Fredrik Monsen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 24: | Linje 24: | ||
| regjering5 = [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold]] |
| regjering5 = [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold]] |
||
}} |
}} |
||
'''Christian Fredrik Monsen''' ( |
'''Christian Fredrik Monsen''' ([[1878]]–[[1954]]) var en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Arbeiderpartiet|AP]]/[[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]). Han var stortingsrepresentant 1922–1949, og var også [[stortingspresident]] 1945–1948 og [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i tre perioder. |
||
==Liv og virke== |
==Liv og virke== |
||
Monsen gikk på [[Hamar lærerskole]], og tok eksamen i |
Monsen gikk på [[Hamar lærerskole]], og tok eksamen i 1898. Han fikk jobb på Hamar folkeskole i 1903, og i 1934 ble han skoleinspektør for [[Hamar]]. Fra 1913 til 1916 var han redaktør for den Hamar-baserte [[Arbeiderparti]]-avisen ''[[Arbeideren (Hamar)|Demokraten]]'', og mellom 1917 og 1919 var han ordfører i byen. I 1922 ble Monsen valgt inn på [[Stortinget]] for [[Arbeiderpartiet]]. |
||
Ved [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|den store partisplittelsen i 1923]] fulgte partiet på Hamar, avisen og Monsen det nye [[Norges Kommunistiske Parti]]. Han var de nærmeste årene igjen aktiv som redaktør i avisen - som nå hadde fått navnet ''Arbeideren''. Han representerte også NKP på Stortinget i årene |
Ved [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|den store partisplittelsen i 1923]] fulgte partiet på Hamar, avisen og Monsen det nye [[Norges Kommunistiske Parti]]. Han var de nærmeste årene igjen aktiv som redaktør i avisen - som nå hadde fått navnet ''Arbeideren''. Han representerte også NKP på Stortinget i årene 1925–1927. |
||
Monsen gikk fra NKP til Arbeiderpartiet i 1927. Han var [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i både [[Christopher Hornsruds regjering]] og [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. I januar 1940 uttrykte han i [[trontale]]debatten en frykt han delte med flere og flere: «''Sterke krefter arbeider for å gjøre de skandinaviske land til en krigsskueplass hvor de store makter kan føre sin kamp på de nøytrale og mindre staters territorium.''» Krigen hadde stått nærmest stille i nesten syv måneder etter [[invasjonen av Polen]], og de allierte diskuterte mange planer vinteren 1939/ |
Monsen gikk fra NKP til Arbeiderpartiet i 1927. Han var [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i både [[Christopher Hornsruds regjering]] og [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. I januar 1940 uttrykte han i [[trontale]]debatten en frykt han delte med flere og flere: «''Sterke krefter arbeider for å gjøre de skandinaviske land til en krigsskueplass hvor de store makter kan føre sin kamp på de nøytrale og mindre staters territorium.''» Krigen hadde stått nærmest stille i nesten syv måneder etter [[invasjonen av Polen]], og de allierte diskuterte mange planer vinteren 1939/1940. Flere gikk ut på å lede tysk aggresjon nordover, og det var en reell frykt for en alliert landgang i vest og nord, og en tysk i sør og øst, med fronter tvers over et Norge forvandlet til en [[slagmark]]. Den norske sendemann [[Erik Colban]] i [[London]] advarte om en planlagt alliert aksjon mot Norge.<ref>[[Bjørn Bjørnsen]]: ''Det utrolige døgnet'' (s. 61-62), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9</ref> |
||
Monsen var [[parlamentarisk leder]] for [[Arbeiderpartiet]]s stortingsgruppe i |
Monsen var [[parlamentarisk leder]] for [[Arbeiderpartiet]]s stortingsgruppe i 1945 og avsluttet sin politiske karrière som [[stortingspresident]] i den første perioden etter krigen. Fredrik Monsen var far til avistegneren [[Randi Monsen]] og redaktøren [[Per Monsen]]. Monsen har fått [[Fredrik Monsens gate]] oppkalt etter seg i Hamar. |
||
{| |
{| |
||
|[[Fil:Nygaardsvold Cabinet.jpg|thumb|300px|left|[[Johan Nygaardsvolds regjering]] presenteres utenfor [[Slottet i Oslo]] [[1935]]. Fra venstre: Finansminister [[Adolf Indrebø]], forsvarsminister Fredrik Monsen, utenriksminister [[Halvdan Koht]], statsminister [[Johan Nygaardsvold]], landbruksminister [[Hans Ystgaard]], handelsminister [[Alfred Martin Madsen]], sosialminister [[Kornelius Bergsvik]], undervisningsminister [[Nils Hjelmtveit]] og justisminister [[Trygve Lie]].]] |
|[[Fil:Nygaardsvold Cabinet.jpg|thumb|300px|left|[[Johan Nygaardsvolds regjering]] presenteres utenfor [[Slottet i Oslo]] [[1935]]. Fra venstre: Finansminister [[Adolf Indrebø]], forsvarsminister Fredrik Monsen, utenriksminister [[Halvdan Koht]], statsminister [[Johan Nygaardsvold]], landbruksminister [[Hans Ystgaard]], handelsminister [[Alfred Martin Madsen]], sosialminister [[Kornelius Bergsvik]], undervisningsminister [[Nils Hjelmtveit]] og justisminister [[Trygve Lie]].]] |
