Riddervolds gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Eksterne lenker: La til offisielle lenker) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 30. des. 2024 kl. 09:12
| Riddervolds gate | |||
|---|---|---|---|
 Mot Riddervolds plass | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Riddervolds gate (2–12) | ||
| Strøk | Uranienborg, Briskeby | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1879 | ||
| Navnebakgrunn | Hans Riddervold | ||
| Tilstøtende | Parkveien. Inkognitogata, Oscars gate, Camilla Colletts vei, Skovveien, Riddervolds plass, Briskebyveien | ||
|
| |||
Foto: Leif Ørnelund
Riddervolds gate (3–9, 2–12) er en gate i Bydel Frogner i Oslo som ligger i strøkene Bak Slottet og Briskeby. Den går fra Parkveien/Slottsparken til Riddervolds plass. De andre tilstøtende gatene er Inkognitogata, Oscars gate og Skovveien/Camilla Colletts vei. På den andre siden av Riddervolds plass fortsetter gateløpet som Briskebyveien. Gaten er ca. 275 meter lang.
Veien fikk sitt navn i 1879 etter biskop og statsråd Hans Riddervold (1795–1876).
Bygninger[rediger | rediger kilde]
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 2 |  |
Leiegårdsvilla (ark. Henry Bucher) oppført 1889–90 for eiendomsspekulanten Emil Christoffersen. To etasjer i pusset tegl med hjørnetårn et par etasjer høyere. Varierende eierskap gjennom tidene. Inngår i dag i et kompleks med Statsministerboligen (Inkognitogata 18) og representasjonslokaler i Parkveien 45 (Villa Parafina).[1][2][3] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[4] Villa Parafina er markert med blått skilt. |
| 3 |  |
«Marmorgården» (ark. Kristen Rivertz og Oscar Hoff), hjørnebygning i tre etasjer oppført i 1898 for Julius Fougner. Teglfasader forblendet med rød og lysegrå kalkstein. Gotikkinspirert jugend med rundt hjørnetårn.[5][2][3][6] Vernet etter PBL.[7] |
| 4 |  |
Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1885. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karnapp.[8] Vernet etter PBL.[9] |
| 5B |  |
Dobbeltvilla i mur (sammen med Oscars gate 56) tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[10] Vernet etter PBL.[11] |
| 6 |  |
Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1887. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.[8] Vernet etter PBL.[12] |
| 7 |  |
Tremannsbolig (ark. Anselm Liljeström) oppført 1887 for Daniel Steen. Tre etasjer med rikt dekorerte fasader av pusset tegl.[2][3] Vernet etter PBL.[13] |
| 8 |  |
Denne bygningen fra 1964 (ark. Jens Gedde-Dahl) erstattet en bygning fra før 1900 og skiller seg stilmessig ut fra resten av bebyggelsen i gaten. Utearealet er vernet etter PBL.[14] |
| 9 |  |
Hjørnegård (ark. Olaf Boye) ved Riddervolds plass oppført 1895–96 for byggmester Ole Olsen. Gul tegl og stukk i fasaden. Elementer av nybarokk og nyrenessanse. Rundt hjørnetårn med koøyelignende vindu på tårnhjelmen.[15][2][3] Listeført.[16] Blått skilt om Henriette Bie Lorentzen (f. Haagaas) som vokste opp der 1912–1935. Märtha Louises «engleskole» holdt til i første etasje. |
| 10 |  |
Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1895–96. Fire etasjer med dels pusset, dels upusset, gul tegl. Rundt hjørnetårn med høy, kjegleformet hjelm.[2] I nr. 10B holdt Carl Triers bokhandel til i sin tid. Vernet etter PBL.[17][18] |
| 12 |  |
Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) ved Riddervolds plass oppført 1895–96. Fire etasjer med en god del upusset, gul tegl samt noen pussflater. Brukket hjørne med karnapp i tre øverste etasjer.[19][2] Listeført.[20] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Riddervolds gate 2 (Arkitekturhistorie.no)
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Riddervolds gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 464. ISBN 978-82-573-1760-7.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Ole Daniel Bruun (1999). «545: Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103-104. ISBN 82-573-0948-6.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Marmorgården, Riddervolds gate 3 (Arkitekturhistorie.no)
- ↑ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 80. ISBN 82-00-21075-8.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ 8,0 8,1 Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Riddervolds gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848–1896) (Arkitekturhistorie.no)
- ↑ (no) «Riddervolds gate 5B og Oscars gate 56». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Riddervolds gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
- ↑ (no) «Riddervolds gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 10, Meltzers gate 7 og Oscars gate 61, 63 og 65». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Riddervolds gate 10B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Riddervolds gate 12 (Arkitekturhistorie.no)
- ↑ (no) «Riddervolds gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- Listeførte bygninger på kartet
Autoritetsdata