenskaper et skip får.

Kombinasjonen av dette går ikke. Man kunne ha bygget et kjempelangt, smalt og lavbordet skip, basert på skipsfunn fra slutten av vikingtiden. Men et slikt skip kunne ikke seile til Amerika, som var et overordnet mål i Draken-prosjektet.

Derfor gjorde man skipet bredt og høybordet i tillegg, og dermed havnet det langt utenfor vikingtiden. Egentlig havnet det i et parallelt univers, for skip som Draken fantes neppe på Snorres tid.

Båtbyggerne har tatt Gokstadskipet, fra 890 (23,8 m langt), og skalerte og justerte det opp til det fikk dimensjoner som kunne stemme med det Snorre beskriver. Dermed er Draken (35 m lang) ikke innenfor aksepterte rammer for slike skip.

Det er ikke bygd som krigsskip fra vikingtiden (lite eller langt, smalt, lavbordet), og ikke som et frakteskip fra vikingtiden (kort, bredt, høybordet). Men det er heller ikke en flytende festning som skipene fra 1200-tallet, med alt det nye som slike skip hadde. I stedet er det en konstruksjon fra 2012.

Vikingskip i sagaene fra 12-1300-tallet, har vært kjent og akseptert blant forskere siden Rikke Malmros ga ut artikkelen «Leding og skjaldekvad» i 1985.

Hun undersøkte skaldediktene fra vikingtiden som hadde levd i muntlig tradisjon frem til nedskriving på 1200-tallet. Der så hun at skaldene i vikingtiden roste krigsskip for å være lette og raske – altså grunne og små eller slanke. Skaldestrofene stemmer med arkeologien, og Draken står i motstrid til begge kildetypene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskersonen.no/debattinnlegg-historie-meninger/nrk-burde-ikkje-ha-sendt-serien-om-draken-harald-harfagre/2418212|tittel=NRK burde ikkje ha sendt serien om Draken Harald Hårfagre|besøksdato=2024-10-22|dato=2024-10-12|fornavn=Eldar|etternavn=Heide|språk=nb-NO|verk=www.forskersonen.no}}</ref>


== Norsk båtbyggertradisjon ==
== Norsk båtbyggertradisjon ==


[[Replika|Replikaer]] av vikingskip tar vanligvis utgangspunkt i tolkninger av det arkeologiske materialet. I byggingen av «Draken Harald Hårfagre» har man i stedet tatt utgangspunkt i en levende norsk båtbyggertradisjon som har røtter tilbake til vikingtiden.<ref>Andersen, Bent og Erik (2007): ''Råsejlet – Dragens Vinge''. Vikingeskibsmuseets Forlag, Roskilde, ss. 9-44</ref><ref>Godal, Jon B. (1990): «Measurements, figures and formulas for the interpretation of Western Norwegian boats and Viking ships» i: ''Acta Boralia''. Volume 7, Issue 2, ss. 56-80.</ref> De fremste norske tradisjonsbåtbyggerne har vært med på prosjektet. Kunnskapen deres har vært supplert med arkeologisk materiale, norrøne litterære kilder, utenlandske samtidskilder, billedlige framstillinger osv.
[[Replika|Replikaer]] av vikingskip tar vanligvis utgangspunkt i tolkninger av det arkeologiske materialet. I byggingen av «Draken Harald Hårfagre» har man i stedet tatt utgangspunkt i en levende norsk båtbyggertradisjon som har røtter tilbake til vikingtiden.<ref>Andersen, Bent og Erik (2007): ''Råsejlet – Dragens Vinge''. Vikingeskibsmuseets Forlag, Roskilde, ss. 9-44</ref><ref>Godal, Jon B. (1990): «Measurements, figures and formulas for the interpretation of Western Norwegian boats and Viking ships» i: ''Acta Boralia''. Volume 7, Issue 2, ss. 56-80.</ref> Norske tradisjonsbåtbyggerne har vært med på prosjektet. Kunnskapen deres har vært supplert med arkeologisk materiale, norrøne litterære kilder, utenlandske samtidskilder, billedlige framstillinger osv.


=== Prosjektgruppa for «Draken Harald Hårfagre» ===
=== Prosjektgruppa for «Draken Harald Hårfagre» ===

Siste sideversjon per 21. jan. 2025 kl. 09:36

«Draken Harald Hårfagre»

Foto: 2016
Generell info
Skipstypeklinkbygget råseilsbåt
FlaggstatNorge
Sjøsatt5. juni 2012
Tekniske data[a]
Lengde35 m
Hovedmaskin25 par årer eller 260 m2 seil
PassasjererMinst hundre ved bruk av årer, minst 12-14 ved bruk av seil
«Draken Harald Hårfagre» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Fra byggingen av skipet. 9. bordgang er snart på plass.
Foto: M.S.Vea (nov. 2010)
«Draken Harald Hårfagre» under bygging.
Foto: M.S.Vea (nov. 2010)
Arbeid med 17. bordgang.
Foto: M.S.Vea (mai 2011)
Seilet heises på "Draken Harald Hårfagre" ved Fjellskålnes i Osterfjorden.
Foto: O.R. Aalborg (aug. 2013)

«Draken Harald Hårfagre» er en moderne stor klinkbygget råseilsbåt. Det ble bygget på Vibrandsøy i Haugesund og sjøsatt i 2012. Skipet ble bygd for ha de samme sjøegenskapene som sagalitteraturens leidangsskip og å kombinere havskipets gode seilingsegenskaper med krigsskipets bruk av årer.

Byggingen startet i mars 2010, og det ferdige skipet ble sjøsatt 4. juni 2012. Ingen hadde erfaring med å seile og ro et skip av denne størrelsen, så det første året etter sjøsettingen ble brukt til eksperimentering med rigging, seiling og roing før skipet la ut på sitt første tokt i mai 2013.[1][2]

En havgående norsk råseilsbåt[rediger | rediger kilde]

Draken er en 25-sesse. Det vil si at skipet har 50 årer. Det trengs to mann ved hver åre, og skipet må ha et mannskap på minimum 100 personer. Det kan imidlertid seiles med et mannskap på mellom 12 og 14 personer.

«Draken Harald Hårfagre» er 35 m lang og 8 m bred, deplasement er 70 tonn. Skipet er bygget i eik og har fått et 260 m² stort seil.[2]

Skipet er den største klinkbygde råseilsbåten som er bygd. I vikingtiden ble det bygd skip som var like lange. Gulatingsloven forteller at flere norske fylker måtte gå sammen om å stille 116 25-sesser i den norske leidangsflåten.[3]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Draken har fått kritikk for å kalle seg et vikingskip. Professor Eldar Heide påpeker at grunnlaget for skipets konstruksjon fra Snorre er ikke ansett som riktig av historikere.

Rammene for skipet bygger på den misforståtte fremstillingen av vikingskip som vi finner hos historikerne på 12-1300-tallet. Draken skulle være 1. vikingskip, 2. det lengste i verden, og 3. ha kjempegode sjøegenskaper.

Kombinasjonen av dette går ikke. Man kunne ha bygget et kjempelangt, smalt og lavbordet skip, basert på skipsfunn fra slutten av vikingtiden. Men et slikt skip kunne ikke seile til Amerika, som var et overordnet mål i Draken-prosjektet.

Derfor gjorde man skipet bredt og høybordet i tillegg, og dermed havnet det langt utenfor vikingtiden. Egentlig havnet det i et parallelt univers, for skip som Draken fantes neppe på Snorres tid.

Båtbyggerne har tatt Gokstadskipet, fra 890 (23,8 m langt), og skalerte og justerte det opp til det fikk dimensjoner som kunne stemme med det Snorre beskriver. Dermed er Draken (35 m lang) ikke innenfor aksepterte rammer for slike skip.

Det er ikke bygd som krigsskip fra vikingtiden (lite eller langt, smalt, lavbordet), og ikke som et frakteskip fra vikingtiden (kort, bredt, høybordet). Men det er heller ikke en flytende festning som skipene fra 1200-tallet, med alt det nye som slike skip hadde. I stedet er det en konstruksjon fra 2012.

Vikingskip i sagaene fra 12-1300-tallet, har vært kjent og akseptert blant forskere siden Rikke Malmros ga ut artikkelen «Leding og skjaldekvad» i 1985.

