Nic. Stang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:


=== Karriere===
=== Karriere===
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i [[Tanum]]-systemet, var [[lektor]] 1935-38 og redaksjonssekretær i [[Fritt ord]] 1936-37.
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i [[Tanum_bokhandel|bokhandlerkjeden Tanum]], var [[lektor]] 1935-1938 og redaksjonssekretær i [[Fritt ord]] 1936-1937.


Under [[andre verdenskrig]] drev han med spionringer og ble fengslet på [[Grini fangeleir|Grini]] med [[Francis Bull]].
Under [[andre verdenskrig]] ble han fengslet på [[Grini fangeleir|Grini]] sammen med [[Francis Bull]].


Etterpå ble han kulturmedarbeider i ''[[Arbeiderbladet]]'' 1945-47 og 1952-58. Han grunnla det litterære tidsskriftet ''[[Vinduet]]'', og var dets første redaktør 1947-51. Sammen med [[Hjalmar Helgesen]] var han redaktør for leksikonet ''[[Skattkista]]'' (4 bind, 1951-53).
Etter krigen ble han kulturmedarbeider i ''[[Arbeiderbladet]]'' 1945-1947 og 1952-1958, senere i ''[[Dagbladet]]''. Han grunnla det litterære tidsskriftet ''[[Vinduet]]'' og var dets første redaktør 1947-1951. Sammen med [[Hjalmar Helgesen]] var han redaktør for leksikonet ''[[Skattkista]]'' (4 bind, 1951-1953).


Med kona reiste han på ferie til Italia, den første 1951-52. De bosatte seg i [[Firenze]], i likhet med svigerfaren [[Jens Thiis]] (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i [[Firenze]] for å komme i gang med sin bok om [[Leonardo da Vinci]], som ekteparet ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som [[Firenze]]-medarbeider for [[NRK]] med serien «Glimt fra Italia».
Med sin kone [[Ragna Stang]] reiste han på ferie til Italia i 1951-1952 og bosatte seg etterhvert i [[Firenze]], i likhet med svigerfaren [[Jens Thiis]] (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i [[Firenze]] for å komme i gang med sin bok om [[Leonardo da Vinci]], som ekteparet Stang ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som [[Firenze]]-medarbeider for [[NRK]] med serien «Glimt fra Italia».


I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia», men frasa seg gjenvalg. Flere turer ble det 1953 og 1956-1957, og med [[Mai Sewell Costetti]] var paret en pådriver for kulturutveksling mellom hjemlandet og Italia. Stang ble [[dr.philos.]] i 1957 med avhandlingen ''Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken''. Den ble oversatt til italiensk i 1965 etter at han ble en slags borger av [[Firenze]]. Kona [[Ragna Stang]] fikk sin [[dr.philos.]] i 1960 på bind 2.
I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia». Sammen med [[Mai Sewell Costetti]] var paret pådriver for kulturutveksling mellom Norge og Italia.


Nic. Stang ble [[dr.philos.]] i 1957 med avhandlingen ''Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken''. Den ble oversatt til italiensk i 1965. Hans kone Ragna Stang ble [[dr.philos.]] i 1960 på bind 2.
⚫
På 1960-tallet var Nicolay lokalpolitiker for [[Sosialistisk Folkeparti]] og doserte blant over hårmotens historie for Oslo skolestyre før han spurte: «Mener skolestyret at elever bør nektes undervisning eller bortvises fra timer på grunn av utseende eller påkledning?» Saken gjaldt [[Teisen videregående skole]].<ref>{{Cite news|title=Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo|date=15.9.1966|publisher=[[VG]]}}</ref>


⚫
På 1960-tallet var Nic. Stang lokalpolitiker for [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og representerte SF i Oslo skolestyre 1964-1967.<ref>{{Cite news|title=Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo|date=15.9.1966|publisher=[[VG]]}}</ref>
⚫
Nic. Stang var aktiv i avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' og døde i 1971 i [[Rostock]], der han frem til [[Berlinmurens fall]] i 1989 hadde gaten Dr. Nic. Stang-Strasse oppkalt efter seg.<ref>{{Cite news|title=Kjære kamerat!|publisher=[[Dagsavisen]]|date=2.4.2011}}</ref> Han var altså gift med kunsthistoriker [[Ragna Stang]] (1909-78) som omkom i en bilkollisjon sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde jobbet for [[NORAD]] og [[Fredskorpset]]. Også jusprofessor [[Tove Stang Dahl]] (1938-93) var deres datter, gift med historiker [[Hans Fredrik Dahl]].

