Herostratisk berømmelse: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Portrait of Herostratos (Rijkmuseum, Amsterdam).jpg|thumb|En senere tolkning av Herostratos, fra mellom 1683 og 1733.]] |
|||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
'''Herostratisk berømmelse''' oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (''ufyselig, grufull'') |
'''Herostratisk berømmelse''' oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (''ufyselig, grufull'') udåd og få navnet sitt knyttet til denne.<ref>[https://naob.no/ordbok/herostratisk «herostratisk»], ''NAOB''</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/herostratic_fame «herostratic fame»], ''Wiktionary.org''</ref> |
||
Uttrykket stammer fra [[Oldtiden|oldtid]]sbyen [[Efesos]] i [[ |
Uttrykket stammer fra [[Oldtiden|oldtid]]sbyen [[Efesos]] i [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]), der en mann som het [[Herostratos]] den 21. juli år [[356 f.Kr.]] brente ned [[Artemistempelet i Efesos|tempelet]] viet gudinnen [[Artemis]]. Artemistempelet i Efesos var et av [[Verdens syv underverker|verdens sju underverker]]. Herostratos ble pågrepet, og forklarte under avhør han at han hadde gjort ugjerningen bare for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. Borgerne av Efesos var pålagt aldri å nevne hans navn, men ennå i dag er ordet synonymt med å bli kjent på grunn av noe forkastelig. |
||
Etter at historikeren Theopompos skrev om hendelsen i ''Hellenerne'', er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, |
Etter at historikeren [[Theopompos]] skrev om hendelsen i ''Hellenerne'', er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, blant annet av [[Cicero]], [[Strabon]], Valerius Maximus, [[Geoffrey Chaucer]], [[Miguel de Cervantes]], [[Herman Melville]], [[Fernando Pessoa]] og [[Jean-Paul Sartre]]. |
||
| ⚫ | ''Det Bergenske Magazin'' gir i 1772 under vignetten «Merkværdige Tildragelser», og med overskriften, «Den nu regierende tydske Keysers Menneske-Kierlighed», rede for begrepet: «Bekiendte blive de nok, end og for Eftertiden; men bekiendte, som Soldaten Herostrat, af det Onde, de have giort Verden.»<ref>[https://klisjeer.no/2016/12/02/herostratisk-berommelse/ Herostratisk berømmelse], ''Klisjeer.no'' 2016</ref> |
||
Når Herostratos har ført til eponymet ''herostratisk'' så har det nok også sammenheng med at ordet lett kan assosieres med det motsatte, nemlig heroer. Herostratos fremstår nemlig som en anti-helt. |
|||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* [https://medium.com/exploring-history/the-story-of-herostratic-fame-7fcc579225ef «The Story Of Herostratic Fame: This day in history: July 21st, 356 BCE»], av Cody Trusler, ''Medium'' |
|||
* [https://luthulicapital.com/herostratic-fame-the-psychology-behind-seeking-attention-and-its-impact-on-financial-behaviour/ «Herostratic Fame: The Psychology Behind Seeking Attention and Its Impact on Financial Behaviour»],av Mduduzi Luthuli |
|||
| ⚫ | |||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 20. jan. 2025 kl. 16:24
.jpg)
Herostratisk berømmelse oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (ufyselig, grufull) udåd og få navnet sitt knyttet til denne.[1][2]
Uttrykket stammer fra oldtidsbyen Efesos i Anatolia (dagens Tyrkia), der en mann som het Herostratos den 21. juli år 356 f.Kr. brente ned tempelet viet gudinnen Artemis. Artemistempelet i Efesos var et av verdens sju underverker. Herostratos ble pågrepet, og forklarte under avhør han at han hadde gjort ugjerningen bare for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. Borgerne av Efesos var pålagt aldri å nevne hans navn, men ennå i dag er ordet synonymt med å bli kjent på grunn av noe forkastelig.
Etter at historikeren Theopompos skrev om hendelsen i Hellenerne, er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, blant annet av Cicero, Strabon, Valerius Maximus, Geoffrey Chaucer, Miguel de Cervantes, Herman Melville, Fernando Pessoa og Jean-Paul Sartre.
Det Bergenske Magazin gir i 1772 under vignetten «Merkværdige Tildragelser», og med overskriften, «Den nu regierende tydske Keysers Menneske-Kierlighed», rede for begrepet: «Bekiendte blive de nok, end og for Eftertiden; men bekiendte, som Soldaten Herostrat, af det Onde, de have giort Verden.»[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «herostratisk», NAOB
- ↑ «herostratic fame», Wiktionary.org
- ↑ Herostratisk berømmelse, Klisjeer.no 2016
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «The Story Of Herostratic Fame: This day in history: July 21st, 356 BCE», av Cody Trusler, Medium
- «Herostratic Fame: The Psychology Behind Seeking Attention and Its Impact on Financial Behaviour»,av Mduduzi Luthuli