Rasmus Nyerup: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


* [[1778]] ansatt ved [[Det Kongelige Bibliotek]]
* [[1778]] ansatt ved [[Det Kongelige Bibliotek]]
* [[1796]] ansatt ved [[Københavns Universitetsbibliotek]] og fra [[1803]] utnevnt som leder av dette.
* [[1796]] ansatt ved [[Københavns Universitetsbibliotek]] og fra [[1803]] utnevnt som leder av dette.

* I perioden [[1790]]–[[1797]] var han redaktør av det litterærkritiske tidsskriftet ''[[Lærde efterretninger|Kiøbenhavnske lærde Efterretninger]]''.
* I perioden [[1790]]–[[1797]] var han redaktør av det litterærkritiske tidsskriftet ''[[Lærde efterretninger|Kiøbenhavnske lærde Efterretninger]]''.
⚫
* Professor i [[litteraturhistorie]] ved [[Københavns Universitet]] i [[1796]].

⚫
* Professor i [[litteraturhistorie]] ved [[Københavns Universitet]] i [[1796]].


I perioden [[1807]]–[[1813]] var Nyerup sekretær i den kgl. ''Kommission for Oldsagers bevaring'', senere kalt [[Oldsagskommissionen]]. Kommisjonen hadde som oppgave å sikre bevaringen av de viktigste oldtidsminnene og ta vare på de arkeologiske funn. Initiativet til kommisjonen var tatt av Nyerup.
I perioden [[1807]]–[[1813]] var Nyerup sekretær i den kgl. ''Kommission for Oldsagers bevaring'', senere kalt [[Oldsagskommissionen]]. Kommisjonen hadde som oppgave å sikre bevaringen av de viktigste oldtidsminnene og ta vare på de arkeologiske funn. Initiativet til kommisjonen var tatt av Nyerup.
Linje 17: Linje 15:
== Utgivelser ==
== Utgivelser ==
[[Fil:Kjøbenhavns Beskrivelse.jpg|thumb|right|Rasmus Nyerups ''Kjøbenhavns Beskrivelse'' fra 1800.]]
[[Fil:Kjøbenhavns Beskrivelse.jpg|thumb|right|Rasmus Nyerups ''Kjøbenhavns Beskrivelse'' fra 1800.]]
Sammen med [[Knud Lyne Rahbek]] var Nyerup en foregangsmann i systematiseringen av den danske [[litteraturhistorie]]n. Nyerup skrev og utga en del historiske, litteraturhistoriske og kulturhistoriske verker, blant annet den første samlede fremstilling av [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]s regjering i ([[1817]]) og en biografi i to bind om [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i ([[1816]]).
Sammen med [[Knud Lyne Rahbek]] var Nyerup en foregangsmann i systematiseringen av den danske [[litteraturhistorie]]n. Nyerup skrev og utga en del historiske, litteraturhistoriske og kulturhistoriske verker, blant annet den første samlede fremstilling av [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]s regjering i ([[1817]]) og en biografi i to bind om [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i ([[1816]]).


I tillegg til dette sto han også for samlingen og utgivelsen av etterlatte skrifter av mange av de eldre danske litteratene, særlig historikerne fra [[1700-tallet]] som Peter Frederik Suhm, [[Jacob Langebek]] og [[Bolle Willum Luxdorph]].
I tillegg til dette sto han også for samlingen og utgivelsen av etterlatte skrifter av mange av de eldre danske litteratene, særlig historikerne fra [[1700-tallet]] som Peter Frederik Suhm, [[Jacob Langebek]] og [[Bolle Willum Luxdorph]].


Sammen med Rahbek og [[Werner Hans Frederik Abrahamson]] sto Nyerup også for utgaven av folkeviser fra middelalderen i fire bind (''Udvalgte Danske Viser fra Middelalderen'', [[1812]]–[[1814]]). Dette verket var en fortsettelse av en interesse han hadde hatt siden ungdommen, hvor han blant annet ga ut en samling ''Levninger af Middel-Alderens Digtekunst'' [[1780]].
Sammen med Rahbek og [[Werner Hans Frederik Abrahamson]] sto Nyerup også for utgaven av folkeviser fra middelalderen i fire bind (''Udvalgte Danske Viser fra Middelalderen'', [[1812]]–[[1814]]). Dette verket var en fortsettelse av en interesse han hadde hatt siden ungdommen, hvor han blant annet ga ut en samling ''Levninger af Middel-Alderens Digtekunst'' [[1780]].


Han arbeidet inngående med [[Peder Syv]] og gamle danske ordspråk (''Peder Syvs kjernefulde ordsprog'', [[1807]] og ''Peder Lolles Samling af danske og latinske Ordsprog'', [[1828]]).
Han arbeidet inngående med [[Peder Syv]] og gamle danske ordspråk (''Peder Syvs kjernefulde ordsprog'', [[1807]] og ''Peder Lolles Samling af danske og latinske Ordsprog'', [[1828]]).


