Lars Skattebøl

Lars Skattebøl

Lars Skattebøl (født 1927) er en prisbelønt norsk kjemiker og emeritusprofessor. Han er særlig kjent for å ha oppdaget Skattebøl-omleiringen, en omleiringsreaksjon innen organisk kjemi. Denne reaksjonen involverer omdannelsen av en biklorokarbenerstatning til en diazometan-lignende mellomtilstand, og den har hatt betydning for syntese av avanserte organiske forbindelser.

Utdanning og karriere

Skattebøl fullførte sivilingeniørutdanning ved NTH (senere NTNU) i 1951. Deretter tok han doktorgrad (Ph.D.) i kjemi ved University of Manchester i 1956 under veiledning av professor M. C. Whiting, der han arbeidet med reaksjonsmekanismer i organisk kjemi.

Etter doktorgraden var Skattebøl ansatt i forskningsavdelingen til Union Carbide i Brussel, hvor han arbeidet med industrielle anvendelser av organisk syntese. Senere vendte han tilbake til Norge og var ansatt ved SINTEF i Trondheim. Han hadde også en sentral rolle som sjefsingeniør ved Norsk Hydros forskningsavdeling, hvor han var involvert i utvikling av nye kjemiske prosesser og materialer.

I 1970 ble han utnevnt til professor i organisk kjemi ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, en stilling han innehadde frem til han ble emeritus i 1997. Hans forskning ved UiO var fokusert på organisk reaksjonsmekanistikk, karbenkjemi, syntese av fluorkarbonforbindelser og utvikling av metoder for oppkonsentrering og omleiring av ustabile mellomprodukter i organiske reaksjoner. Skattebøl hadde også en bistilling ved Universitetet i Tromsø (UiT), der han bidro til oppbyggingen av forskningsmiljøet innen organisk kjemi i Nord-Norge.

Forskning og bidrag

Lars Skattebøl er mest kjent for å ha oppdaget den såkalte Skattebøl-omleiringen, beskrevet først i 1963, som innebærer omleiring av halogenerte syklopropankarbenforløpere til ketener via en unik karbenoid mellomtilstand. Denne reaksjonen har hatt innflytelse på forståelsen av reaksjonsmekanismer, karbenkjemi og syntetisk organisk kjemi generelt.

Skattebøl publiserte en rekke vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter, og hans arbeid er blitt sitert internasjonalt for sin betydning innen organisk syntese. Han har også vært involvert i samarbeidsprosjekter med kjemikere i USA, Storbritannia og Tyskland, og var aktiv i utviklingen av nye fluororganiske forbindelser, hvilket har anvendelser innen materialkjemi, legemiddelutvikling og plantevernmidler.

Utmerkelser og verv

• Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning (1980) – for hans banebrytende bidrag til forståelsen av reaksjonsmekanismer i organisk kjemi.
• Formann i Norsk kjemisk selskap i seks år og utnevnt til æresmedlem i 1993.
• Guldberg-Waage-medaljen (1987), den høyeste utmerkelsen innen norsk kjemi.
• Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, samt The Royal Society of Chemistry og The American Chemical Society.
• Deltok i Styret for industrielt rettsvern, der han bidro til utvikling av patentstrategier for norsk industri.

Referanser

Autoritetsdata