Rachel Grepp: Forskjell mellom sideversjoner
(Hun overlevde fire av sine fem barn.) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Rachel Catharina Helland Grepp''' ( |
'''Rachel Catharina Helland Grepp''' ([[1879]]–[[1961]]) var en norsk [[journalist]] og [[politiker]], kjent fra kvinnekampen.<ref>{{Store norske leksikon|Rachel_Catharina_Helland_Grepp}}</ref> |
||
== Liv og virke == |
|||
Hun var datter av [[skipsreder]] Peter Helland (1847–1935) og Marie Elise Wiesener (1847–1935). Faren var fetter av [[Amund Helland]]. Etter [[examen artium]] 1899 studerte hun [[filosofi]] i [[København]] og [[fransk]] i [[Paris]] og tok kurs i [[pedagogikk]] ved [[universitetet i Oslo]] 1902. Hun virket som lærervikar før hun i 1904 giftet seg med politikeren [[Kyrre Grepp]] og fikk fem barn, deriblant skuespiller [[Ole Grepp]] ( |
Hun var datter av [[skipsreder]] Peter Helland (1847–1935) og Marie Elise Wiesener (1847–1935). Faren var fetter av [[Amund Helland]]. Etter [[examen artium]] 1899 studerte hun [[filosofi]] i [[København]] og [[fransk]] i [[Paris]] og tok kurs i [[pedagogikk]] ved [[universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] (dagens Universitetet i Oslo) i 1902. Hun virket som lærervikar før hun i 1904 giftet seg med politikeren [[Kyrre Grepp]], og fikk fem barn, deriblant skuespiller [[Ole Grepp]] (1914–1976), journalisten [[Gerda Grepp]] (1907–1940) og politikeren [[Asle Grepp]] (1919–1945). |
||
På [[Komintern]]s 4. kongress i [[Moskva]] i 1922 holdt hun tale til |
På [[Komintern]]s 4. kongress i [[Moskva]] i 1922 holdt hun tale til {{formatnum:4000}} [[delegat]]er fra hele verden, deriblant [[Lenin]] og [[Trotskij]]. Samme året ble hun enke, da Kyrre døde av [[tuberkulose]]. Også fire av sine barn overlevde hun. Tre av dem døde av tuberkulose, også det ene barnebarnet, ett av to hun som eldre kvinne måtte ta til seg, da datteren Gerda i 1940 døde av sykdommen. Samme år satt Grepp fengslet i to måneder da hun kom i konflikt med [[den tyske okkupasjonen|den tyske okkupasjonsmakten]].<ref>[https://www.ba.no/bergenser-ble-oslos-fremste-kvinne/o/5-8-1904784 Finn Bjørn Tønder: «Bergenser ble Oslos fremste kvinne»,] ''[[Bergensavisen]]'' 23. mai 2022</ref> |
||
I tiden frem til mannens bortgang i 1922, skrev hun for hans ''[[Vor Tid]]'' og for ''[[Arbeiderkvinnen]]''. I perioden 1922–49 skrev hun for ''[[Arbeiderbladet]]'' og satt i samme periode i [[Oslo Bystyre]] for [[Arbeiderpartiet]], innvalgt i [[formannskapet]] 1935 og vararepresentant til [[Stortinget]] |
I tiden frem til mannens bortgang i 1922, skrev hun for hans ''[[Vor Tid]]'' og for ''[[Arbeiderkvinnen]]''. I perioden 1922–49 skrev hun for ''[[Arbeiderbladet]]'' og satt i samme periode i [[Oslo Bystyre]] for [[Arbeiderpartiet]], innvalgt i [[formannskapet]] 1935 og vararepresentant til [[Stortinget]] 1928–1936.<ref>''Rachel Helland Grepp 75 år'' i [[VG]] (5.3.1954)</ref> En kort periode med i [[Mot Dag]]. For [[Norsk Film A/S]] satt hun i styret fra 1935, og hun var medlem og formann i styret for [[Oslo Kino]]. Hun satt i representantskapet for [[Oslo Filharmoniske Orkester]], [[Nationaltheatret]] og [[Folketeatret (1952–1959)|Folketeatret]]. Hun hadde også mange av andre verv. Hun ga i 1967 [[posthum]]t navn til [[Rachel Grepp Heimen Familiesenter]] (nedlagt 2012). |
||
Oslos [[ordfører]] [[Rolf Stranger]] kalte Grepp «Oslos fremste kvinne» da han tildelte henne den første [[St. Hallvard-medaljen]] i 1956, for hver gang hun stilte til valg for [[Arbeiderpartiet]], fikk hun ved [[kumulasjon]] flest stemmer av alle som stilte til valg i Oslo. På Arbeiderpartiets liste over de viktigste personer i partiets historie, står to kvinner oppført: [[Gro Harlem Brundtland]] og Rachel Grepp. Da [[Einar Gerhardsen]] overrakte henne ''Arbeiderbladets'' gullnål, var det med ordene: « |
