Hanns Oberlindober

Hanns Oberlindober

På første rad f.v. Hanns Oberlindober, Fedor von Bock, Erhard Milch, Heinrich Himmler, Karl Dönitz, Wilhelm Keitel, Hermann Göring og Adolf Hitler under en minnemarkering i Berlin 21. mars 1943.

Hanns Oberlindober (født 5. mars 1896 i München i Tyskland, død 6. april 1949 i Warszawa) var en tysk nasjonalsosialist og leder for NSDAPs arbeid overfor krigsofre fra første verdenskrig.

Liv og virke

Oberlindober utdannet seg ved det humanistiske gymnas i Berlin-Friedenau. I 1914 – 1918 deltok han i første verdenskrig og ble dekorert med Jernkorset av 1. og 2. klasse. Han ble medlem av det tyske nazipartiet i 1922. Fra 1924 til 1929 representerte han partiet i bystyret i Straubing – tidvis som leder for NSDAP-gruppen. I den paramilitære Sturmabteilung nådde han graden som Gruppenführer (general). I 1930 ga han ut tidsskriftet Der Dank des Vaterlands heraus. Den viktigste rollen i denne perioden var imidlertid ledelsen av kontoret for krigsofre i NSDAP. Ved riksdagsvalget i september 1930 ble Oberlindober valgt inn som representant for Breslau.

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ledet han partiets velferdsorganisasjon for ofre fra første verdenskrig (NS-Kriegsopferversorgung). Han arbeidet også som rådgiver for riksarbeidsministeren og skrev også en rekke propagandaskrifter.

Etter andre verdenskrig satt Oberlindober i amerikansk krigsfangeleir. I 1948 ble han overført til Polen hvor han døde i 1949 på et sykehus i Warszawa.

Eksterne lenker

• German propaganda archive: Oberlindober: The "Decent" Jew Arkivert 21. november 2013 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata