Det største spillet (film): Forskjell mellom sideversjoner
m (General fixes, typos fixed: ... → – (15) using AWB) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 21. nov. 2024 kl. 13:31
| Det største spillet | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama, krig | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 127 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Aldersgrense | 16 år (12 år etter klipping) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Knut Bohwim | ||
| Manusforfatter | Sigurd Evensmo (manus) Per Hansson (bok) | ||
| Musikk | Egil Monn-Iversen | ||
| Sjeffotograf | Mattis Mathiesen | ||
| Klipp | Edith Toreg | ||
| Prod.selskap | Team-Film | ||
Det største spillet er en norsk krigs- og dramafilm fra 1967, regissert av Knut Bohwim. Filmen er basert på en bok av Per Hansson ved samme navn. Premieren fant sted 2. juledag 1967, på kinoer i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand S, Drammen, Porsgrunn, Ålesund, Narvik og Flekkefjord.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
Filmen handler om sørlendingen Gunvald Tomstad og hans dramatiske opplevelser da han under okkupasjonen måtte ta på seg en byrde som ingen kunne bære uten å bli merket for livet, hvis de i det hele tatt fikk overleve. Ingen spesialister hadde lært den unge Gunvald opp i å mestre det største spillet. Han var amatør i verdens farligste yrke, men kanskje må man i verdens krigshistorie lete lenge for å finne et menneske, som i måneder og år gjennomførte et vellykket dobbeltspill under så grenseløst vanskelige og farlige omstendigheter.
Medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Gard Øyen – Gunvald Tomstad
- Carl Henrik Størmer – Haugen
- Sverre Anker Ousdal – Arne Nord
- Alf Hallgren – Torjus
- Gunnar Eide – Victor Arnesen
- Atle Merton – Terjesen
- Else Heiberg – Fru Tomstad
- Veslemøy Haslund – Esther
- Wenche Sandnæs – Fie
- Ragnhild Michelsen – Fru Nord
- Sverre Sand – NS-lederen
- Andreas Hauge – Løytnant Bryn
- Bernt Erik Larssen – Peileoffiseren
- Pål Pande-Rolfsen – Pål
- Jakob Margido Esp – Ragnar
Mer om filmen[rediger | rediger kilde]
Filmen hadde originalmusikk komponert av Egil Monn Iversen.[1] Musikken ble fremført av Kringkastingsorkesteret under Øivind Berghs ledelse.[1]
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Den fikk terningkast fire av VG. «En film som riktignok mangler den direkte appell, men som likevel er en fremragende rekonstruksjon av kontraspionen Tomstads innsats under krigen», skrev anmelderen.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «De norske filmene 1967». Film & kino. 1968 Nr. 10. Oslo: Kommunale kinematografers landsforbund. 1968.
- ↑ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016196801033YlE9p2ldzik4i8S2E3zW8Ed100201010m0r&x=e35facdf8115f86b0b3742eca26bd67e
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata