Solveig Christov: Forskjell mellom sideversjoner
m (Klargjør; er dette hennes fødselsnavn, juridiske navn, gift navn?) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 4. nov. 2024 kl. 10:29
| Solveig Christov | |||
|---|---|---|---|
 Solveig Christov i 1962 | |||
| Født | Drammen | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Solveig Christov, egentlig Solveig Christophersen Grieg[klargjør] (født 29. oktober 1918, død 16. mai 1984) var en norsk forfatter.
Hun debuterte i 1949 med Det blomstrer langs blindveien, og skrev i alt 16 bøker. De fleste bøkene var romaner, tre var skuespill to var novellesamlinger, og hennes siste bok – Reisen for lenge siden (1979) – var en reiseskildring.
Som flere andre forfattere fra etterkrigsgenerasjonen var hun opptatt av spørsmål om skyld, ansvar og valg[1], knyttet til krigens erfaringer og i forhold til den kalde krigen. Et annet sentralt motiv i forfatterskapet er menneskenes kjærlighetsevne og kjærlighetslengsel. Flere av hennes bøker kan karakteriseres som grupperomaner, hvor en gruppe personer er plassert i samme miljø: En cafe i Den blomstrer langs blindveien, et pensjonat i Paris i Under vintermånen (1954), i en bygård i På veiene til og fra (1951) eller på en gård en sommer i Korsvei i jungelen (1959).
Hun var i sitt andre ekteskap gift med Gyldendals direktør Harald Grieg.
Bokklubben skapte fornyet interesse for hennes forfatterskap ved gjenutgivelsen av Syv dager og netter i 1991 og Korsvei i jungelen i 1994. Per Thomas Andersen har skrevet et essay om Korsvei i jungelen; og det er skrevet fire hovedoppgaver ved Universitetet i Oslo om hennes forfatterskap.[2]
Hørespill[3][rediger | rediger kilde]
- Valgets brodd (1957, ikke bevart)
- To gitarer (produsert 1956, reprise 1957)
- Før landing (produsert 1958, reprise 1959)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Kilde til tematikk i forfatterskapet er Irene Engelstads etterord til bokklubbutgavene.
- ↑ Databasen Littforsk
- ↑ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 205