Håkon A. Ødegaard: Forskjell mellom sideversjoner
m (Håkon Arnt, i følge Dødsårsakregisteret) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 14. okt. 2024 kl. 05:24
| Håkon A. Ødegaard |
|---|
Håkon Arnt Ødegaard (født 21. september 1913 på Notodden, død 8. juni 1990) var en norsk fagforeningsmann, fra 1973 til 1978 formann i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.
Han ble fagorganisert i 1941 og jobbet på Herøya. Ødegaard var i de første årene etter krigen aktiv og sentral i Norges Kommunistiske Partis lag på bedriften, da NKP hadde stor innflytelse innen Herøya Arbeiderforening.[1]
Han var også sentral i arbeidet med NKPs lokale avis Fridom, senere omdøpt til Telefolkets Fridom, der han satt som redaktør[2] fra 1947 til 1950. Under det bitre Furubotn-oppgjøret i 1949-1950 var dette den eneste NKP-avisen som støttet Furubotnfløyen. Etter Furubotns nederlag i partiet ble hans støttespillere i praksis kastet ut av NKP. Telefolkets Fridom gikk også inn.
På 1950- og begynnelsen av 1960-tallet var Ødegaard derfor partiløs, og befant seg mellom NKP- og AP-fløyene i Herøya-fagforeningen.[3] Mens mange av de andre lokale Furubotn-tilhengerne fant veien tilbake til NKP i løpet av 1950-tallet, var Ødegaard partiløs til han i 1962 gikk inn i Arbeiderpartiet.[4]
Ødegaard var medlem av Norsk kjemisk industriarbeiderforbunds hovedstyre i årene 1945 - 1949, og etter den dramatiske exit fra NKP var det først og fremst fagbevegelsen som ble hans arena. Han var fortsatt aktiv i avdeling 48, Herøya Arbeiderforening, og satt i årene 1958 til 1962 som formann i foreningen.
Han kom også inn i den såkalte Aspengren-komiteen, som fra 1961 utredet forslag om mer bedriftsdemokrati og ansatte-representasjon i bedriftenes styre.[5]
På Kjemisk-landsmøtet i 1962 ble han valgt til forbundets sekretær, - samme året han ble AP-mann. Fra 24. september 1965 var han innvalgt som medlem av forbundsstyret og landsstyret. Fra 8. september 1967 satt han i LOs representantskap, og på landsmøtet i 1968 ble han nestformann i Kjemisk.[6] I 1973 tok han over som formann i forbundet, og i årene 1974 til 1978 møtte han i LO-sekretariatet.[7]
Ødegaard satt i eksekutivkomiteen i Den internasjonale fabrikkarbeiderføderasjonen fra 1975.[8]
Han gikk av med pensjon i 1978.[9]
På Arbeiderpartiets landsmøte i 1990 var Ødegaard en av dem Gro Harlem Brundtland hedret i sin tale over partikamerater som var gått bort.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Cella på Herøya: protokollene fra Herøya bedriftscelle av NKP 1945-1950. Oslo: Fram. 1952.
- ↑ Olsen, Ole Johnny (1984). Makt og motstand: en studie av bedriftsorganisasjon og fagorganisasjon ved Eidanger Saltpeterfabrikker 1945-1970. Bergen. s. 319.
- ↑ Olsen, Ole Johnny (1984). Makt og motstand: en studie av bedriftsorganisasjon og fagorganisasjon ved Eidanger Saltpeterfabrikker 1945-1970. Bergen. s. 226-228.
- ↑ Olsen, Ole Johnny (1984). Makt og motstand: en studie av bedriftsorganisasjon og fagorganisasjon ved Eidanger Saltpeterfabrikker 1945-1970. Bergen. s. 321.
- ↑ Tidens leksikon. Oslo: Tiden. 1975. s. 184. ISBN 8210009206.
- ↑ Bjørgum, Jorunn (1973). Norsk kjemisk industriarbeiderforbund gjennom 50 år: 1923-1973. Oslo. s. 113. ISBN 8299026709.
- ↑ Landsorganisasjonen i Norge, Referat fra den 28. ordinære kongress 1993, side 8
- ↑ Johansen, Tor Are (1960-) (1999). Krafttak: Kjemisk forbund 1973-1998. [Oslo]: Tiden. s. 151. ISBN 8210043196.
- ↑ Arthur Svensson: «Til minne», nekrolog i Aftenposten 13. juni 1990
- ↑ Protokoll over forhandlingene fra DNAs 53. ordinære landsmøte 9.-11. november 1990, side 4