Den nordiske oldtidslitteraturen ble også behandlet av Nyerup i flere utgivelser (''Edda eller Skandinavernes hedenske Gudelære'', [[1808]]), og sammen med språkforskeren [[Rasmus Rask]] utkom en samling sagaer ''Ragnar Lodbroks Saga, Krakemaal, Fortælling om Norna Gest, og Brudstykke om dansk-norske Konger, efter islandske Haandskrifter'', [[1822]].
Den nordiske oldtidslitteraturen ble også behandlet av Nyerup i flere utgivelser (''Edda eller Skandinavernes hedenske Gudelære'', [[1808]]), og sammen med språkforskeren [[Rasmus Rask]] utkom en samling sagaer ''Ragnar Lodbroks Saga, Krakemaal, Fortælling om Norna Gest, og Brudstykke om dansk-norske Konger, efter islandske Haandskrifter'', [[1822]].
Linje 44: Linje 42:
* [http://books.google.com/books?q=+inauthor:%22+Rasmus+Nyerup%22&lr=&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES&source=gbs_authrefine_t Rasmus Nyerups verker på Google Books]
* [http://books.google.com/books?q=+inauthor:%22+Rasmus+Nyerup%22&lr=&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES&source=gbs_authrefine_t Rasmus Nyerups verker på Google Books]
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark|Litteratur}}
{{Portal|Danmark}}


{{STANDARDSORTERING:Nyerup, Rasmus}}
{{STANDARDSORTERING:Nyerup, Rasmus}}
Linje 51: Linje 49:
[[Kategori:Danske litteraturvitere]]
[[Kategori:Danske litteraturvitere]]
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]

Siste sideversjon per 23. okt. 2024 kl. 22:09

Rasmus Nyerup
BeskjeftigelseLitteraturhistoriker, språkforsker og bibliotekar

Rasmus Nyerup (født 12. mars 1759 landsbyen Nyrup ved Glamsbjerg på Fyn, død 28. juni 1829 i København) var en dansk litteraturhistoriker, språkforsker og bibliotekar.

Virke[rediger | rediger kilde]

Etter endt studentereksamen ved Odense Lærde Skole studerte Nyerup filologi og teologi og tok eksamen i hhv. 1779 og 1780. Kort tid etter ble han ansatt som bibliotekar hos boksamleren Peter Frederik Suhm. Suhm hadde et omfattende bibliotek med blant annet 1700-tallets danske historikeres papirer.

I perioden 1807–1813 var Nyerup sekretær i den kgl. Kommission for Oldsagers bevaring, senere kalt Oldsagskommissionen. Kommisjonen hadde som oppgave å sikre bevaringen av de viktigste oldtidsminnene og ta vare på de arkeologiske funn. Initiativet til kommisjonen var tatt av Nyerup. Via dette embete var han med på å stifte Nationalmuseet.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Rasmus Nyerups Kjøbenhavns Beskrivelse fra 1800.

Sammen med Knud Lyne Rahbek var Nyerup en foregangsmann i systematiseringen av den danske litteraturhistorien. Nyerup skrev og utga en del historiske, litteraturhistoriske og kulturhistoriske verker, blant annet den første samlede fremstilling av Frederik IIIs regjering i (1817) og en biografi i to bind om Christian IV i (1816).

I tillegg til dette sto han også for samlingen og utgivelsen av etterlatte skrifter av mange av de eldre danske litteratene, særlig historikerne fra 1700-tallet som Peter Frederik Suhm, Jacob Langebek og Bolle Willum Luxdorph.

Sammen med Rahbek og Werner Hans Frederik Abrahamson sto Nyerup også for utgaven av folkeviser fra middelalderen i fire bind (Udvalgte Danske Viser fra Middelalderen, 1812–1814). Dette verket var en fortsettelse av en interesse han hadde hatt siden ungdommen, hvor han blant annet ga ut en samling Levninger af Middel-Alderens Digtekunst 1780.

Han arbeidet inngående med Peder Syv og gamle danske ordspråk (Peder Syvs kjernefulde ordsprog, 1807 og Peder Lolles Samling af danske og latinske Ordsprog, 1828).

Den nordiske oldtidslitteraturen ble også behandlet av Nyerup i flere utgivelser (Edda eller Skandinavernes hedenske Gudelære, 1808), og sammen med språkforskeren Rasmus Rask utkom en samling sagaer Ragnar Lodbroks Saga, Krakemaal, Fortælling om Norna Gest, og Brudstykke om dansk-norske Konger, efter islandske Haandskrifter, 1822.

Mest kjent er nok hans Kjøbenhavns beskrivelse fra (1800). Her ga han en utførlig beskrivelse av hovedstadens utseende etter brannene i 1794 og 1795, men før Københavns bombardement i 1807. Almindeligt Litteraturlexikon for Danmark, Norge, og Island i to bind (1818–1819) er også kjent. Men hans rolle, sammen med Knud Lyne Rahbek, som en av grunnleggerne av dansk litteraturhistorie i forbindelse med utgivelsen av Bidrag til den danske Digtekunsts Historie (1800–1808) er også et av hans viktigste bidrag til litteraturen. De to holdt forelesninger på Københavns Universitet om den danske litteraturhistorien og verket var det trykte resultatet av dette.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bruhns, Svend, : Bibliografiens historie i Danmark, 1700- og 1800-tallet, Aalborg Universitetsforlag, 2004. ISBN 87-7307-681-3.
  • Conrad, Flemming: Rahbek og Nyerup : bidrag til den danske litteraturhistorieskrivnings historie, Museum Tusculanum, 1979. ISBN
  • Koudal, Jens Henrik: Rasmus Nyerups visearbejde og folkeviseindsamlingen 1809-21. Fra Musik og forskning 8, København. 1982.
  • Ström, C.L.: Professor og Ridder Rasmus Nyerups Levnetslöb, beskrevet af ham selv. Efter hans Død udgivet med tilhørende Bilag. København. 1829. Finnes på Google Books.
  • Sophus Birket-Smith (udg.), Til belysning af litterære personer og forhold i slutningen af det 18de Aarhundrede, 1884. Indeholder mange breve til og fra Rasmus Nyerup. Finnes på Internet Archive.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Rasmus_Nyerup&oldid=304652»