Nic. Stang var aktiv i avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]''. Han var en sterk motstander av [[NATO]] og mot atomvåpen. Han arbeidet også for en diplomatisk anerkjennelse av [[DDR]] (Øst-Tyskland). Han døde i 1971 under en reise til [[Rostock]] i daværende DDR. Året etter ble en gate i Rostock oppkalt etter ham, Dr. Nic Stang-Strasse, som ble omdøpt etter [[Berlinmurens fall]] i 1989 og DDR-regimets sammenbrudd.<ref>{{Cite news|title=Kjære kamerat!|publisher=[[Dagsavisen]]|date=2.4.2011}}</ref><ref>[https://nbl.snl.no/Nic_Stang Nic. Stang] - Norsk biografisk leksikon</ref>

Nic. Stang var statsstipendiat fra 1962. Han mottok byen Firenzes æresmedalje i gull 1961 og ble utnevnt til æresborger av Rostock 1968.

⚫
Han var gift med kunsthistoriker [[Ragna Stang]] (1909-1978) som omkom i en bilulykke sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde arbeidet for [[NORAD]] og [[Fredskorpset]]. Også jusprofessor [[Tove Stang Dahl]] (1938-1993) var deres datter, gift med historiker [[Hans Fredrik Dahl]].


== Premier ==
== Premier ==
Linje 53: Linje 59:
* Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)
* Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)


{{Portal|litteratur|kunst}}
{{Portal|kunst}}


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 19. jan. 2025 kl. 19:16

Nic. Stang

Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock)[1] var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nic. Stang hadde sin oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og dikk cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som redaktør for varierte serier i bokhandlerkjeden Tanum, var lektor 1935-1938 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-1937.

Under andre verdenskrig ble han fengslet på Grini sammen med Francis Bull.

Etter krigen ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-1947 og 1952-1958, senere i Dagbladet. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet og var dets første redaktør 1947-1951. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet Skattkista (4 bind, 1951-1953).

Med sin kone Ragna Stang reiste han på ferie til Italia i 1951-1952 og bosatte seg etterhvert i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet Stang ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».

I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia». Sammen med Mai Sewell Costetti var paret pådriver for kulturutveksling mellom Norge og Italia.

Nic. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Den ble oversatt til italiensk i 1965. Hans kone Ragna Stang ble dr.philos. i 1960 på bind 2.

På 1960-tallet var Nic. Stang lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti (SF) og representerte SF i Oslo skolestyre 1964-1967.[2]

Nic. Stang var aktiv i avisen Orientering. Han var en sterk motstander av NATO og mot atomvåpen. Han arbeidet også for en diplomatisk anerkjennelse av DDR (Øst-Tyskland). Han døde i 1971 under en reise til Rostock i daværende DDR. Året etter ble en gate i Rostock oppkalt etter ham, Dr. Nic Stang-Strasse, som ble omdøpt etter Berlinmurens fall i 1989 og DDR-regimets sammenbrudd.[3][4]

Nic. Stang var statsstipendiat fra 1962. Han mottok byen Firenzes æresmedalje i gull 1961 og ble utnevnt til æresborger av Rostock 1968.

Han var gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-1978) som omkom i en bilulykke sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde arbeidet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-1993) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.

Premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ (no) «Nic. Stang» i Store norske leksikon
  2. ↑ «Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo». VG. 15.9.1966. 
  3. ↑ «Kjære kamerat!». Dagsavisen. 2.4.2011. 
  4. ↑ Nic. Stang - Norsk biografisk leksikon
  5. ↑ «Dr. Nic. Stang hedret - «borger av Firenze», får byens gullmedalje av borgermester la Pira». VG. 21.6.1961. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sambok 83 bøker og oversettelser av Stang
  • Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Nic._Stang&oldid=392224»