Hun undersøkte skaldediktene fra vikingtiden som hadde levd i muntlig tradisjon frem til nedskriving på 1200-tallet. Der så hun at skaldene i vikingtiden roste krigsskip for å være lette og raske – altså grunne og små eller slanke. Skaldestrofene stemmer med arkeologien, og Draken står i motstrid til begge kildetypene.[4]

Norsk båtbyggertradisjon[rediger | rediger kilde]

Replikaer av vikingskip tar vanligvis utgangspunkt i tolkninger av det arkeologiske materialet. I byggingen av «Draken Harald Hårfagre» har man i stedet tatt utgangspunkt i en levende norsk båtbyggertradisjon som har røtter tilbake til vikingtiden.[5][6] Norske tradisjonsbåtbyggerne har vært med på prosjektet. Kunnskapen deres har vært supplert med arkeologisk materiale, norrøne litterære kilder, utenlandske samtidskilder, billedlige framstillinger osv.

Prosjektgruppa for «Draken Harald Hårfagre»[rediger | rediger kilde]

  • Jon Bojer Godal, båtbygger, seiler, treteknisk ekspert. Ansatt ved Geitbåtmuseet i Halsa kommune. Møre og Romsdal
  • Gunnar Eldjarn, båtbygger, seiler. Ansatt ved Tromsø Museum. Troms
  • Einar Borgfjord, båtbygger, seiler. Ansatt ved museet Kystens Arv, Stadsbygd. Sør-Trøndelag
  • Arne-Terje Sæther, båtbygger, rigger og seiler. Trebåtbyggeriet i Håkøybotn, Troms
  • Frode Bjøru, seilmaker og seiler. Seglloftet, Jøa i Fosnes, Nord-Trøndelag
  • Øystein Ormbostad, skipskonstruktør, seiler. Aure, Møre og Romsdal
  • Marit Synnøve Vea, prosjektleder Viking Kings AS. Ansatt i Viking Kings AS, Haugesund, Rogaland
  • Terje Andreassen, prosjektleder Draken Harald Hårfagre. Ansatt i Bifrost og Draupne AS, Haugesund, Rogaland
  • Sigurd Aase, daglig leder/styreformann i Bifrost og Draupne AS og Viking Kings AS, Haugesund, Rogaland
Andre sentrale personer i utprøving og bygging
  • Ola Fjelltun, båtbygger og seiler. Trebåtbyggeriet i Håkøybotn, Tromsø
  • Øystein Elgvasslien, båtbygger og seiler. Kystens Arv, Stadsbygd, Sør-Trøndelag
  • Stephan Thiele, båtbygger. Det arkeologiske friluftsmuseet Ukranenland i Torgelow, Tyskland
  • Jon Jacobs, båtbyggerlæring ved byggingen av Draken Harald Hårfagre
  • Lars Movinkel, båtbyggerlærling ved byggingen av Draken Harald Hårfagre
  • Peder Øystein Slåttøy, båtbyggerlærling ved byggingen av Draken Harald Hårfagre

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Her senkes «Draken» mot havet». NRK. 5. juni 2012. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Tore Stensvold (20. september 2012). «Her seiler verdens største vikingskip». Teknisk Ukeblad. 
  3. ↑ Brøgger, A.W. og Shetelig,H. (1950): Vikingeskipene – Deres forgjengere og etterfølgere, Dreyers forlag, s. 213
  4. ↑ Heide, Eldar (12. oktober 2024). «NRK burde ikkje ha sendt serien om Draken Harald Hårfagre». www.forskersonen.no. Besøkt 22. oktober 2024. 
  5. ↑ Andersen, Bent og Erik (2007): Råsejlet – Dragens Vinge. Vikingeskibsmuseets Forlag, Roskilde, ss. 9-44
  6. ↑ Godal, Jon B. (1990): «Measurements, figures and formulas for the interpretation of Western Norwegian boats and Viking ships» i: Acta Boralia. Volume 7, Issue 2, ss. 56-80.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eldjarn, Gunnar og Godal, Jon B. (1988): Nordlandsbåten og Åfjordsbåten, bind 1-4., A Kiellands Forlag, Lesja.
  • Arisholm, T.; Paasche, K.; Wahl, T.L. (red) (1988): Klink og seil – Festskrift til Arne Emil Christensen, Norsk Sjøfartsmuseum/Kulturhistorisk Museum.
  • Sæther, Arne-Terje (2006): Fembøringen God Bør – fra skog til skole
  • Indruszewski, George og Godal, Jon B. (2006): «Maritime skills and astronomic knowledge in the Viking Age Baltic Sea» (PDF) i: Studia mythological Slavica 9, ss. 15–19

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=«Draken_Harald_Hårfagre»&oldid=395219»