Sophie Magdalene av Danmark og Norge

Må ikke forveksles med Sofia Magdalena av Danmark.

Sophie Magdalene av Danmark og Norge

Sophie Magdalene (Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach) (født 28. november 1700, død 27. mai 1770 var datter av markgreve Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach, og ble gjennom ekteskap med Christian VI, dronning av Danmark-Norge.

Sophie Magdalene gjorde i sin ungdom hofftjeneste hos en fjern slektnings hustru, dronning Christiane Eberhardine av Sachsen-Polen. Stikk i strid med datidens skikk og bruk fikk den danske kronprinsen tillatelse av sin far, Frederik IV, til å finne sin dronning selv. Under en reise gjennom Europa traff kronprinsen sin kommende hustru i hofftjeneste hos den saksisk-polske dronningen. Sophie Magdalene stammet fra et fattig og barnerikt fyrstehus – hun hadde 13 søsken. I Christian VIs etterlatte skriverier kan man lese at han falt for prinsessens intense religiøsitet, som minnet om hans egen, og det skulle komme til å påvirke hele deres samliv.

Paret giftet seg 7. august 1721, mens Christian fremdeles var kronprins. Bryllupet ble avholdt på slottet Pretzsch i Sachsen.

Familieliv

Dronningens religiøsitet og sterke påvirkning av pietismen kom blant annet til uttrykk da hun i 1737 opprettet Vallø kloster, som fremdeles eksisterer. Dronningen glemte aldri at hun kom fra et fattig fyrstehus, og hun glemte aldri sin familie. Hun fikk flere av sine slektninger til Danmark. Blant annet ble hennes unge søster, enkefyrstinne Sophie Caroline av Ostfriesland (1707–1764), innsatt som abbedisse på Vallø kloster, dronningens to brødre ble danske admiraler, og Sophie Magdalenes mor, markgrevinnen Sofie Kristiane av Kulmbach, kom til Danmark og ble innlosjert på Sorgenfri slott i Kongens Lyngby.

Både Sophie Magdalene og Frederik var menneskesky og lot seg ofte transportere gjennom byen i karet med tildekkede vinduer. De viste seg svært sjelden offentlig.

Tysk ble innført som hoffspråk, og tyskere ble utnevnt til embetsmenn. Sophie Magdalene så med slik forakt på alt dansk at da hun engang besøkte Valløs adelige jomfrukloster, der det stort sett bodde tyske kvinner, utbrøt hun da hun gikk inn på rommet til den danske frøken Rosenkrands: «Es riecht hier so dänisch» (= Her lukter det dansk).

Troskapsordenen

Troskapsordenen

Troskapsordenen, også kalt Ordenen de l'Union parfaite og Ordre de la Fidélité, var en orden innstiftet av Sophie Magdalene 7. august 1732 på elleveårsdagen for bryllupet mellom henne og Christian VI. Dronning Sophie Magdalene var ordensherre. Navnet ordenen fikk, gjenspeiler ekteparets pietisme og tro på det hellige ekteskap. Ved dronningens død i 1770 opphørte ordenen. Troskapsordenen hadde en klasse.

Galleri - Kongeparets bygg

Kongeparet var svært byggelystne, og det ble oppført flere slott, blant annet det første Christiansborg, som erstatning for det mildest talt foreldede Københavns slott, Eremitageslottet, og Sophienberg slott.

• 

  Dronningens vakre slott, Hirschholm slott - stikk fra (1872)

• 

  Vallø slott i 2003. Slottet har ikke forandret seg mye siden Sophie Magdalenes tid.

• 

  Sorgenfri slott sett fra nordvest i 1865. Tegning fra Danske Kirker, Slotte, Herregaarde og Mindesmærker.

• 

  Lille Versailles, Christian VIs vakre Christiansborg

• 

  Eremitageslottet tegnet av Laurids de Thurah og oppført i perioden 1734–36.

Den 6. august 1746, dagen før deres sølvbryllupsdag, døde kongen på Hirschholm slott. Sophie Magdalene overlevde ham som enkedronning i 24 år.

Hun selv levde til hun var nesten 70 år gammel, og er gravlagt i Frederik Vs kapell i Roskilde domkirke.

Litteratur

• Damstrup, Ellen B., Christian 6., Sophie Magdalene og Norgesrejsen 1733 , 1989
• Dehn-Nielsen, Henning, Christian 7. – den gale konge, 2000
• Dehn-Nielsen, Henning, Danmarks Konger og Regenter, 1996
• Langer, Jerk W., Kongehusets sygdomme – fra Gorm den Gamle til dronning Margrethe, 1997
• Nielsen, Kay m.f., Danmarks Konger og Dronninger
• Tillyard, Stella, En Kongelig Affære – Caroline Matilde og hendes søskende, 2007 (original engelsk udgave 2006)
• Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 107–112. ISBN 82-10034-58-8. 

Referanser

Autoritetsdata