Leif Lykke: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 9. jan. 2025 kl. 21:06
| Leif Lykke |
|---|
Leif Lykke (1903–1988) var en norsk forstmann. Han var skogsjef og disponent ved Værdalsbruket.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han gikk Trondheim katedralskole, Statens skogskole i Steinkjer og skogbruksavdelingen ved NLH på Ås. Han arbeidet som skogassistent før han ble forstmester og skogsjef ved Værdalsbruket i 1936 og disponent ved bruket i 1948. Han avgikk med pensjon i 1971, men opptrådte senere som konsulent.[1][2][3][4][5]
Lykke hadde verv i skogbrukets organisasjoner, blant annet som formann i Nordenfjelske krets av Norsk forstmannsforening,[2][4] formann i Inn-Trøndelag skogselskap fra 1967 til 1973[6] ordfører i representantskapet i forsikringsselskapet Skogbrand[7] og medlem av skogråd, fylkesskogråd og Landsrådet for viltstell, jakt og fangst.[4]
Leif Lykke var formann i Nord-Trøndelag Høyre fra 1949 til 1951[8] og medlem av Verdal kommunestyre og formannskap fra 1960 til 1963.[9] Han var styreformann i Verdal sparebank fra 1955 til 1968.[10]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han kom fra en kjent familie i Trondheims næringsliv og politikk. Han var sønn av øyelege Birger Lykke og hustru Dagmar Myhre. Farbroren Ivar Lykke var statsminister og stortingspresident samt kjøpmann i familiebedriften I.K. Lykke. Morfaren Andreas Myhre grunnla Britannia Hotel i Trondheim. Leif Lykkes søster Cecilie var gift med Nicolay Buch, som var grossist i Trondheim og eier av Hylla kalkverk på Inderøy, og mor til Axel Buch.[11]
Leif Lykke giftet seg i 1930 med Ina Antonette Sibbern, datter av administrerende direktør i Det norske Skogselskap Georg Sibbern.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Nekrologer». Aftenposten (morgen utg.). NTB: 13. 3. juni 1988.
- ↑ 2,0 2,1 Kleppa, Peter (red.) (1951). Studentene fra 1922: biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1947. Utgitt av bokkomiteen for studentene fra 1922. Oslo. s. 212.
- ↑ Landbruksakademikere 1922–74. Oslo: Landbruksforlaget. 1981. s. 198.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Haugdahl, Snorre (1954). Fra Værdalens Spareskillings-Bank til Verdal sparebank. Verdal. s. 128.
- ↑ Lykke, Leif (1982). «Værdalsbrukets historie». I Walberg, Øystein. Verdalsboka, en bygdebok om Verdal, bd. 6, del A: Skogbruk og sagbruk i Verdal. Verdal kommune. s. 590 og 618. ISBN 82-990950-1-8.
- ↑ Lund, Bjørn (1999). Inn-Trøndelag skogselskap 100 år 1899–1999. Steinkjer. s. 153. ISBN 82-995024-0-3.
- ↑ Vevstad, Andreas (red.) (1987). Skogbrannvern og skogforsikring i Norge: Det norske gjensidige skogbrandforsikringsselskap 1912–1987. Oslo. s. 284.
- ↑ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983: Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer.
- ↑ Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Verdal historielags skrifter. 13. Verdal. s. 201.
- ↑ Ness, Solveig (1991). Verdal Sparebank 1854–1980. Fra fjærpenn til databehandling. Verdal. s. 254.
- ↑ 11,0 11,1 Fløistad, Anders (1945). Skogstad og Stae-ættene fra Kvikne: et slektsregister. Trondheim. s. 35–53.