||
Linje 47: | Linje 47: | ||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
<references/> |
<references/> |
||
== Kilder == |
|||
⚫ | |||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Offisielle lenker}} |
* {{Offisielle lenker}} |
||
* {{Politiker}} |
* {{Politiker}} |
||
⚫ | |||
{{Stortingspresidenter etter 1945}} |
{{Stortingspresidenter etter 1945}} |
Siste sideversjon per 21. okt. 2024 kl. 21:01
Fredrik Monsen | |||
---|---|---|---|
Stortingspresident | |||
1945–1949 | |||
Forgjenger | C.J. Hambro | ||
Etterfølger | Gustav Natvig-Pedersen | ||
Stortingsrepresentant | |||
1922–1949 | |||
Valgkrets | Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker | ||
Norges forsvarsminister | |||
28. jan. 1928 - 15. feb. 1928 | |||
Regjering | Hornsrud | ||
Forgjenger | Ingolf Elster Christensen | ||
Etterfølger | Torgeir Anderssen-Rysst | ||
Norges forsvarsminister | |||
20. mar. 1935 - 15. nov. 1935 | |||
Regjering | Nygaardsvold | ||
Forgjenger | Jens Isak Kobro, | ||
Etterfølger | Adolf Indrebø | ||
Norges forsvarsminister | |||
15. aug. 1936 – 22. des. 1939 | |||
Regjering | Nygaardsvold | ||
Forgjenger | Oscar Torp | ||
Etterfølger | Birger Ljungberg |
Christian Fredrik Monsen (1878–1954) var en norsk politiker (AP/NKP). Han var stortingsrepresentant 1922–1949, og var også stortingspresident 1945–1948 og forsvarsminister i tre perioder.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Monsen gikk på Hamar lærerskole, og tok eksamen i 1898. Han fikk jobb på Hamar folkeskole i 1903, og i 1934 ble han skoleinspektør for Hamar. Fra 1913 til 1916 var han redaktør for den Hamar-baserte Arbeiderparti-avisen Demokraten, og mellom 1917 og 1919 var han ordfører i byen. I 1922 ble Monsen valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Ved den store partisplittelsen i 1923 fulgte partiet på Hamar, avisen og Monsen det nye Norges Kommunistiske Parti. Han var de nærmeste årene igjen aktiv som redaktør i avisen - som nå hadde fått navnet Arbeideren. Han representerte også NKP på Stortinget i årene 1925–1927.
Monsen gikk fra NKP til Arbeiderpartiet i 1927. Han var forsvarsminister i både Christopher Hornsruds regjering og Johan Nygaardsvolds regjering. I januar 1940 uttrykte han i trontaledebatten en frykt han delte med flere og flere: «Sterke krefter arbeider for å gjøre de skandinaviske land til en krigsskueplass hvor de store makter kan føre sin kamp på de nøytrale og mindre staters territorium.» Krigen hadde stått nærmest stille i nesten syv måneder etter invasjonen av Polen, og de allierte diskuterte mange planer vinteren 1939/1940. Flere gikk ut på å lede tysk aggresjon nordover, og det var en reell frykt for en alliert landgang i vest og nord, og en tysk i sør og øst, med fronter tvers over et Norge forvandlet til en slagmark. Den norske sendemann Erik Colban i London advarte om en planlagt alliert aksjon mot Norge.[1]
Monsen var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 1945 og avsluttet sin politiske karrière som stortingspresident i den første perioden etter krigen. Fredrik Monsen var far til avistegneren Randi Monsen og redaktøren Per Monsen. Monsen har fått Fredrik Monsens gate oppkalt etter seg i Hamar.
![]() |
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Sannheten om militærvesenet, Oslo 1928
- Avvæbning eller militarisme, Oslo 1930
- Småkårsfolkets linje i gjelds- og skattespørsmålet, Oslo 1931
- Militært vanvidd eller civil fornuft. En redegjørelse for det Norske arbeiderpartis forslag om avskaffelse av militærvesenet og opprettelse av et civilt grenseoppsyn, Oslo 1932
- Quislingsaken. En dokumentasjon og redegjørelse, Oslo 1932
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet (s. 61-62), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Vidar Eng: Fra antimilitarist til forsvarsminister. Fredrik Monsen og 1930-tallet, Oplandske Bokforlag 2018, ISBN 9788275182652
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingspresidenter
- Norske forsvarsministre
- Ap-statsråder
- Norske statsråder 1905–1940
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter fra NKP
- Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker
- Stortingsrepresentanter 1922–1924
- Stortingsrepresentanter 1925–1927
- Stortingsrepresentanter 1928–1930
- Stortingsrepresentanter 1931–1933
- Stortingsrepresentanter 1934–1936
- Stortingsrepresentanter 1937–1945
- Stortingsrepresentanter 1945–1949
- Ap-ordførere i Hedmark
- Ordførere i Hamar
- Norske redaktører
- Personer fra Oslo
- Begravelser på statens bekostning