Oslos [[ordfører]] [[Rolf Stranger]] kalte Grepp «Oslos fremste kvinne» da han tildelte henne den første [[St. Hallvard-medaljen]] i 1956, for hver gang hun stilte til valg for [[Arbeiderpartiet]], fikk hun ved [[kumulasjon]] flest stemmer av alle som stilte til valg i Oslo. På Arbeiderpartiets liste over de viktigste personer i partiets historie, står to kvinner oppført: [[Gro Harlem Brundtland]] og Rachel Grepp. Da [[Einar Gerhardsen]] overrakte henne ''Arbeiderbladets'' gullnål, var det med ordene: «Du er ett av de få mennesker som har den egenskap at de bare ved sin tilstedeværelse er med på å høyne nivået.»<ref>[https://www.ba.no/bergenser-ble-oslos-fremste-kvinne/o/5-8-1904784 Finn Bjørn Tønder: «Bergenser ble Oslos fremste kvinne», ''Bergensavisen'' 23. mai 2022]</ref> |
||
== Premier == |
== Premier == |
||
Siste sideversjon per 22. okt. 2024 kl. 19:54
| Rachel Grepp |
|---|
Rachel Catharina Helland Grepp (1879–1961) var en norsk journalist og politiker, kjent fra kvinnekampen.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av skipsreder Peter Helland (1847–1935) og Marie Elise Wiesener (1847–1935). Faren var fetter av Amund Helland. Etter examen artium 1899 studerte hun filosofi i København og fransk i Paris og tok kurs i pedagogikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo) i 1902. Hun virket som lærervikar før hun i 1904 giftet seg med politikeren Kyrre Grepp, og fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914–1976), journalisten Gerda Grepp (1907–1940) og politikeren Asle Grepp (1919–1945).
På Kominterns 4. kongress i Moskva i 1922 holdt hun tale til 4 000 delegater fra hele verden, deriblant Lenin og Trotskij. Samme året ble hun enke, da Kyrre døde av tuberkulose. Også fire av sine barn overlevde hun. Tre av dem døde av tuberkulose, også det ene barnebarnet, ett av to hun som eldre kvinne måtte ta til seg, da datteren Gerda i 1940 døde av sykdommen. Samme år satt Grepp fengslet i to måneder da hun kom i konflikt med den tyske okkupasjonsmakten.[2]
I tiden frem til mannens bortgang i 1922, skrev hun for hans Vor Tid og for Arbeiderkvinnen. I perioden 1922–49 skrev hun for Arbeiderbladet og satt i samme periode i Oslo Bystyre for Arbeiderpartiet, innvalgt i formannskapet 1935 og vararepresentant til Stortinget 1928–1936.[3] En kort periode med i Mot Dag. For Norsk Film A/S satt hun i styret fra 1935, og hun var medlem og formann i styret for Oslo Kino. Hun satt i representantskapet for Oslo Filharmoniske Orkester, Nationaltheatret og Folketeatret. Hun hadde også mange av andre verv. Hun ga i 1967 posthumt navn til Rachel Grepp Heimen Familiesenter (nedlagt 2012).
Oslos ordfører Rolf Stranger kalte Grepp «Oslos fremste kvinne» da han tildelte henne den første St. Hallvard-medaljen i 1956, for hver gang hun stilte til valg for Arbeiderpartiet, fikk hun ved kumulasjon flest stemmer av alle som stilte til valg i Oslo. På Arbeiderpartiets liste over de viktigste personer i partiets historie, står to kvinner oppført: Gro Harlem Brundtland og Rachel Grepp. Da Einar Gerhardsen overrakte henne Arbeiderbladets gullnål, var det med ordene: «Du er ett av de få mennesker som har den egenskap at de bare ved sin tilstedeværelse er med på å høyne nivået.»[4]
Premier[rediger | rediger kilde]
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- 1956: Den 1. St. Hallvard-medaljen for sitt bidrag til helsestell og kulturliv.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ (no) «Rachel Grepp» i Store norske leksikon
- ↑ Finn Bjørn Tønder: «Bergenser ble Oslos fremste kvinne», Bergensavisen 23. mai 2022
- ↑ Rachel Helland Grepp 75 år i VG (5.3.1954)
- ↑ Finn Bjørn Tønder: «Bergenser ble Oslos fremste kvinne», Bergensavisen 23. mai 2022
- ↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.