Høykommisjonen for det vestlige Stillehavet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
[[Underhuset (Storbritannia)|Parlamentet]] i [[London]] godkjente i 1875 etableringen av et [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissariat]] for det vestlige Stillehavet, et vedtak som ble iverksatt med etablering i 1877. Hensikten var å bremse anneksjon av ytterligere områder, men opprettelsen av høykommissariatet fikk motsatt effekt.<ref>McIntyre, W. David: ''Commonwealth of Nations. Origins and Impact, 1869-1971'', Minneapolis: University of Minnesota Press, 1977, s. 148.</ref>
[[Underhuset (Storbritannia)|Parlamentet]] i [[London]] godkjente i 1875 etableringen av et [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissariat]] for det vestlige Stillehavet, et vedtak som ble iverksatt med etablering i 1877. Hensikten var å bremse anneksjon av ytterligere områder, men opprettelsen av høykommissariatet fikk motsatt effekt.<ref>McIntyre, W. David: ''Commonwealth of Nations. Origins and Impact, 1869-1971'', Minneapolis: University of Minnesota Press, 1977, s. 148.</ref>


Høykommisjonen ble opprettet i 1877 for å [[Ekstraterritoriell status|utøve myndighet]] over briter som befant seg på øyene i det sørvestlige Stillehavet, men utenfor områder der britene på det tidspunkt formelt hadde kolonier.<ref name="usp">[http://www.usp.ac.fj/index.php?id=14026 «Western Pacific High Commission (Gilbert & Ellice Islands, New Hebrides, Solomon Islands, Tonga)»], University of the South Pacific. Emalus Campus.</ref> Bakgrunnen var rivaliserende nasjonale og kommersielle interesser og lovløse tilstander.<ref>Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 240f.</ref>
Høykommisjonen ble opprettet i 1877 for å [[Ekstraterritoriell status|utøve myndighet]] over briter som befant seg på øyene i det sørvestlige Stillehavet, men utenfor områder der britene på det tidspunkt formelt hadde kolonier.<ref name="usp">[http://www.usp.ac.fj/index.php?id=14026 «Western Pacific High Commission (Gilbert & Ellice Islands, New Hebrides, Solomon Islands, Tonga)»] {{Wayback|url=http://www.usp.ac.fj/index.php?id=14026 |date=20140512222845 }}, University of the South Pacific. Emalus Campus.</ref> Bakgrunnen var rivaliserende nasjonale og kommersielle interesser og lovløse tilstander.<ref>Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 240f.</ref>


Gradvis ble høykommisjonen omvandlet til en koloniadministrasjon, som i 1900 omfattet [[Salomonøyene]], [[Gilbert og Elliceøyene]], [[Pitcairnøyene|Pitcairn]], [[Tonga]] og [[Ny-Hebridene]].<ref name="usp"/> Fra 1877 til 1952 holdt høykommissæren til på [[Fiji]] og [[guvernør]]en på Fiji var samtidig også høykommissær for det vestlige Stillehavet. De to embetene ble i 1952 skilt, og høykommissariatet flyttet til [[Honiara]] på Salomonøyene.<ref name="usp"/>
Gradvis ble høykommisjonen omvandlet til en koloniadministrasjon, som i 1900 omfattet [[Salomonøyene]], [[Gilbert og Elliceøyene]], [[Pitcairnøyene|Pitcairn]], [[Tonga]] og [[Ny-Hebridene]].<ref name="usp"/> Fra 1877 til 1952 holdt høykommissæren til på [[Fiji]] og [[guvernør]]en på Fiji var samtidig også høykommissær for det vestlige Stillehavet. De to embetene ble i 1952 skilt, og høykommissariatet flyttet til [[Honiara]] på Salomonøyene.<ref name="usp"/>

Siste sideversjon per 4. des. 2024 kl. 05:59

Høykommisjonen for det vestlige Stillehavet var en britisk koloniadministrasjon for områdene som utgjorde de britiske territoriene i det vestlige Stillehavet. Den ivaretok overoppsynet med områder som hadde forskjellig status. Noen var kolonier, andre protektorater.

Parlamentet i London godkjente i 1875 etableringen av et høykommissariat for det vestlige Stillehavet, et vedtak som ble iverksatt med etablering i 1877. Hensikten var å bremse anneksjon av ytterligere områder, men opprettelsen av høykommissariatet fikk motsatt effekt.[1]

Høykommisjonen ble opprettet i 1877 for å utøve myndighet over briter som befant seg på øyene i det sørvestlige Stillehavet, men utenfor områder der britene på det tidspunkt formelt hadde kolonier.[2] Bakgrunnen var rivaliserende nasjonale og kommersielle interesser og lovløse tilstander.[3]

Gradvis ble høykommisjonen omvandlet til en koloniadministrasjon, som i 1900 omfattet Salomonøyene, Gilbert og Elliceøyene, Pitcairn, Tonga og Ny-Hebridene.[2] Fra 1877 til 1952 holdt høykommissæren til på Fiji og guvernøren på Fiji var samtidig også høykommissær for det vestlige Stillehavet. De to embetene ble i 1952 skilt, og høykommissariatet flyttet til Honiara på Salomonøyene.[2]

Tuvalu, Salomonøyene, Kiribati og Vanuatu ble selvstendige stater i årene 1978 til 1980, og høykommisjonen virksomhet endte.[4] Høykommisjonens virksomhet opphørte i 1978.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ McIntyre, W. David: Commonwealth of Nations. Origins and Impact, 1869-1971, Minneapolis: University of Minnesota Press, 1977, s. 148.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 «Western Pacific High Commission (Gilbert & Ellice Islands, New Hebrides, Solomon Islands, Tonga)» Arkivert 12. mai 2014 hos Wayback Machine., University of the South Pacific. Emalus Campus.
  3. ↑ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 240f.
  4. ↑ McIntyre, W. David: Winding up the British Empire in the Pacific Islands, Oxford: Oxford University Press, 2014, s. 174.
  5. ↑ Guide to the Western Pacific Archives, Special Collections, The University of Auckland Library.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Høykommisjonen_for_det_vestlige_Stillehavet&oldid=356221»